Nyheter - Nordland:

  • I dag kl. 15.57

    Rødt Bodø: Seks personar har meldt seg ut i helga

    Raudt i Bodø mistar ein av to bystyrerepresentantar, skriv Avisa Nordland. I løpet av søndag har seks personar meldt seg ut av partiet. Fylkesleiar i Raudt Nordland, Thina Aarsund, skriv følgande i ei tekstmelding til NRK: – Det er frykteleg trist at ressurspersonar melder seg ut. Utover det har eg per no ingen kommentar. Til Avisa Nordland seier Astri Dankertsen, bystyrerepresentant og tidlegare leiar for Raudt Bodø, dette om årsaka til at ho gir seg: – Det skuldast det vedvarande samarbeidsklimaet i Bodø og Nordland, det har tatt veldig mykje tid og energi det siste året. Ein kjem til eit punkt der ein kjenner at ein ikkje orkar meir. Dei andre som har gitt seg i partiet er Linn Stemland, Tore Dolg Stemland, Elisabeth Steen, Emilie Brandshaug og Monica Tangen.

  • I dag kl. 13.53

    Nye sikkerhetskrav for busser trer i kraft i dag

    Fra 1. oktober er det innført krav om forsterket konstruksjon i front av bussen. Sikkerhetsgrepet vil blant annet gi sjåfører økt beskyttelse. – Jeg er glad for at de nye kravene til økt kollisjonssikring i buss nå trer i kraft. Det er et viktig første skritt i arbeidet for å sikre bussjåførene våre bedre, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Endringen vil også sikre at bussene er bedre beskyttet mot å bli deformert i en frontkollisjon. De nye sikkerhetskravene følger opp tilråding fra Statens havarikommisjon om å heve kollisjonssikkerheten. Kravene som nå er innført i Norge går enda lenger enn EU-reglene og kravene som stilles av FN. – Målet er at en forsterket frontkonstruksjon skal kunne bli internasjonal standard. Vi har tatt opp problemstillingen med EUs høynivågruppe for trafikksikkerhet, og vi følger opp dette initiativet, sier Nygård. (©NTB)

  • I dag kl. 11.59

    Høyeste dødstall i trafikken på ti år i september

    19 personer døde i septembertrafikken i år. Ikke siden 2013 har det vært like mange drepte i den første høstmåneden. Totalt er 100 personer omkommet i trafikken så langt i år. Det er elleve flere enn på samme tid i fjor, viser foreløpige tall fra Statens vegvesen. – Dette er femte måned på rad der vi ser høye dødstall i trafikken, sier leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes, i en pressemelding. – 100 omkomne på starten av høsten er altfor mange, sier hun. Elleve personer har omkommet i MC-ulykker de siste to månedene. Det er hver tredje omkomne. Mange av ulykkene er utforkjøringsulykker uten andre involverte, men det er også noen møteulykker og velt. Det er også flere møteulykker og flere omkomne i personbiler i år, og oftere enn vanlig skjer ulykkene på Europa- og riksveier. Mange av de omkomne er både helt unge (16 -24 år) og middelaldrende (44-64). En mer uvanlig utvikling er de mange ulykkene med flere omkomne. De tre siste månedene har det vært sju ulykker med flere drepte i hver. – De mange dødsulykkene med unge, og særlig at de omkommer flere i samme ulykke, bekymrer oss. Det blir derfor viktig å øke innsatsen mot denne aldersgruppen, sier Ranes. I Nordland har elleve personer så langt mistet livet på veiene i 2023. (©NTB)

  • I dag kl. 9.10

    Trafikkulykke på Engeløya

    Et kjøretøy med tre menn kjørte i natt av veien og ut på et jorde på Engeløya i Steigen. Politiet i Nordland meldte om hendelsen klokka 05:44 på X. En person skal være moderat skadet og ble hentet av Sarqueen til sykehus. De to andre ble sjekket av ambulanse på stedet. Det var ingen andre kjøretøy involvert.

  • Lørdag 30. september kl. 19.54

    Trafikkulykke i Vestvågøy

    Naudetatane rykker ut etter å ha fått melding om ei trafikkulykke i Vestvågøy ved Storfjord, på Hagskarvegen. Det melder politiet. Eitt køyretøy er involvert og har køyrt av vegen. Føraren er vaken og bevisst, og ute av køyretøyet.

  • Lørdag 30. september kl. 18.27

    Forskere skal undersøke om nye militære sonarer påvirker atferden til hval

    En ny type sonarer som mange nasjoner vurderer å ta i bruk, skal testes av Forsvarets forskningsinstiutt for å se om de påvirker hvalers atferd. Forsøkene skal pågå fra fredag 6. oktober til 1. november rundt Fugløybanken, der det i denne perioden er samlet spekkhoggere og knølhval som beiter på sild, opplyser FFI i en pressemelding. – De nye sonarene har lavere lydnivå, men lydpulsene har lengre varighet enn konvensjonelle sonarer. Det er viktig å teste hvordan hvalen reagerer på disse over tid, sier forsker Petter Kvadsheim. Han forteller at forskernes hypotese er at de nye sonarene har mindre skadepotensial fordi de har lavere lydtrykk. Samtidig kan det kanskje forstyrre hvalen mer siden signalet varer lengre. Under testene skal forskerne bruke småbåter for å feste sensorer på hvalene med sugekopp. Sensorene registrerer lyd som dyret selv lager, lydene de eventuelt utsettes for, dykkeadferd, svømmehastighet og hvor de vandrer. Slik kan de kartlegge hvordan hvaler reagerer på sonarpulser. Sugekoppene er programmert til å falle av etter 24 timer. I sommer ble et vågehvalprosjekt midlertidig stanset etter at en vågehval druknet etter anlegget ble skadet under uvær i sommer. (©NTB)

