Det var tirsdag i forrige uke at alarmen virkelig gikk for undertegnede. Ståle Solbakken skulle offentliggjøre den siste landslagstroppen sin. Og etter mye snakk rundt Fredrik Aursnes sitt «nei» til landslaget, gikk NRKs utsendte på «talerstolen». Og spørsmålet hans var godt:

«Siden dette er to treningskamper - burde det kanskje være tid for å prøve noen nye midtstoppere?»

Ståle Solbakken brukte et knapt sekund før han svarte, og svaret var - nesten - så kort som det kan være i antall bokstaver:

«Nei!» svarte landslagssjefen.

Ikke noen forklaring, ikke noe mer - nye midtstoppere?

Nei, glem det liksom.

Og der stoppet diskusjonen, det var ikke mer å si. Men jeg ble sittende og fundere, og det var ikke på grunn av Solbakkens kontante svar - for det er så direkte han kan være.

Men står det virkelig så dårlig til, er det virkelig ikke en eneste midtstopper som er god nok til en treningssamling seks måneder før den neste viktige landskampen?

Da står det dårligere til i norsk fotball enn jeg trodde.

Ståle Solbakken. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Ståle Solbakken har ledet Norges A-landslag i fotball i tre år. 38 kamper er spilt, åtte av dem treningskamper. Hvor mange midtstoppere Solbakken har prøvd på den tiden? I realiteten fem, er vi snille så er det syv.

  • Stefan Strandberg, 23 kamper.
  • Leo Skiri Østigård, 19 kamper.
  • Kristoffer Ajer, 14 kamper.
  • Andreas Hanche-Olsen, 13 kamper.
  • Stian Gregersen, 8 kamper.

I tillegg har Marius Lode to kamper, mot Gibraltar og Latvia, og Ruben Gabrielsen fikk ett minutt mot Montenegro.

Nå er Jesper Daland hentet inn, til sin andre landslagssamling, men han er en ren erstatter for Stefan Strandberg.

Og dette tross for at de ikke akkurat har vært usårbare de midtstopperne våre. Vi må huske at Solbakkens landslag gikk fra 0,65 baklengsmål i snitt pr kamp på hans første 17 kamper til 1,33 baklengs i snitt pr kamp i de siste 15 kampene.

Og det kostet Norge en EM-plass.

Likevel er det altså de samme som er på samling nå, greit nok, det er gode fotballspillere. Men at det ikke finnes en eneste en som kan utfordre disse midtstopperne?

Utrolig egentlig.

Min egen lille forskning forteller meg at det er talentfulle forsvarsspillere i Norge, blant annet en virkelig forsvars-type på G-14-landslaget. Problemet skal være at mange av dem som ser ut som en potensiell A-landslagsspiller som 15-åring, ikke lenger er det når de blir 19–20.

Men da må de dyrkes i forsvarsspill, ikke drive med alt mulig annet på treningene.

Nicolas Pignatel Jenssen var en midtstopper-type mange trodde skulle ta det neste steget. Han var tøff, en ledertype, robust og sterk, og i hans aldersklasse (2002) var han løftet fram som det største stoppertalentet i Europa.

Nå er han 22 år og burde absolutt ha tatt steg inn mot, og kanskje i, Ståle Solbakkens landslagstropp. Men det har han, i hvert fall foreløpig, ikke gjort. Han har nok med å komme med på laget til Stabæk. Men han er bare 22 år, det kan fortsatt skje, selvsagt.

Den gang da: Rune Bratseth i sin avskjedskamp for Norge mot Liverpool i 1994. Foto: Mattis Sandblad / VG

Poenget er at det viser seg å være vanskelig for midtstoppere å ta det siste steget i dag, stopperrollen har endret seg mye siden Norge hadde de beste stopperne i verden (Bratseth, to bla Johnsen, Berg og Hangeland). Men forsvarsspillere må dyrkes, det må være like viktig å hindre scoring som å score. Flere og flere klubber har begynt å feire når de redder en scoring.

Kanskje det kan løfte statusen? For det er ikke enkelt å overtale en ung gutt eller jente at midtstopper - det er tingen. Ikke så lenge forbildene er en av verdens beste midtbanespillere (Martin Ødegaard) og en av verdens beste spisser (Erling Braut Haaland).

Men alle lag trenger forsvarerne, ikke minst det norske A-landslaget.

Hvem blir den neste som får sjansen hos Ståle Solbakken og Brede Hangeland?

Mitt tips: Moldes Isak Helstad Amundsen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.