– Det er sykt imponerende når du presterer sånn til tross for det mange vil si er et handikap, men jeg tror det kan være en fordel for ham også til en viss grad, sier Håkon Foss til VG.

Han er tidligere MMA-utøver, og har tre proffkamper i thaiboksing. Han jobber i dag som kampsporttrener i Moss.

Foss er blant dem som har fått med seg Peacocks inspirerende vei til den store kampsportscenen. Til tross for dysmeli imponerer han bokstavelig talt voldsomt.

BRUTAL: Jake Peacock er nådeløs i ringen. Kohei Shinjo hadde syv seirer, men gikk på sitt tredje tap i møtet med «The One». Foto: ONE Championship

– Se på meg! Jeg er på verdensscenen og sparker ræv («whupping butt»), strålte 30-åringen etter å ha vunnet klart på poeng mot japanske Kohei Shinjo i bantamvekt (66 kg) på et stevne i Bangkok i begynnelsen av april.

Rundt 5000 tilskuere var til stede i arenaen, og de fikk se Peacock i aksjon i organisasjonen ONE Championship. Han har skrevet en sekskampers kontrakt i organisasjonen som har millioner av TV-seere verden over.

Dermed blir det garantert flere gjensyn med mannen som nå har 13 seirer og bare ett tap som profesjonell thaibokser.

Peacock er også ubeseiret i seks profesjonelle boksekamper (fem på knockout), men der skal det understrekes at motstanden ikke har vært i nærheten av nivået han møter i thaiboksing.

HARD «ALBUE»: Jake Peacock nøler ikke med å bruke den uvanlige høyrearmen som et våpen. Her treffer han Kohei Shinjo med voldsom kraft. Foto: ONE Championship / ONE Championship

Foss mener altså at Peacock også kan dra fordeler av å mangle en underarm, og begrunner det slik:

– Motstanderne ser at det er et hull i forsvaret hans. Da legger de fokus på det, og mister litt fokus på andre ting.

– Stilen til Jake er at han er fremme hele tiden og kan sette motstanderen litt ut av spill. Noen har kanskje også en viss underliggende sympati for ham, men han bare «gønner på», sier Foss.

– Han har en albue som han får brukt fra andre vinkler enn det motstanderen er vant til. Han bruker den armen til sin fordel, mener Foss.

PAPPA PEACOCK: Gavin Peacock i aksjon for Queens Park Rangers mot Nottingham Forest og Riccardo Scimeca i mars 2001. Dette var en kamp i 1. divisjon (nå Championship), men han har flere sesonger i Premier League. Foto: Steve White / Pa Photos

Jake Peacock har solide idrettsgener. Pappa Gavin (56) spilte i Premier League-fotball for Chelsea, og bestefar Keith (78) var midtbanespiller i lavere divisjoner for Charlton på 60 og 70-tallet.

– Faren min hadde som jobb å sparke ball, og jeg sparker folk i hodet. Bestefaren min spilte over 500 kamper for Charlton, så det ligger i blodet, har Jake sagt til Sky Sports.

I 1993 kom Jake til verden. Samme år ble pappa Gavin ble hentet fra Newcastle til Chelsea for 1,5 millioner pund, og ble lagkamerat med Erland Johnsen på Stamford Bridge.

Tre generasjoner Peacock:

De to spilte sammen fra start i FA-cupfinalen i 1994, og Peacock hadde et skudd i tverrliggeren i 1. omgang i en kamp Manchester United vant 4–0 – etter at alle scoringene kom fra 61 minutter og utover.

Gavin Peacock gikk videre til Queens Park Rangers i 1996, og spilte der frem til han la opp i 2002 etter en kort tur på lån i Charlton i 2001.

Banket mobber

Jake vokste dermed opp i London, og begynte med kampsport i syvårsalderen. Da han var 11 år gammel fikk han nok av en større gutt som hadde mobbet ham i lang tid.

Jake ga rett og slett mobberen juling.

– Jeg fikk det gjort med minimal kraft. Men etterpå forsøkte skolen å få meg utvist fordi jeg hadde brukt mer enn ett slag. Jeg kunne ikke tro det, og faren min var raskt frempå og ordnet det med skolen, fortalte Peacock i et intervju med Guardian i 2022.

– Noen dager senere kom mobberen til meg og sa unnskyld. Det var det, og vi endte opp med å bli venner, fortalte Peacock.

Det hører med til historien at pappa Gavin Peacock tok med seg familien og flyttet til Canada da Jake var 14 år gammel, og faren gjennomførte teologistudiene før han begynte å jobbe som pastor i Calgary.

Sønnen har også en sterk kristen tro, og selvtilliten det har gitt ham i tillegg til kampsportferdighetene mener han selv har bidratt til at han er mer åpen om sitt handikap. Han får enormt mange tilbakemeldinger fra folk som har latt seg inspirere.

Nå driver han sitt eget kampsportsenter i Calgary ved siden av karrieren. På Instagram-kontoen har Jake Peacock lagt ut bilde av faren som vier ham og kona:

De fleste utøverne som mangler armer og/eller ben konkurrerer i paraidretten, og den mest kjente er nok sprinteren Oscar Pistorius. Mannen med kallenavnet «Blade Runner» fikk også lov til å delta i konkurranser mot funksjonsfriske, selv om det ble hevdet at hans spesielle benproteser skaffet ham fordeler.

Pistorius deltok i både de paralympiske lekene og sommer-OL i 2012, men ble i 2013 dømt for å ha skutt kjæresten. Han slapp ut av fengselet i januar i år.

Men det finnes flere eksempler på utøvere med dysmeli og andre betydelige handikap som har konkurrert mot funksjonsfriske.

OLYMPIER: Oscar Pistorius i aksjon i semifinalen på 400 meter under OL i London i 2012. Han deltok også i paralympiske leker kort tid etterpå. Foto: Lee Jin-man / AP / NTB

Nick Newell er kampsportutøver som har gjort seg bemerket, til tross for at han også er født uten en arm. Han mangler den venstre underarmen, men har likevel konkurrert i MMA på høyt nivå.

38-åringen står med 16 seirer på 20 profesjonelle kamper, men har ikke konkurrert etter at han tapte i organisasjonen Bellator sommeren 2021.

Fotballspilleren Carson Pickett ble født uten venstre underarm, men det hindret henne ikke i å få en fin fotballkarriere. Forsvarsspilleren har spilt for en rekke klubber i den amerikanske ligaen, og har to landskamper for USA.

For fem år siden gikk et bilde av Pickett og en liten gutt med samme handikap viralt.

Mange vil huske Håkan Söderstjerna som kom til Fredrikstad fra svenske Landskrona i 2003 og spilte flere sesonger for Fredrikstad.

– Jeg har mange fine minner fra Fredrikstad, selv om det ikke ble helt som jeg hadde håpet. Jeg var med og tok dem opp til Tippeligaen, og vi hadde alltid fulle tribuner. Det er en by som brenner for sin klubb og har stolte tradisjoner, sa Söderstjerna til fotbolldirekt.se i 2019.

Etter at han la opp som fotballspiller har svensken drevet mye med tennis og padel.

SPILTE I ELITESERIEN: Håkan Söderstjerna, her i aksjon mot Moss i 1. divisjon i 2003, fikk mange kamper for Fredrikstad på toppnivå. Foto: Erik Johansen / NTB