  • Lørdag 30. september kl. 16.23

    Laveste sildebestand på 36 år

    Neste år anslås det at sildebestanden vil være den laveste siden 1988. Det fremgår av nye kvoteråd det internasjonale havforskningsrådet ICES la fram fredag. – Prognosene våre sier at sildebestanden i 2024 vil være den laveste siden 1988. Årsklassene etter 2016 er svake og det trengs påfyll fra nye sterke årsklasser, sier Bjarte Bogstad, forsker og ICES-representant ved Havforskningsinstituttet. ICES tilrår en kvote på opptil 390.010 tonn for norsk vårgytende sild (nvg-sild). Det er en nedgang på 24 prosent sammenlignet med rådet for 2023. – I 2024 vil bestanden komme under tiltaksgrensen i høstingsregelen, sier bestandsansvarlig Erling Kåre Stenevik. I tillegg til rådene for NVG-sild, omfattes kolmule, makrell og hestemakrell. Kvoterådet for kolmule er 13 prosent høyere sammenlignet med rådet for 2023. ICES tilrår at kolmule-fangstene neste år ikke overstiger rundt 1,53 millioner tonn. Kvoterådet for makrell er 739.386 tonn. Det er 5 prosent lavere enn rådet for 2023 og 36 prosent lavere enn forventede fangster i år. For vestlig hestemakrell tilråder forskerne null fangst, som i fjor. En utfordring for både nvg-silda, makrellen og kolmulen, er mangelen på internasjonale avtaler. – Dette gjør at fisket har vært langt over rådene de siste årene. Vi ser nå at dette særlig rammer nvg-silda, der gytebestanden faller under føre-var-grensen, sier Bogstad. (©NTB)

  • Lørdag 30. september kl. 13.22

    Kommunal- og distriktsministeren besøkte Natre

    Lørdag formiddag besøkte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) Hemnes kommune og vindusprodusenten Natre. Ordfører i Hemnes, Paul Asphaug (Sp), forteller at besøket fra ministeren kom overraskende på. Tirsdag ble det kjent at hjørnesteinsbedriften i kommunen med rundt 4500 innbyggere legges ned. Det resulterer i at 100 ansatte mister jobben. Kjell-Idar Juvik var til stede på vegne av Indre Helgeland Regionråd og forteller at ministeren viste stor forståelse for den situasjonen kommunen og regionen er kommet i. – Møtet resulterte i at det ble avtalt et nytt møte med fylkeskommunen og kommunen på hans kontor førstkommende onsdag. Juvik forteller at det er sendt en søknad om å bli en omstillingskommune. – Den søknaden vil ta litt tid å behandle, men det bli litt av temaet. Å se hvordan staten kan stille opp for å hjelpe kommunen i en vanskelig tid. – Jeg vet de har hektiske dager, så at de klarte å rydde plass til møte for fylkeskommunen og Hemnes kommune på onsdag synes jeg er kjempepositivt. Fylkesrådsleder Elin Dahlseng Eide i Arbeiderpartiet var også til stede. Hun kommer til å delta på møtet i Oslo fra Nordland fylkeskommune.

  • Lørdag 30. september kl. 13.14

    Hevdar at fleire unge vil ta vaksine etter pandemien

    Fleire unge vel å ta influensavaksine i dag enn før. Det hevdar apotekar Ann Karin Østbø til Avisa Nordland. – Vi har sett ein auke i kor mange som vel å ta influensavaksinen sidan pandemien, og det ønsker vi å oppretthalde, seier ho til avisa. Ho jobbar på Apotek 1 ved City Nord i Bodø. Østbø trur det har noko med koronapandemien å gjere. – For det meste er det dei mellom 40 og 60 år som kjem innom, men eg trur at pandemien gjorde oss meir bevisste på viktigheita av vaksiner. Ikkje berre for oss sjølv, men for å beskytte dei rundt oss, seier ho til avisa. Oktober markerer starten på influensasesong og frå og med veke 41 vil fleire apotek ha moglegheiter for å sette influensavaksine.

  • Lørdag 30. september kl. 7.21

    Brann på Storforshei slukket av huseier

    Politiet i Nordland kunne i morgentimene melde om en brann i et hus på Storforhei i Rana. To personer kom seg ut, og huseier fikk selv slukket brannen. Det er ikke meldt om personskader. 110-sentralen i Nordland melder at huseier har gjort en fantastisk innsats før brannvsenet ankom. Han skal ha slukket utvendig brann og revet kledning for å komme til stedet hvor brannen brøt ut. Innsatsleder melder om kontroll på stedet.

  • Fredag 29. september kl. 23.16

    Gründer snuser på Bodø

    Backstube har vokst med rekordfart de siste sju årene. Kjeden har i dag rundt 40 avdelinger i Norge, skriver Avisa Nordland. Nå opplyser bakerikjeden til avisen at de jakter på lokaler i Bodø. – Det er ikke noe hemmelighet at vi vurderer Bodø. Vi har sett på en del lokaler, men så langt har vi ikke landet noe, sier Richard Felix Heinrich i bakerikjeden til Avisa Nordland. Det er ikke klart hvilke lokaler de ser på. – Vi ønsker å være i sentrum hvor det er aktivitet og byliv. Men Ingenting er imidlertid landet og ingen kontrakt er signert. Det er det som er situasjonen, sier Heinrich til avisen.

  • Fredag 29. september kl. 22.20

    Ny aktør surfer inn i Bodø

    Nå ønsker en ny aktør med EL-sparkesykkel til utlån å etablere seg i Bodø. Det skriver Avisa Nordland. Surf Rides eksisterer allerede i ti andre byer i Norge, og nå skal de til Bodø. Det bekrefter daglig leder Mats André Breesth til Avisa Nordland. Fra før av er det kun en annen aktør som tilbyr samme tjeneste i Bodø. For å leie ut sparkesykler må Surf Rides få tillatelse fra kommunen. Ifølge avisen håper selskapet å få dette etter neste anbudsrunde i 2024.

