Normalt hadde denne NM-helgen på ski vært en begivenhet for menigheten, mens de aller fleste av oss hadde forbigått det som skjer på Lillehammer med et skuldertrekk.
Men i en mesterskapsfri sesong er det som skjer i disse dager fort det aller mest oppmerksomhetsvekkende langrenn får oppleve denne vinteren.
Det skyldes to kjente og kjære navn som egentlig skulle ha gått over i langrennshistorien: Petter Northug og Therese Johaug.
Den ene er 38 år gammel, den andre er 35. De har hatt lange karrierer i rampelyset og er blant vintersportens største navn gjennom tidene. Strengt tatt er det jo andre skistjerner vi burde vært opptatt av nå, men dagens utøvere har av ulike grunner ikke den samme magnetismen.
Derfor var det allerede noe ekstraordinært over et dobbelt comeback i norgesmesterskapet, bare gjennom deltagelsen. Men så skjedde altså det utrolige torsdag kveld - Petter Northug viste frem vinnerskallen sin på det mest ekstreme, og sikret sølvmedalje i lagssprint sammen med bror Even.
Rekk opp hånden den som har vært i nærheten av å få like høy puls av noe annet som har skjedd i et skispor i vinter.
Dette er noe av det råeste og morsomste jeg kan huske å ha sett, og for alle langrennsinteresserte er det en drøm å få oppleve litt ekstra Northug-magi på overtid. På toppen av alt er selvsagt tv-tekket ti Northug like intakt som det alltid har vært. Han kaller seg selv «en treg, jævla diesel», men imponerte alle og kunne tillate seg å være litt nostalgisk etter bragden.
Mens Petter Northugs prestasjon hadde skyhøy sjokk og vantro-faktor, er det rent sportslig betydelig høyere forventninger til Therese Johaug på lørdagens tremil. Selvsagt er det usikkerhet rundt formen etter så langt fravær.
Men kombinasjonen av hva vi vet hun kan under lange og tøffe forhold og et ikke altfor imponerende startfelt, gjør at ingen bør bli overrasket om hun biter fra seg. En god prestasjon her vil nok også gjøre det enda mer sannsynlig at vi får se den nesten abdiserte dronningen gå fem lange mil i Trondheim neste vinter.
Både Johannes Høsflot Klæbo og Heidi Weng har vunnet på Lillehammer, men de må pent finne seg i at det er de eldre traverne som stikker av med mye av oppmerksomheten.
At så mye handler om skipensjonister vekker blandede følelser, og de store stjernens retur er slik både en velsignelse og en forbannelse. På den ene siden hadde det vært fint om langrenn i større grad klarte å bryte lydmuren med fremtidens navn. Om grenene skal holde på posisjonen sin, trengs det et mye bredere utvalg av profiler med mange år igjen av karrieren. Nå er det dessverre rimelig grått, sammenholdt med hva forrige generasjon skjemte oss bort med.
Samtidig er det som skjer supert for NM-helgen.
Det hadde jo ikke blitt like mye blest rundt arrangementet om det ikke var for den underholdende ekstraomgangen...
