Det hjalp ikke med Oscar Bobb-magi heller – for alle motstandere er tydeligvis ekstremt effektive mot akkurat Norge. Det hjelper i hvert fall ikke med ord, her må det helt andre egenskaper til, hvis ikke kan Norge se langt etter VM 2026 også.
Eksempelet fikk vi etter 37 minutter mot Tsjekkia, og hvor rart det enn høres ut for mange: Vi savnet Stefan Strandberg. For tross sine mangler hadde Strandberg en veldig god egenskap: Dirigere medspillerne sine til å ligge i riktig posisjon.
Da innlegget kom, fra Tsjekkias høyreside, og det var ingen kontring, så sto tre mann ledig inne foran målet til Ørjan Håskjold Nyland. Tre mann. TRE.
Det var egentlig bare et spørsmål om hvem av tsjekkerne som skulle heade, og, trolig, score. For de norske spillerne så på ball, glemte motspillerne. Alarmen, som Solbakken hadde snakket om (kanskje snakket han for lavt?) den gikk ikke. Lidelsen rakk de aldri å kjenne på – før ballen lå i mål.
Det skremmende er at det ikke var overraskende. Jeg har, over lang tid, etterlyst godt gammelt stopperspill, der det viktigste er å forsvare målet (helt naturlig egentlig), og det sies at det jobbes med i Norges Fotballforbund, for å få flere stopper-typer inn i miksen med alle de tekniske midtbanespillerne.
Her er fakta, og selv om «målsjanser» er subjektivt, så er dette noe jeg har notert i 30 år:
I 2023 og 2024, på 10 A-landskamper, har Norge sluppet til motstanderne 23 ganger.
Det har gitt 16 baklengsmål. 16.
Det vil altså si at hvis du skaper en målsjanse mot det norske A-landslaget for herrer, så har du 70 prosent sjanse for scoring. Hver gang. Det er så fæle tall at jeg måtte dobbeltsjekke mine egne tall for å se om det faktisk stemte.
Det gjorde det.
Det normale i internasjonal fotball er at du scorer på en av tre til fire sjanser, altså på 25–35 prosent av sjansene.
Mot Norge scorer motstanderne dobbelt så ofte.
Du kan gjerne si at dette bare var en treningskamp, men det er hele poenget: Etter en kvalifisering da nettopp merkelige baklengsmål fødela Norges EM-sjanser, så er det akkurat treningskamper som dette som kan vise oss at noe har gått inn, at noe er lært, at «alarm» og «lidelse» ikke bare er ord, men noe som faktisk betyr noe.
At Norge til slutt tapte, var ikke så overraskende. Heller ikke at vinnermålet kom i perioden mellom det 80.- og det 90. minutt. Vi så det dessverre gjennom hele EM-kvalifiseringen.
Norge scoret på en av sine fem målsjanser, Tsjekkia scoret på begge sine, begge sent i omgangene.
Og da hjelper det lite at det var tendenser i spillet, at det var gode kombinasjoner mellom Ødegaard, Bobb og Sørloth, at publikum fikk se Erling Braut Haaland – og at Oscar Bobb igjen viste at han er laget av noe helt spesielt.
Han solomål etter 20 minutter var beholdningen for Ståle Solbakken i denne treningskampen.