Begge sider opplever linjen til Den internasjonale olympiske komité som en provokasjon.
Mens IOC etter beste evne prøver å snakke om idrett som noe forsonende, er krysspresset fortsatt heftig når det nærmer seg OL i Paris.
Det kommer aldri til å bli enighet om det er riktig eller galt å utestenge utøvere fra den russiske krigsaggressoren.
Ukraina har mistet flere hundre idrettsutøvere i krigen, og har i diverse fora reagert kraftig på at russere og belarusere får delta som «nøytrale» i Frankrike fra slutten av juli til midten av august. President Volodymyr Zelenskyy har kalt det «åpenbart at ethvert nøytalt flagg tilhørende russiske utøvere vil være stenket i blod». Tidligere i år skrev 192 utøvere et åpent brev, med en bønn om boikott.
Det ønsket blir ikke innvilget. Norge og andre nasjoner som prinsipielt er mot å åpne døren, får ikke innvilget ønsket sitt.
Det gjør på den andre siden heller ikke russerne. Den uttalte misnøyen med IOCs mellomløsning er intens også fra denne siden.
Kreml mener at den olympiske idé blir satt i fare, ved at så mange av deres utøvere nektes å være med som en følge av invasjonskrigen. Til høsten arrangerer de derfor «Friendship Games» med vennligsinnede nasjoner.
Der spiller de på den store frykten til IOC: Nemlig at sprekken blir så stor at den olympiske bevegelsen til slutt krakelerer. Det blir i tilfelle dyrt.
Akkurat 100 dager før det hele begynner, fremstår to ting åpenbare.
Det kommer aldri i verden til å bli ro i dagene inn mot lekene. Men det kan fort bli roligere enn antatt.
Flere av de større russisk-kritiske nasjonene virker å ha forsonet seg med at det blir en andel såkalt «nøytrale» som får være med. Tonen er ikke så innbitt som den har vært.
Det skyldes nok langt på vei at sluttresultatet av utvelgelsen ligger an til å bli forskjellig fra de utvannede «sanksjonene» etter det systematiske dopingjukset.
Det er lettere å leve med noen titalls såkalt «nøytrale» med i lekene, enn det var da det nesten ble sendt fulltallige tropper, og der mye ble gjort for å holde den ikke altfor kalde skulderen konstant lunken.
Vi vet ennå ikke helt hvor mange det blir. Men et av anslagene skal være rundt 40 russere og kanskje 20 fra Belarus i OL.
De vil kalles AIN, en forkortelse for «Athlète Individuel Neutre». En stor forskjell fra det vi så i Rio de Janeiro og i Tokyo, er at det ikke vil bli tillatt lag som fremstilles som nøytrale.
Det betyr for eksempel at de norske håndballjentene slipper å møte motstanderen som knuste gulldrømmen ved begge disse lekene. Da de norske jentene ødela for seg selv, mens de skyldte på franske dommere i Tokyo, var det formelt «den russiske olympiske komité» som var på motsatt banehalvdel.
Nettopp denne olympiske komiteen - ROC - har vært et av stridstemaene inn mot OL i Paris. Selve komiteen er suspendert som en reaksjon på krigen, en avgjørelse som ble stående etter at russerne anket til idrettens voldgiftsrett (CAS).
AIN er et nytt ord i de stadig skiftende betegnelsene. I Sør-Korea i 2018 var det «QAR» som gjaldt (Olympic Athlete from Russia), mens det som nevnt var erstattet med «ROC» ved de to siste lekene. At bokstaven R er borte, har en klar symbolsk verdi.
71 russiske medaljer og 335 deltagere var status ved de siste sommerlekene. Slik blir det altså ikke nå. Det skyldes et kriteriesett, om å ikke tilhøre det militæret og å ikke ha støttet krigen åpent. Det vil garantert bli saumfart om noen lurer seg gjennom nåløyet, men det store frislippet ser ikke ut til å komme.
Det er nok strategisk smart, selv om mange uansett vil forbli misfornøyde, med helt forskjellig fortegn.
