– Jeg reagerer på det som kommer frem i undersøkelsene til VG. Dette viser en delt by, der idrett ikke kan utøves på rettferdige betingelser. Slik skal vi ikke ha det i Norge, sier hun innledningsvis i en e-post.

Hun fortsetter:

– Alle barn og unge som ønsker det, skal ha muligheten for å delta i idrett uavhengig av hvor de bor og inntekten til foreldrene deres.

Se VGs oversikt over tilgangen på oppvarmede vinterbaner i bydelene i Oslo:

I artikkelserien «Den delte fotballbyen» går VG i dybden på forskjellene i Fotball-Oslo.

  • En fotballeder ser at klubber fra mer velstående områder stikker fra – med vinteråpne baner, kostbare treningsopplegg og store uttak på krets- og landslag.
  • I enkelte store bydeler på østkanten har de ikke en eneste bane med undervarme for å holde aktiviteten i gang.
  • En fotballeder har kalt fotballen en «sosse-idrett» fordi «hårbåndfaktoren» med tiden er blitt stor på ungdomslagene til Norge.
  • På Holmlia «skjuler» de nå talentene for kretsen i frykt for å miste de beste barna.

En gang i tiden sto Oslo øst som en viktig produsent av landslagsspillere. Et øyeblikksbilde fra 2023 viser at det har endret seg:

– Det som kommer frem er dessverre ikke overraskende, sier Jaffery og hevder problemstillingene står helt øverst på agendaen for regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Etter at VG publiserte saken om «den delte fotballbyen» har andre politikere engasjert seg. Blant dem er Cato Brunvand Ellingsen fra SV (Sosialistisk Venstreparti).

«Hva gjør regjeringen nå og hva mener statsråden vi sammen kan gjøre for å motvirke de forskjellene som VG artikkelen viser og for å sikre like muligheter for barn og unge i idretten, uavhengig av i hvilket område en vokser opp i? spør han Jaffrey, som dermed må svare for seg på Stortinget.

Kulturministeren – som har sittet i regjering siden sommeren 2023 – forteller til VG at regjeringen har satt av 225 millioner kroner det siste året som har vært øremerket klubber i lavinntektsområder.

Hun sier 100 av disse millionene tikker inn på klubbenes kontoer i disse dager.

– Dette er penger vi vet fungerer. Her er det åpenbart behov for mer fremover.

Jaffery hevder også at regjeringen har deltagelse og inkludering for alle helt på topp i idretts- og frivillighetspolitikken.

– Det er en av de viktigste grunnene til at jeg står opp om morgenen. Idretten skal skape og forsterke fellesskapet. Om veldig kort tid legger vi frem en handlingsplan med en rekke tiltak for å sikre nettopp deltakelse og inkludering.

PÅ FOTBALLKAMP: Kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery, her i samtale med fotballforbundets generalsekretær Karl-Petter Løken under kvinnenes cupfinale på Ullevaal stadion november 2023. Foto: Annika Byrde / NTB

VG har også stilt Jaffery ytterligere spørsmål i sakens anledning.

  • Som hvem som har ansvaret for at det har blitt et klasseskille.
  • Hvordan man kan løse den store bane- og anleggsproblematikken.
  • Hva de 225 millionene har gått til og hvorfor de fungerer slik hun hevder. Ikke minst hvordan millionene løser bane- og anleggsproblemet.
  • Til slutt om hva kultur- og likestillingsministeren tenker om jobben Oslo kommune og Norges Fotballforbund har gjort for å utligne skjevheten i hovedstaden.

Hun svarer slik:

– Det er åpenbart mange som har sin del av ansvaret for at skjevheten VG viser har oppstått. Både vi som stat, kommunen og idretten selv må selvsagt se på virkemidlene vi har både for finansiering, for innretning av ordninger og for planlegging av idrettsanlegg for å rette opp skjevhetene.

Hun forteller at de om kort tid legger frem en handlingsplan for økt deltakelse i idrett, kultur og friluftsliv som tar tak i dette.

– Vi ser veldig god effekt av de 225 millionene kroner vi har målrettet nettopp til deltakelse og inkludering i form av massevis av aktivitet i klubbene i lavinntektsområder som ellers ikke ville skjedd. Planlegging og bygging av idrettsanlegg tar jo naturlig nok en del lengre tid.