  • Fredag 29. september kl. 21.57

    Størst prosentvis økning av konkurser i Nordland

    Antall konkurser fortsetter å øke i september. Det skriver analyseselskapet Dune & Bradstreet i en pressemelding. Antall konkurser i september er 1,9 prosent høyere sammenlignet med samme periode i 2022. Hittil i år har det vært spesielt sterk økning i konkursene i detaljhandelen og hotell/restaurantbransjen. – Nordmenn har blitt mer forsiktige med forbruket, noe lavmarginsbransjer merker, sier Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet. Norges Bank har siden september 2021 økt styringsrenten med fire prosentpoeng. Dette var et forsøk på å kontrollere nordmenns forbruk, skriver analyseselskapet i pressemeldingen. – Bransjetrenden kan hinte om at de pengepolitiske virkemidlene fra sentralbanken har effekt, sier Almskog. Ifølge analyseselskapet er antall konkurser i hotell- og restaurantbransjen opp 42 prosent i perioden januar-september 2023, sammenlignet med samme periode i fjor. – Videre merker også hotell- og restaurantbransjen at vi kanskje ikke unner oss like mange luksusgoder som tidligere, sier Almskog. Den største prosentvise økningen er i Nordland. Nordland har 44,2 prosent økninger i konkurser sammenlignet med januar til september i fjor. – Nordland kommer også dårlig ut når man ser på september isolert, med en økning på 44,4 prosent, sammenlignet med september 2022, opplyser analyseselskapet. Dun & Bradstreet opplyser at de nordligste områdene fortsetter i en bekymringsverdig negativ trend. – Men det er viktig å legge til grunn at lave konkurstall, slik vi har sett de siste årene, vil gjøre at variasjonen er stor både fra måned til måned og mellom fylkene, sier Almskog. Troms og Finnmark har høyest prosentvis økning i September sammenlignet med september i 2022. Konkursene i fylket økte med 150 prosent denne måneden.

  • Fredag 29. september kl. 19.21

    Kvinne fra Mo i Rana vinner internasjonal konkurranse

    Frida Vonstad fra Mo i Rana vinner vesteuropeisk konkurranse i pitching. – Dette er steg én, nå skal jeg vinne den globale prisen, sier Vonstad. Konkurransen heter She Loves Tech. Den går ut på at kvinner fra hele verden konkurrerer om å ha den beste pitchen for sin idé. – Du får fem minutter på å overbevise juryen om at du har den beste bedriften, sier Vonstad. Vonstad vant den vesteuropeiske konkurransen, som betyr at hun er videre til verdensfinalen i Singapore. – Jeg ble overrasket, siden nivået var så høyt, sier Vonstad. – I fjor var det 35 000 fra hele verden som søkte om å delta på konkurransen, så nåløyet var veldig lite, sier Vonstad. Vonstad mener det er viktig med arenaer der kvinner løftes. – Det er få andre som setter søkelyset på kvinner i tech, og det er et lidenskapsområde for meg, sier Vonstad. Hun sier kvinner i teknologibransjen er underrepresentert, og at det derfor blir ekstra viktig med en slik konkurranse. – Det er viktig man tar det på alvor og hjelper å dra frem kvinnelige gründere i techsfæren, sier Vonstad. Hun sier det er vanskeligere for kvinner enn for menn å få finansiering til bedriftene. – En konsekvens kan være at bedriften blir undervurdert, eller underfinansiert. Hun heier på konkurranser som snur denne trenden. Vonstad ser frem til konkurransen i Singapore i slutten av oktober. – Det blir en helt ny opplevelse å stå på en stor scene å pitche til noen av verdens største investeringsfond. Vonstad sier dette er en stor sjanse. – Man må gjøre alt ut av sjansen når man først er der, sier hun. Vonstad sier hun skal bruke tiden frem til den Internasjonale konkurransen godt. Hun har god hjelp i kollegaene hjemme i Mo i Rana.

  • Fredag 29. september kl. 18.38

    Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest. Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023. Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland. Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen. Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer. Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler: – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon. – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå. – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

  • Fredag 29. september kl. 18.06

    Garasjetrøbbel for ny varaordfører i Vestvågøy

    I 2016 bygde Pål Krüger påtroppende varaordfører i Vestvågøy kommune en ny garasje på eiendommen sin. Garasjen ble ikke registrert hos kommunen, skriver Lofotposten. I et brev sendt fra Vestvågøy kommune til Krüger skriver kommunen at de ikke har mottatt noen melding eller søknad om oppføring av garasjen. Kommunen ber om at den uregistrerte garasjen meldes inn, og gir Krüger frist på fire uker. Krüger hevder overfor NRK at han hadde meldt inn garasjen til kommunen i 2016, men ikke lengre har e-posten. Ifølge han må denne da ikke ha blitt registrert hos kommunen. Det Krüger hadde var en kort e-postutveksling med en ansatt i kommunen, som NRK har sett. I denne spør han om det trengs å søkes tillatelse om å sette garasjen opp. Han får svar at det ikke trengs å søkes om tillatelse til å bygge garasjen, men at den må meldes inn. – Da jeg fikk meldingen fra kommunen, sendte jeg inn byggemelding om garasjen med en gang, sier Krüger. I dag fikk Krüger svar fra kommunen om at garasjen nå er registrert. – Saken er avsluttet, står det brevet fra kommunen.

  • Fredag 29. september kl. 17.48

    Advarer mot spionasje og bruk av "honningfeller"

    Politimester i Nordland, Heidi Kløkstad, advarer mot økt etterretningstrussel med bruk av honningfeller og påvirkningsoperasjoner. Honningfeller kan for eksempel være bruk av alkohol eller sex for å lure personer inn i situasjoner, som kan brukes i ulike etterretningsformål. Eksempelvis til innhenting av informasjon, rekruttering eller sabotasje. Påvirkningsoperasjoner i etterretningssammenheng er systematiske og strategiske tiltak som skal påvirke, manipulere eller forme oppfatninger, atferd og handlinger. Cyberaktiviteter og mediepåvirkning er taktikker som gjerne brukes for å oppnå vinning for den som utfører operasjonen. På Evenes flystasjon ble en kvinnelig flypassasjer pågrepet, fordi en medpassasjer meldte ifra om at kvinnen filmet og tok bilder under innflyvning og på flyplassen. På Evenes flyplass finnes noe av det mest hemmelige og skjermingsverdige av norsk militært materiell. – Før annekteringen av Krim i 2014 var det først og fremst terror vi fryktet, mens Russland og Kina var kun nevnt i parenteser i de nasjonale trusselvurderingene. – Nå er trusselen fra statlige aktører en helt annen, sier Kløkstad til Avisa Nordland, ifølge Fremover. I 2022 fikk Politiets sikkerhetstjeneste økte midler til å styrke virksomheten i Nord-Norge, med en totalramme på 57 millioner kroner. Ifølge politimesteren har det nye trusselbildet stor betydning i et fylke med viktige forsvarskommuner som blant annet Bodø og Evenes. – Det er ingen tvil om at hvis det blir enda mer militær aktivitet, så vil etterretningstrusselen øke. Vi må være mer årvåkne, følge mer med, merke oss det vi synes er mistenkelig og sette det inn i større sammenhenger, sier politimesteren.

