Solbakken etter kritikken: –⁠ Da klinker jeg til den andre veien

To nye kvaliker har vært mislykket. Det norske landslaget kommer ikke av flekken.

Norge var nummer 44 da han satte i gang, er nummer 46 nå, og trolig enda lenger nede når neste ranking slippes, etter hjemmetap for Tsjekkia og uavgjort mot Slovakia, til tross for sjelden festfotball før pause i den siste kampen.

Mønsteret med norske sammenbrudd i sluttminuttene er blitt så vanlig at det er vanskelig å overbevise folk om at dette er tilfeldig, selv om tall viser at Norge skaper nok av sjanser og slipper til ganske få.

– TV 2s Jesper Mathisen sa før kampen at «jeg tror mange er gått lei av Ståle Solbakken». Kjenner du noe på det selv?

– Nei. Jeg vil selvfølgelig at alle skal ha troen. Men jeg føler ikke at mange ikke har det. Det er det minste problemet. Alle innad er i samme bås om hvordan vi ønsker å fremstå – spillere, trenere og NFF.

– Det er fair at folk tviler. Jeg har ikke noe trøbbel med at man blir frustrerte og sinte. Men jeg påberoper meg også retten til å argumentere for mitt syn. Min jobb er å få til dette best mulig sammen med spillerne, og da klinker jeg til den andre veien når jeg føler at det er riktig, sier Solbakken.

Etter Slovakia-kampen var han på motoffensiven, kalte blant annet Drillos 90-tallsoppskrift for «skyttergravsfotball» og slo fast at dit skulle Norge ikke igjen.

Nå trekker han tilbake noe av det stempelet.

– Det var litt overdrevent, erkjenner han overfor VG.

Solbakken var selv en del av generasjonen som fikk Norge til tre sluttspill på fire forsøk fra 1994 til 2000 – med beinhard defensiv disiplin, og mer direkte, kontringsorientert fotball.

– Det jeg mente er at med de typene vi har nå, er det best for laget og spillernes tekniske og taktiske utfordringer å gjøre det på en annen måte enn den gangen – istedenfor å vente på motstanderne i alle kamper.

– Skal vi ta fra Martin Ødegaard og Oscar Bobb muligheten til å bruke sine ferdigheter med ball? Haaland har et visst antall maksløp i en kamp. Er det da best å la ham sprinte 70–80 meter til målet hver gang vi vinner den? Vil spillerne ha den samme kraften og motivasjonen hvis de ikke føler de får brukt seg selv best? spør Solbakken.

Han peker også på et annet punkt ved å være mer ballbesittende – som han mener ingen snakker om – og som aldri skjedde på 90-tallet.

– I perioder bruker vi ikke ballen nødvendigvis for å score, men som en måte å forsvare oss på. Det var helt utenkelig for 10, 20 og 30 år siden. Det er en undervurdert del av forsvarsspillet, sier Solbakken, mer vant til at midtstopperne får gjennomgå når det går galt.

– Det snakkes mye om at midtstopperne er dårlige med ballen, men ingen snakker om hvor godt (Kristoffer) Ajer og (Leo) Østigård utførte planen mot Slovakia. Vi spilte oss ut gang på gang på et vanskelig underlag. Og hvor gledelig er det ikke at vi har fått et godt grunnspill?

– Men resultatene uteblir?

– Ja, og vi er åpne om at den «traumen» er der. Vi slipper inn for mange mål mot slutten av kampene. Det kan være jeg som gjør feil, og det kan være spillere. Det må vi finne ut av.

Solbakken forteller at det var en del spillere som reiste tilbake fra disse landskampene med noen instrukser om hvordan de bør posisjonere seg i feltet.

– En slags «hjemmelekse», uten at det skal tappe dem for krefter i klubbene.

Landslagssjefen poengterer også, som for å forsvare forsvaret litt:

– Vi burde scoret flere mål med tanke på antall sjanser, men det blir ikke noe «issue» på samme måten. Alle stoler på at Erling, Oscar, Martin eller Sørloth løser den biten. Det blir ikke debattert. Hadde vi løst det, hadde vi også vunnet mot Slovakia.

– Så det er to «traumer»?

– Nei da, vi scorer i nesten hver kamp, og plutselig scorer vi mange, som tre på fem sjanser mot Skottland. Og mot Slovakia fikk vi en håpløs VAR-avgjørelse mot oss da Sørloth la på til 2–0.

– Ingen norsk landslagssjef har hatt så store internasjonale stjerner som du har. Hva tenker du om det?

– Det er riktig, men da må vi også huske på at Erling ikke var med borte mot Georgia, Spania og Skottland i EM-kvaliken. Det var tre av åtte kamper. I VM-kvaliken var han med i fem av ti, to av dem mot Gibraltar. Og Martin var ikke den han er blitt nå i VM-kvaliken. Det er de siste par årene han har vokst til en så stor stjerne.

– Du hadde stor suksess med FC København i Europa – ofte med lag som var kvalitetsmessig underlegne motstanderne. Kan det være at din fotball passer bedre til spillere som ikke styrer kamper?

– Både ja og nei. Det kan være noe i det. Men det bør ikke være sånn. Noen FCK-lag i Europa var dårligere enn andre, da la vi ekstra vekt på å være ugjennomtrengelige. Men de beste FCK-lagene dominerte også kraftig mot veldig gode europeiske motstandere.

– Så Norge har ikke FOR gode offensive spillere – med tanke på hvordan laget bør settes sammen?

-Nei, det har vi ikke. Men det er noe vi har diskutert. De offensive spillerne må også like å forsvare i perioder. Da må de være med å stoppe innlegg, være nede å blokke skudd og så videre. Og jeg tror de vil det og gjør alt de kan. Men det kan nok hende vi må jobbe enda hardere med mentaliteten rundt det.

– Det kan handle om å lese et kampbilde i et kritisk situasjon innenfor vår 16-meter, også for en midtbanespiller. Sander Berge, for eksempel, vendte halvveis sida til mot Skottland, nå var han nede og blokkerte to ganger, sier Ståle Solbakken, som hevder at han «ikke ett sekund» tenker tanken på at resultatene har vært så dårlige at han står i fare for å få sparken.

– Men å lede landslaget betyr mye for folk. Og det kjenner jeg veldig på.