Noen mekanismer i fotballen er det ikke mulig å komme unna. En av dem handler om at en manager på et tidspunkt når en smertegrense når resultatene uteblir, uavhengig av hvilke (bort)forklaringer som finnes.
Den naturloven blir gjerne forsterket når en klubb gjennomgår forandringer på eiersiden. Nye sjefer vil ha nye koster, for å understreke effekten av at akkurat de har kontroll.
Summen av dette gjør det veldig vanskelig å se for seg en situasjon der Erik ten Hag leder Manchester United neste sesong.
Det har svingt lenge under nederlenderen. Hver gang vi har sett sporene av fasong, har det blitt ny motgang i stedet for stabil fremgang.
En grusom kamp og to tapte poeng mot Brentford, etterfulgt av torsdagens tap mot Chelsea, styrker ikke akkurat en allerede utsatt posisjon. Omstendigheter som når baklengsmålene kom, får ingen formildende effekt i en ekstremt resultatorientert business.
Status er at Manchester United har tapt 12 kamper i Premier League denne sesongen. Klubben er 23 poeng bak ledende Arsenal og 12 etter Aston Villas ettertraktede fjerdeplass. I Champions League gikk det som kjent ad undas, i en gruppe med overkommelige motstandere som FC København og Galatasaray.
Det er full alarm i en klubb med de tradisjonene som Manchester United har.
Nå skal Jim Ratcliffe og INEOS-konsernet kontrollere den sportslige planen fremover, etter å ha kjøpt en solid andel av United.
Det får konsekvenser inn mot neste sesong. Omar Berrada er ny administrerende direktør, og det kommer flere endringer med dress og slips. Men spørsmålet er om også en ny manager skal inn i en ny æra.
Det finnes argumenter for å la ten Hag bli, som å se hvordan han fungerer med en opprustet organisasjon rundt seg og en bedre skadesituasjon. Dessuten er utviklingen til Garnacho og Mainoo tegn på at bedre tider kan være i vente. Like fullt er det mer og mer tvilsomt om argumentene på ten Hags vektskål veier tungt nok til slutt.
Så viktig er spill i Europa for en storklubb for Manchester United, at én hypotese fremstår temmelig ukontroversiell: Det er sjanseløst å tro på nye sjanser for ten Hag, dersom han ikke i det minste gir fansen og klubben noe å juble for før sesongen er over.
Her er det fortsatt et halmstrå. FA-cupen.
21. april spiller Manchester United semifinale. Motstanderen kunne vært betydelig verre enn Coventry City. Men i en eventuell finale må enten Manchester City eller Chelsea beseires. En pokal her vil selvsagt være en stor prestisjemessig oppreisning, etter en sesong fri for flyt over tid.
En plass i Europa League er noe helt annet enn ingenting, selv om en klubb av dette kaliberet aldri vil være tilfredse med noe annet enn å være med i den aller gjeveste klubbturneringen.
Men selv om ten Hag skulle hente hjem det trofeet, er det ikke så lett å se at Ratcliffe vil ta rattet med en manager som har bulket så hyppig som ten Hag. Da er det lettere å selge inn nye hjul på fersk asfalt.
Det er ikke så rart at spekulasjonene om det ene navnet avløser det andre.
Erik ten Hag har kontrakt til neste sommer. Dermed er det reelle valget for det nye regimet å forlenge for fremtiden eller å si at nok er nok.
Tidvis har vi sett potensialet til hva en åpenbart dyktig fagmann kan få til. Det er fortsatt åpent hvor gode Erik ten Hag kunne gjort Manchester United om alle forutsetninger hadde stått ham bi.
Men akkurat nå tyder mindre og mindre på at ten Hag er fremtidens mann i Manchester.