  • Fredag 29. september kl. 13.25

    Politiet ønsker tips i letingen etter savnet mann fra Sandhornøy

    Etter at Fredrik Kaspersen (41) forsvant fra sitt hjem ved Flosanden på Sandhornøy på tirsdag ca. kl 1800, har politiet lett etter han. Politiet ønsker nå tips i saken og velger i samråd med de pårørende å gå ut med navn og bilde. Fredrik hadde lite klær da han forsvant, trolig bare mørk bukse og mørk T-skjorte. Familien er bekymret for ham og ønsker livstegn fra ham. De anmoder om at dersom noen gjør observasjoner eller vet hvor han er, må de ta kontakt. Folk i området som har hytter eller naust, anmodes om å sjekke disse. Meld gjerne fra om evt. skadeverk eller innbrudd. Informasjon til politiet kan gjøres ved å henvende seg til politiets operasjonssentral på telefonnummer 02800, hvor det er opprettet en tipslogg.

  • Fredag 29. september kl. 12.21

    Kvinne anholdt av Forsvaret på Evenes

    En kvinne ble anholdt av Forsvaret på Evenes etter at hun skal ha filmet det militære området på lufthavnen, skriver Fremover. Det var en medpassasjerer som reagerte på filmingen og som varslet Avinor. De kontaktet igjen Forsvaret, som anholdt kvinnen. – Vi ble varslet og tok deretter kontakt med politiet, som er de som normalt skal håndtere slike hendelser, sier oberstløytnant Kristian Holand til Fremover. Kvinnen ble etter hvert dimittert og Holand sier at det som eventuelt skjer videre er en politijobb.

  • Fredag 29. september kl. 12.21

    Kineser anholdt av Forsvaret på Evenes

    En kinesisk kvinne ble anholdt av Forsvaret på Evenes etter at hun skal ha filmet det militære området på lufthavnen, skriver Fremover. Det var en medpassasjerer som reagerte på filmingen og som varslet Avinor. De kontaktet igjen Forsvaret, som anholdt kvinnen. – Vi ble varslet og tok deretter kontakt med politiet, som er de som normalt skal håndtere slike hendelser, sier oberstløytnant Kristian Holand til Fremover. Kvinnen ble etter hvert dimittert og Holand sier at det som eventuelt skjer videre er en politijobb.

  • Fredag 29. september kl. 11.01

    «Haill»-dommen skal behandles i Høyesterett

    Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at saken mot Svein Magne Mienna, som ble dømt for å ha forulempet to kvinnelige fiskeriinspektører, skal behandles i Høyesterett. Det går frem av en pressemelding fra domstolen. I slutten av mars ble Mienna dømt til bot på 12.000 kroner for brudd på paragraf 156 i straffeloven. Han skal blant annet ha bydd opp de kvinnelige fiskeriinspektørene til dans, og sagt at de burde hoppet om bord i båten for å bidra til betre fangst – altså som i uttrykket «haill». Også i ankesaken i lagmannsretten ble Mienna dømt til bot på 12.000 kroner. Da varslet advokat Brynjar Østgård at de ville anke saken til Høyesterett. Ifølge tiltalen i lagmannsretten skal Mienna ha sagt følgende: 14. mars 2022: uttalte til en mannlig skipper som pratet med inspektør X1: «Du må slutte å la deg distrahere av damen. Dette må dere ta på privaten». Deretter sa han til inspektørene X1 og X2: «Kanskje dere skal hoppe om bord, så de kan få litt bedre fangst, de har jo klaget på at de får så lite fisk». 15. mars 2022: spurte han inspektør X2 om de skulle danse swing. Da inspektør X2 svarte benektende, sa han: «Du vet, da kan du lære meg noe, så kan jeg lære deg noe». 16. mars 2022: uttalte han til inspektør X1: «Skal vi ikke ta en dans i dag?». Da inspektør X1 svarte benektende, fortsatte han: «Jo da, vi kan danse litt», før han ropte til en fisker: «Hører du, hun byr deg opp til dans». Saken er ennå ikke berammet i Høyesterett.

  • Fredag 29. september kl. 10.36

    Innvandrere overrepresentert blant arbeidssøkere i Nordland

    Ved utgangen av september har Nordland fortsatt landets laveste ledighet med 1,3 prosent helt ledige. Det er derimot en bekymring at ledigheten blant innvandrere er på hele 4,0 prosent, mens den øvrige befolkningen har 0,9 prosent helt ledige, skriver NAV i en pressemelding. Blant de registrerte helt ledige arbeidssøkerne utgjør innvandrerne 39 prosent og flertallet av disse kommer fra land utenfor EU/EØS. – Vi ser nå at ukrainerne som er kommet til Norge i løpet av det siste et og et halvt året melder seg på arbeidsmarkedet, sier NAV-direktør i Nordland, Cathrine Stavnes, i pressemeldingen. – Det er viktig at de som kan kommer seg raskt ut i jobb. De og øvrige innvandrere representerer et viktig tilskudd til bedrifter som har rekrutteringsutfordringer. Vi i NAV har lønnstilskudd og virkemidler som dekker utgiftene til kompetansepåfyll, enten det gjelder norskkunnskaper eller fag, og vi kan også dekke utgiftene for en mentor i bedriften. I september ble det lyst ut 1719 stillinger i Nordland innen mange ulike yrker. Flest stillinger finner vi innenfor helse, pleie og omsorg, med 481 utlyste stillinger i september, deretter følger butikk- og salgsarbeid med 207 utlyste stillinger. 25 av fylkets kommuner har lunder 1,5 prosent helt ledige.Det er Vega kommune som har lavest andel helt ledige, mens Værøy fremdeles har fylkets høyeste ledighet. I de større bykommunene har Bodø en ledighet på 1,1 prosent, Rana 0,9 prosent, Narvik 1,6 prosent og Vefsn 0,8 prosent. Landet som helhet har en ledighet på 1,8 prosent helt ledige. Nordland har lavest ledighet av fylkene med 1,3 prosent helt ledige.

