Arina Aamir (Høyre) er 18 år og den yngste bystyrerepresentanten i Oslo.
Hun er oppvokst på Høybråten i Stovner. Det er den Oslo-bydelen der andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, er aller høyest.
I dette intervjuet snakker hun om noen av tabuene i debatten rundt Oslo-fotballen:
- Foreldrene.
- Dugnadsånden.
- Den sosiale kontrollen av jentene.
I artikkelserien «Den delte fotballbyen» går VG i dybden på forskjellene i Fotball-Oslo.
Er det foreldrenes lommebok og postnummer som avgjør hvem som kan bli gode i fotball i Norge?
De kulturelle forskjellene kan også spille en rolle, uten at det snakkes høyt om det. Lavinntektsområder i Oslo har en høyere andel folk med innvandrerbakgrunn.
– Jeg har jo selv vokst opp på østkanten, og jeg ser jo hvor stor forskjellen er mellom de som driver med idrett og de som ikke gjør det, sier Arina Aamir.
– Og så er det jo mange årsaker til at folk ikke driver med idrett her. Det kan være alt fra dårlig råd til sosial kontroll.
– Eller latskap – for å snakke for meg selv, smiler hun.
Arina Aamir møter VG i vårsola på Ellingsrud kunstgress, som ligger landlig til nordøst i hovedstaden, helt på grensen til Lørenskog.
– Det som er viktig for meg er at alle skal ha muligheten til å drive med idrett, om de har lyst til det.
– Men i dag er det en realitet at en side av byen ikke har den reelle muligheten til å velge idretten, på grunn av mange ulike ting, sier hun.
VGs opptelling viser at det akkurat nå kommer flere landslagsspillere fra vest enn øst.
Oslo fotballkrets sier at barn i lavinntektsområder generelt får et dårligere tilbud – selv om banetilgangen beskrives som utfordrende for de aller fleste.
Aftenposten satte fokus på temaet i fjor. Avisen viste at vestkantlagene dominerte i ungdomsfotballen.
– Jeg husker jo at tidlig på barneskolen så ville jo alle guttene bli fotballstjerner. Du hadde de som bare spilte i friminuttene, og de som drev med idrett etter skoletid.
– Den dag i dag, ser jeg at de drar på fotballtreninger i nærområdet. De som bare spilte i friminuttene, de vet jeg ikke helt hvordan det går med. Men jeg vet at et par av dem har gått i den kriminelle løpebanen.
Hun er overbevist om at et godt idrettstilbud er kriminalitetsforbyggende.
– De barna som har en plan med flere treninger i uka er mye vanskeligere å rekruttere inn i de kriminelle gjengene.
Idrett og kriminalitet
Er idrett kriminalitetsforebyggende?
– Det har vi gode eksempler på både i norsk og i svensk idrett, sier Line Hurrød, rådgiver i Norges idrettsforbund.
Har man undersøkt det?
I fjor høst dro norsk idrett på studietur til Malmø for å lære mer om hvordan idretten der brukes som verktøy for å redusere ungdomskriminalitet.
Hvordan kan idretten hjelpe?
– At ungdom får engasjere seg i en meningsfull og morsom fritidsaktivitet hvor de føler seg sett og føler tilhørighet, er svært viktig for å unngå at ungdom rekrutteres til kriminelle miljøer, sier Line Hurrød.
Hva må til?
– Ett viktig grep er å gjøre idrettslagene våre robuste med solid økonomi og dyktige ledere og trenere slik at vi får gode idrettstilbud over tid. Økonomiske støtteordninger fra det offentlige må være forutsigbare og i mindre grad prosjektbasert, sier Hurrød.
Noe mer?
– Idretten, skolen, kommunen og andre frivillige organisasjoner må samarbeide for å rekruttere og bevare de unge i idretten. Ikke minst må vi må flere anlegg som kan romme varierte aktiviteter slik at alle kan finne en aktivitet de liker i sitt nærmiljø, sier Hurrød.
– Det er flere som melder oss om større dugnadsvilje i vest – og at foreldre ikke møter opp på kamper i øst?
– Jeg tror idretten kan være en viktig integreringsarena for foreldre. Her i Norge har man jo en tanke om at hele familien skal være med. Så når det er kamper, skal foreldrene være med og stille opp.
– Med et barn i idretten, så integrerer man ikke bare det barnet, men man gir muligheter til hele familien.
Høyre-politikeren mener idrettslagene må ha en offensiv holdning rundt dette – og i større grad drive aktiv rekruttering av barn og foreldre.
– Men det er også den barrieren at man ikke vil at jenter skal drive med idrett. De skal gjøre det bra på skolen, få gode karakterer og bidra hjemme. Det er en stor utfordring, og da må man jobbe strukturelt.
– For man vet at sosial kontroll fortsatt er et stort problem her i Norge.
Hun peker på at Høyre vil ha et behovsprøvd fritidskort som gir alle barn muligheten til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet i uka – uten at det løser «alt».
– En ting vil vil få frem er at noen foreldre uansett ikke har mulighet til å komme. Det er flere som jobber doble skift. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å ufarliggjøre idretten. Det gjør vi gjennom å få guttene inn i idretten først.