  • Fredag 29. september kl. 9.49

    Starter opp strekningsmåling av fart mellom Melbu og Stokmarknes

    Den 4. oktober starter Statens vegvesen strekningsmåling av fart (S-ATK) på fylkesvei 82 mellom Melbu og Stokmarknes. Det har i mange år vært problemer med for høy fart på strekningen mellom Melbu og Stokmarknes, der politiet har beslaglagt mange førerkort, og bøtelagt enda flere førere, skriver vegvesenet i en pressemelding. – Automatisk trafikkontroll er et effektivt trafikksikkerhetstiltak der vi har problemer med høy fart, sier Jørgen Bysveen, seniorrådgiver på trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Vi jobber forebyggende med trafikksikkerhet, og ved å senke hastigheten på strekningen, reduserer vi faren for ulykker, og sparer liv og helse. Det vil måles gjennomsnittsfart i begge retninger på den 9,2 kilometer lange strekningen fra Husby til Hadselhamn, som ble godkjent for S-ATK i fjor. Analyser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at tallet på drepte og hardt skadde blir halvert på strekninger med gjennomsnittsmålinger (streknings-ATK), og at effekten holder seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen. I fjor vurderte Nordland fylkeskommune, politiet og Statens vegvesen strekningen opp mot gjeldende kriterier for anleggelse, Nordland fylkeskommune stilte økonomiske garantier, og S-ATK ble godkjent i november. Våren og sommeren har blitt brukt til planlegging, bygging og testing. Det er Statens vegvesen som sørger for oppsett og drift av fotoboksene, inklusiv fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket.

  • Fredag 29. september kl. 8.57

    Fall i norske overnattinger i augus

    I august ble det registrert tre milioner overnattinger på norske overnattingssteder, noe som er en nedgang på 7,7 prosent sammenlignet med samme måned i 2022. Størst er nedgangen i antall norske campingovernattinger, hvor fallet er på 15 prosent i denne perioden, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). – Ekstremværet Hans førte til ødeleggeser på mange campingplasser i Norge i august. I Innlande, Viken og Vestfold og Telemark meldte mange campingplasser om nedgang i tallet på overnattinger på grunn av flom, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i SSB. Nord i landet har det derimot vært en fin august for campingplassene. I Nordland økte norske campingovernattinger med 40 prosent, mens den utenlandske økte med 13 prosent sammenlignet med i fjor. (©NTB)

  • Fredag 29. september kl. 8.57

    Fall i norske overnattinger i august

    I august ble det registrert 3 millioner overnattinger på norske overnattingssteder, noe som er en nedgang på 7,7 prosent sammenlignet med samme måned i 2022. Størst er nedgangen i antall norske campingovernattinger, hvor fallet er på 15 prosent i denne perioden, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). – Ekstremværet Hans førte til ødeleggelser på mange campingplasser i Norge i august. I Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark meldte mange campingplasser om nedgang i tallet på overnattinger på grunn av flom, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i SSB. Nord i landet har det derimot vært en fin august for campingplassene. I Nordland økte norske campingovernattinger med 40 prosent, mens den utenlandske økte med 13 prosent sammenlignet med i fjor. (©NTB)

  • Fredag 29. september kl. 5.21

    Statsforvalteren i Nordland gir flere tvangsmulkter i skolemiljøsaker enn andre fylker

    Siden opplæringsloven ble endra i 2017 har det i hele landet blitt gitt 11 tvangsmulkter, fem av dem i Nordland. Det viser nye tall som NRK har fått fra Utdanningsdirektoratet. Da opplæringsloven ble endra fikk barn som blir mobba eller på andre måter ikke har et godt skolemiljø flere rettigheter. Det ble lettere å klage til Statsforvalteren dersom skolen brøt sin plikt til å ordne opp, den såkalte aktivitetsplikten. I løpet av de seks årene som har gått har statsforvalterne over hele landet mottatt tusenvis av klagesaker fra foreldre og elever på dårlig skolemiljø. 11 av disse har endt med tvangsmulkt. Det er store forskjeller mellom fylkene - i det største fylket Oslo Viken, er det ikke gitt en eneste bot. Mens altså statsforvalteren i Nordland har gitt tre tvangsmulkter og to varsel om tvangsmulkt. – Det er i saker der vi vurderer kommunens manglende vilje til å gjennomføre de tiltak vi vurderer som nødvendige for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, at vi varsler tvangsmulkt. Med tanke på alle de skolemiljøsakene vi behandler, er det jo svært sjelden vi opererer med tvangsmulkt, sier underdirektør hos Statsforvalteren i Nordland, Gunn Skjerve. Rana er en av kommunene som har fått bot fordi de ikke har klart å løse to skolemiljøsaker. Advokaten deres, Frode Lauareid, er kritisk til at statsforvalteren i Nordland skiller seg ut. Han mener det gjøre feile vurderinger i Nordland. – Mye er feil, men jeg vil særlig trekke fram at Statsforvalteren ikke har snakka med barna. Statsforvalteren har bare snakka med de voksne. Dette er i strid både med opplæringsloven og Barnekonvensjonen, sier KS-advokat Frode Lauareid. Hva mener du om tvangsmulkt som "virkemiddel" i skolemiljøsaker? – Det er flytting av penger fra kommunene til Staten. Disse pengene må kommunene hente fra andre tjenester. Det burde være nok med straffeloven og skadeserstatningsloven. Er det ikke bra at statsforvalterne kan sette "makt bak krava", barna har jo en rettighet i Opplæringsloven som er viktig for hvert enkelt barn? – Det er bra de gangene Statsforvalteren har rett og kommunen tar feil. Det er en tragedie de gangene Statsforvalteren tar feil og kommunen har rett. Og han legger til: – Jeg minner om det som jeg har sagt mange ganger, at disse sakene også gjelder arbeidsmiljøet til de ansatte på skolen og også alle de andre elevene på skolen. Kommunen må ta hensyn til dette, men Statsforvalteren ser helt bort fra dette, hevder Lauareid. Gunn Skjerve hos Statsforvalteren i Nordland sier hun ikke kan gå inn i de konkrete sakene som advokaten peker på av hensyn til personvernet. Men hun sier det på generelt grunnlag er det beklagelig å sette elevers og læreres rettigheter opp mot hverandre. – Statsforvalterens oppgave er å bidra til at elevenes rett til å ha det bra på skolen blir oppfylt. Vi overlater til skoleeier å gjøre tiltak som griper inn i det arbeidsrettslige forholdet. Her er det viktig å skille mellom arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. Arbeidsgiver skal ivareta arbeidstaker sin rettsikkerhet. Statsforvalteren skal ivareta elevens rettsikkerhet. Synes du dette med tvangsmulkt fungerer godt? – Vi vurderer at det er et virkemiddel, da skoler og kommuner er opptatt av å unngå en tvangsmulkt. Det er heller ikke et mål for oss å ilegge tvangsmulkt. Gjennom veiledning og god dialog søker vi å unngå å måtte ta dette i bruk.

  • Fredag 29. september kl. 5.15

    Brann i bolighus på Sortland

    Politiet i Nordland melder på X om brann i et bolighus på Sortland. Brannmester Tom Roger Olsen bekrefter at det er åpne flammet og at brannvesenet er på stedet og har iverksatt slokking. Politiet har vært i kontakt med huseier som opplyser at huset for tiden skal være ubebodd. Til vol.no opplyser brannvesenet at det er spredningsfare og at politiet jobber med å varsle naboer.

  • Torsdag 28. september kl. 23.29

    Rune Edvardsen (Ap) fortsetter som ordfører i Narvik

    Arbeiderpartiet beholder makta i Narvik. Det ble klart etter at de inngår et noe uventet samarbeid med Rødt, SV og Fremskrittspartiet, der Frp får varaordføreren. Det betyr at det er to blad «Rune» som skal styre malmbyen de neste fire årene. Rune Edvardsen (Ap) og Rune Østergren (Frp) Det har lenge pågått forhandlinger mellom Høyre og de borgelige partiene, men det ble nylig knute på tråden mellom FrP og Høyre.

  • Torsdag 28. september kl. 22.56

    Klassequizen: 9 av 12 poeng til Oppeid

    Målet til Jonas, Regine og Petter på Oppeid skole i Hamarøy var å ta minst like mange poeng som laget sist sesong. Det klarte de! Hadde du klart flere enn dem? Test deg selv og hør Oppeid skole her! Se hvordan de andre skolene har gjort det.

  • Torsdag 28. september kl. 22.11

    Hisotrisk mål under kamp: – Sykeste jeg har opplevd på en fotballbane

    Faris Moumbagna ble Bodø/Glimts helt da Vålerenga ble slått 4-2 i cupens semifinale. Vinneremålet var et flygende saksespark fra aller øverste hylle. – Det var ren refleks, det er ikke noe man kan trene på. Jeg tenkte jeg kunne forsøke, og det handlet bare om å treffe ballen rent. Det gjorde jeg, sa matchvinneren til TV 2. Trener og spillere var også overrasket over det historiske målet. – 3-2-målet er noe av det sykeste jeg har opplevd på en fotballbane. Jeg visste at Faris er god, men ikke at han er så god, sa Patrick Berg til TV 2. – Jeg vet ikke hvor han tok den fra. Vi var alle like overrasket, for alle sto bare og måpet, sa trener Kjetil Knudsen. Glimt tok ledelsen to ganger ved Ulrik Saltnes og Faris Moumbagna, men Andrej Ilic utlignet begge ganger med hodestøt på innlegg fra Christian Borchgrevink. Kampen sto og vippet og var på vei mot ekstraomganger da Moumbagna i det 86. minutt la seg rett ut i lufta og saksesparket et innlegg fra Fredrik Bjørkan utgbart i mål. Seieren betyr at Glimt møter Molde i cupfinale på Ullevaal 9. desember. Det blir et revansjoppgjør for finalen i mai i fjor, da romsdalslaget vant sin femte cuptittel. Glimt jager sin tredje NM-triumf 30 år etter den forrige.

  • Torsdag 28. september kl. 21.41

    Spylte ned Glimt-fansen: – Det kunne de holdt seg for gode for

    Midt under Bodø/Glimt sin seiersbølge kom det en kraftig vannstråle mot Glimt-tribunen etter 4–2 seieren. Sannsynligvis ble spylingen gjort med en brannslange, det har nemlig skjedd før på Infinity-stadionet. – Det kunne de holdt seg for gode for, mener leder for Glimt i Sør, Tormod Rune Sjøvold. Han sier at han foreløpig bare har sett jubel over semifinalen, men at det godt kan være at det blir noen reaksjoner etter hvert. – Jeg håper noen tar tak i det. Jeg likte det ikke, sier Sjøvold. Også i sommer ble glimtsupporterne spylt ned etter kamp mot Vålerenga. – Men da var det bare deilig fordi det var så varmt. Det var verre i dag, sier lederen for Glimt i Sør. Glimtsupporter Julie Tjærandsen Amundsen var på stadionet og er blant dem som må gå hjem klissvåt fra semifinalekampen. Fra hennes perspektiv så det ut som om vannet kom fra hjørnet av grasmatta. Hun legger godviljen til og tror det var vannet som vanligvis brukes til å vanne gressmatta som skyldte over dem. – De vannet akkurat i vårt hjørne, tilfeldigvis akkurat når vi skulle feire seieren, sier hun til NRK. – Men de hadde ikke trengt å sette på vanningsanlegget akkurat da. De kunne ventet til stadion var tømt med å vanne, legger hun til. Hun syntes selv det var litt deilig med litt vann i ansiktet etter en heftig kamp, men så at de rundt henne reagerte. – Spillerne ble også våte og det så ut som om de også reagerte. Men hun tror seieren veier tyngre enn den ufrivillige dusjen. – Vi er jo Nordlendinger, så vi tåler det jo litt vann.

  • Torsdag 28. september kl. 21.17

    Helsetopper går hardt ut mot Helse Nords nyeste ansettelse

    Torsdag ble det bekreftet at Skjalg Fjellheim (på bildet), tidligere politisk redaktør i Tromsø-avisa Nordlys, blir ny kommunikasjonsdirektør i Helse Nord. Tidligere kommuneoverlege i Bodø, Kai Brynjar Hagen, er kritisk til ansettelsen. – Med hans historikk er han ikke egnet til å styrke tilliten til et upartisk Helse Nord, sier Hagen ifølge Avisa Nordland. – Han har tatt noen veldig skarpe og uforsonlige standpunkter som selvfølgelig er knytta til jobben han har hatt. Men det er likevel en stil som det er vanskelig å knytte tillit til, legger han til. Hvilke uforsonlige standpunkter som siktes til, vil ikke hagen gå i detalj på. – Er ikke det naturlig at han har smelt litt mot Bodø, all den tid han har vært ansatt som politisk redaktør i Nordlys? – Det lager ikke god basis for en balansert og rettferdig jobb som skal gjelde hele Nord-Norge. Det er ikke den typen CV som kvalifiserer best, mener Hagen, og legger til at han ble overrasket over ansettelsen. Fjellheim sier han forstår kritikken for det han gjennom mange år har skrevet i Nordlys. – Jeg har formidlet i kraft med min rolle i samfunnsdebatt. Min jobb, som politisk redaktør, var å sette kritisk søkelys mot Helse Nord, det var en naturlig del av jobben. –Jeg har forståelse for at det har virket provoserende. Samtidig har jeg fått ny arbeidsgiver og er 100 prosent lojal mot oppdraget som ligger der, sier Fjellheim. Tidligere sykehusdirektør på Nordlandssykehuset, Paul Martin Strand, er også kritisk til Fjellheim, ifølge Avisa Nordland. – Min oppfatning av han som politisk redaktør i Nordlys er at han tilhørte de mange i den redaksjonen, og de få i vår landsdel, som mener det eksisterer en gudegitt byelite i Tromsø som vi alle bør dyrke som en ønsker nordnorsk kolonimakt, skal Strand ha uttalt. – Det at dette perspektivet gir ytterligere plass i toppen av det regionale helseforetaket lover definitivt ikke godt for Nordlands befolkning. Ifølge Avisa Nordland ønsker ikke Fjellheim å kommentere uttalelsene.

  • Torsdag 28. september kl. 18.39

    Sømna kommunestyre vurderer søksmål mot Helse Nord

    Tirsdag ble det kjent at Helse Nord ikke vil inngå en ny avtale med Helgeland Rehabilitering i Sømna kommune. På torsdagens kommunestyre ble det vedtatt at ordfører Hans Gunnar Holand (Sp) skulle få fullmakt til å ta saken videre på vegne av Sømna. Det skriver Brønnøysunds Avis. Hvis kommunen får medhold i sitt krav om dette i tingretten, må Helse Nord iverksette vedtaket om ikke å tildele rehabiliteringen i sømna ny kontrakt, i påvente av en mer omfattende rettssak om temaet.

  • Torsdag 28. september kl. 15.19

    Rusånes Fabrikker permitterer opptil 50 ansatte

    Nedgangen i hyttemarkedet gjør at Rusånes Fabrikker i Saltdalen må permittere opptil 50 medarbeidere. Det melder de i en pressemelding. Fabrikken er tilknyttet Saltdalshytta. Totalt sysselsetter fabrikken ca. 62 årsverk. – Vi opplever en krevende markedssituasjon som dessverre vil berøre mange av våre medarbeidere ved Rusånes Fabrikker. Grepene vi nå tar er nødvendige for å tilpasse og sikre fremtidig drift. Produksjon av Saltdalshytta er hovedproduktet til fabrikken, og permitteringene skyldes en kombinasjon av nedgang i hyttesalg og sesongrelatert reduksjon i ordretilgangen om vinteren. Vi ser oss derfor nødt til å permittere de fleste til over nyttår, sier Stene Tømmeraas Bergsløkken, administrerende direktør i Mestergruppen Boligproduksjon og daglig leder ved Rusånes Fabrikker AS. På et allmøte tidligere i dag informerte Rusånes Fabrikker om at ca. 45-50 medarbeidere vil bli permittert. – Vi har hele veien vært åpne og har sørget for å informere om nedgangen i hyttemarkedet. Vi føler at vi har en god dialog med de tillitsvalgte og at de ansatte forstår årsaken bak permitteringene. Men det er klart at det er veldig leit for de det gjelder, sier Stene. Rusånes Fabrikker vil gi tilbud og tegninger til kunder som tidligere.

  • Torsdag 28. september kl. 12.43

    Rekordhøy arbeidsledighet blant nyutdannede politifolk

    Seks av ti nyutdannede politifolk fra 2023-kullet på Politihøgskolen står uten jobb i politiet, skriver Politiforum. Totalt var 462 politifolk fra de fire siste studentkullene på PHS ikke i jobb i politiet per 31. august. – Politiet står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår, og må håndtere stadig flere utfordringer både fysisk og digitalt, sier Alexander Stokkedal. Han er politistudent og leder for studentforeningen PF Politistudentene. – Samtidig står det hundrevis av ferdigutdannede politifolk og skraper på døra uten å få jobb. I et samfunnsperspektiv er det dårlig utnyttelse av de offentlige ressursene å utdanne flere enn det fins jobb til, og i et individperspektiv medfører det stor økonomisk utrygghet og en risiko for at politiutdannede heller søker seg bort fra politietaten.

  • Torsdag 28. september kl. 12.27

    Nordlandssykehuset Vesterålen tilbake i normal beredskap

    Tidligere denne uken meldte Nordlandssykehuset i Vesterålen at de sliter med kapasiteten, og måtte derfor sette inn ekstra tiltak. Nå melder Nordlandssykehuset at avdelingen går tilbake til normal beredskap. – De akutte tiltakene som ble innført ved medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Vesterålen tirsdag fjernes, opplyser Helen K. Langfors Åsli, kommunikasjonsrådgiver ved Nordlandssykehuset. Sykehuset har fortsatt utfordringer. – Både kirurgisk og medisinsk klinikk er likevel presset med høyt belegg og presset bemanning, opplyser Åsli i pressemeldingen.

  • Torsdag 28. september kl. 10.54

    Gjenopptar søk etter savnet mann på Sandhornøya

    Politiet i Nordland meldte tirsdag at en mann var savnet på Sandhornøya i Gildeskål. Mannen blir beskrevet som ca. 185 cm høy, normal kroppsbygning og kort hår. Han er iført blå eller brun, tynn genser med knepping i halsen. Søket etter mannen ble avsluttet natt til onsdag, men politiet informerer på X at søket nå blir gjenopptatt sammen med frivillige. Dersom publikum har informasjon som kan hjelpe politiet i søk, bes de ta kontakt på 02800. De ønsker også at beboere på øya sjekker egne naust, uthus og garasjer.

  • Torsdag 28. september kl. 10.01

    Ny kommunikasjonsdirektør i Helse Nord

    Skjalg Fjellheim (55) er ansatt som ny direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Helse Nord RHF, skriver Helse Nord i en pressemelding. Han har siden 2015 vært politisk redaktør i Nordlys. Fjellheim begynner hos Helse Nord før årsskiftet. - Jeg er svært tilfreds med at Fjellheim har takket ja til denne stillingen. Han har over lang tid vært en av landets aller fremste politiske redaktører, med bred og dyp innsikt i samfunnsliv og politikk, både nasjonalt og regionalt. Dette er erfaringer som vi vil ha stor nytte av i arbeidet vi står midt i med utredning av funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord, sier administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord RHF. – Jeg gleder meg til å jobbe for en fremtidsrettet og likeverdig helsetjeneste i Nord-Norge. Helse Nord står midt i et krevende arbeid med nødvendig omstilling. Det er i særklasse den viktigste organisasjonen i landsdelen, med et stort ansvar for tilbud som betyr mye for mennesker i hele Nord-Norge, sier Fjellheim. Han fratrer umiddelbart som politisk redaktør i Nordlys. – Det er vemodig. Men for meg er det nå riktig med et skifte når en ny og så interessant mulighet har dukket opp i min egen landsdel, sier han. Han har lang erfaring fra ulike roller i norsk mediebransje. I perioden 1994 til 2005 var Fjellheim Dagbladets korrespondent i Nord-Norge. Han har også jobbet som journalist og vaktsjef i NRK, nyhetsredaktør i Fiskeribladet, og som kommunikasjonssjef i forskningsselskapet Norut (nå Norce). Han er opprinnelig fra Senja, og har siden 1992 vært bosatt i Tromsø. Fjellheim er cand.mag med studier i historie og sosiologi ved Universitetet i Tromsø, samt journalistutdanning i Bodø. I 2022 tok han Sjefskurset ved Forsvarets høgskole. – Vi har svært dyktige medarbeidere i kommunikasjonsavdelingen i dag, men jeg ser behov for å styrke kompetansen på samfunnskontaktdelen. Helse Nord er en stor og viktig samfunnsaktør i Nord-Norge og Fjellheim vil med sin lange erfaring, kjennskap til landsdelen og forståelse av politiske prosesser, være en vesentlig styrke for vårt kommunikasjonsarbeid og dialog med det nordnorske samfunnet på alle nivåer. Jeg er svært glad for å få Fjellheim med på laget når vi nå jobber med å sikre den nord-norske spesialisthelsetjenesten for fremtiden, sier Marit Lind. Fjellheim vil fremdeles ha bosted i Tromsø, men skal pendle til Bodø, der helseforetaket har hovedkontor.

  • Torsdag 28. september kl. 7.21

    Ny studie: Bodø/Glimt dominerer i Norge

    En ny studie fra forskningssenteret CIES i Sveits viser at Bodø/Glimt er Norges mest dominerende lag. Det melder NTB i en pressemelding. Studien har sett på fire parametere for å vurdere dominansen lagene har mot sine motstandere. Disse er: Skudd totalt, skudd fra motstanderens 16-meter, vellykkede pasninger totalt og vellykkede pasninger inn i motstanderens tredel. Dominansen sett opp mot motstanderen vurderes i hver kategori, og snittet av resultatet i de fire målingene utgjør scoren totalt. Bodø/Glimt endte med en score på 1,92 av 4,0 mulige poeng og havnet med det på 35.-plass i verden. 69 ligaer rundt om i verden er vurdert i studien. To norske lag er inne i topp 100 blant klubblagene som dominerer sine ligamotstandere mest ut fra fire nøkkelparametere, skriver NTB. Topp ti Norge (total plassering i parentes): 1) (35) Bodø/Glimt – 1,92 2) (59) Brann – 1,77 3) (182) Molde – 1,37 4) (247) Sarpsborg – 1,26 5) (250) Lillestrøm – 1,26 6) (345) Viking – 1,16 7) (563) Rosenborg – 1,00 8) (642) Vålerenga – 0,95 9) (699) Stabæk – 0,92 10) (749) Tromsø – 0,89

  • Torsdag 28. september kl. 5.14

    Lappet sammen før vinteren – skadene fortsatt et mysterium

    Årsaken til skadene i asfalten på Hålogalandsbrua er foreløpig et mysterium. – Svaret fra asfaltanalysen og øvrige undersøkelser som gjøres, vil gi oss svar på hva som er årsaken til problemene. Så har vi lappet litt på skadene nå før vinteren, sier Per Olsen i Statens vegvesen til Fremover. Om dette ikke hadde vært på en bru, kunne dårlig grunnarbeid eller telehiv vært forklaringen. Men begge stedene er imellom tårnene, det vil si at veibanen ligger på et brulegeme av stål. Der asfalten har blitt kjevlet ut mot kanten av veibanen, er forhøyningene nå blitt frest bort. Per Olsen vil ikke spekulere i om asfalten kan ha vært blandet feil da den ble lagt. – Nei, svarene på analysen av asfalten og de øvrige undersøkelsene, vil gi oss svaret. Vi har gjort noen nødreparasjoner nå, sier han.