Arsenal la, til tross for kontroversielle dommeravgjørelser, ytterligere press på Manchester City i jakten på Premier League-pokalen med nok en hjemmeseier lørdag. Og «den nye» Martin Ødegaard sto frem igjen da Bournemouth ble slått 3–0.

Ikke misforstå. Han er fortsatt den samme gode rollemodellen. Den superprofesjonelle utøveren - og en slags miljøskapende brobygger mellom spillerne, trenerne og de øvrige ansatte i klubben Arsenal. En som behandler alle likt, uansett rolle eller rang, forteller personer i og rundt laget.

Som hans trener Mikel Arteta så fint sier det: «Alle elsker Martin». Det er lett å forstå når man hører folk i Arsenal fortelle om kapteinen sin.

Martin Ødegaard har som andre mennesker utviklet seg og modnet i takt med alderen. I hans tilfelle; uten tvil - som leder.

Mange ble overrasket da Mikel Arteta utnevnte drammenseren til lagets kaptein. En forfremmelse Ståle Solbakken også ga spilleren på det norske landslaget. Fotballtrenerne så noe øvrige publikummere ikke til da hadde sett - men som vi nå også får ta del i.

Ødegaard var i sine første måneder som klubbkaptein «den usynlige lederen». Med egenskaper som god arbeidsmoral, utrettelig innsats og en profesjonell opptreden på og av banen for Nord-London-klubben.

Nå har vi sett mye mer. Han er sjefens høyre hånd - ute på banen.

Martin (25), ti år etter hans inntreden i den norske fotballbefolknings sfære, er så mye mer utagerende enn det Martin (15) så ut til å kunne være.

Han skubber på tøffe søramerikanere, hausser opp fansen, er raskt borte hos lagkamerater som byttes inn i kampene med viktige beskjeder - og shower med fotoapparater etter kamp. Selv når han blir intervjuet om slikt svarer den tidligere ganske tilbakeholdne gutten nå på en herlig elegant, avslappet og «kul» måte.

Det aller kuleste å se er når han samler laget i ring under oppvarmingen og oppildnet leder an «peptalk»-en, mens lagkameratene lytter. Og de lystrer. Den respekten kommer ikke bare av at treneren har gitt deg kapteinsbindet. Den har du fortjent. Det er på sin plass å minne om at det er tidligere Champions League- og Premier League-vinnere blant de han prater til.

Det er han ikke selv. Ennå.

Det er lettvint å peke på at Arsenal ble for urutinerte og unge i Champions League-duellen med Bayern München. Det mente man også i fjor da de duellerte med Manchester City om Premier League-tittelen - men kapitulerte før det i det hele tatt ble skikkelig spennende. Med en startellever på 25,1 år i snitt, er de Premier Leagues fjerde yngste tropp også i år.

Samtidig ser de langt mer voksne ut i tittelracet.

Ødegaards utvikling symboliserer på mange måter veien mot det neste steget for Arsenal. Som blir å vinne et ordentlig trofé. Nå snakker ikke én person i klubben om «å klare topp 4». De er et stabilt topplag. De er i Champions League. Følelsen når man ser lagets kamper er at dette Arsenal-laget vil få suksess innen kort tid ...

Drammenseren kom inn tidlig i Artetas periode som trener her, og har blitt et symbol på spanjolens gjenreisning av klubben. Motstandere blir pløyet ned av intenst presspill - herlige, lekne pasningskombinasjoner få kan stoppe og flere dødballmål enn mostandere. Ødegaard er dirigenten bak mye.

Den fremskutte playmaker-rollen på midten hos Arsenal har vært viktig før. Siden suksessen på tidlig 2000-tall har mange forsøkt å bli stor i denne posisjonen.

Hva er likheten mellom Samir Nasri, Cesc Fàbregas, Tomáš Rosický, Santi Cazorla, Alexis Sanchez og Mesut Özil?

De viste i sine øyeblikk og sesonger alle glimt av storhet i klubben. Men de ble ikke Champions League- eller Premier League-vinnere her.

Det kan Martin Ødegaard bli. Og sånt er selvsagt ikke tilfeldig.

Spørsmålet er bare om Pep Guardiolas veldrillede mannskap kan sette så mye som en tå på feil side av streken i år. Det virker nesten utenkelig.

Men Ødegaard er blitt den synlige lederen for et lag som kjennes ut som kommende vinnere. Derfor kommer Ødegaard til å løfte en pokal, snart …

PS: Mesut Özil er klubbens største stjerne siden perioden under Arsène Wenger med the invincibles og siste ligatittel i 2003–04-sesongen. Han minner mye om Martin Ødegaard med sin venstrefot og i spillestil. Men en gigantisk forskjell? Özil gikk alltid rett i garderoben som Arsenal-spiller. Og fikk kritikk for det. Ødegaard går en runde rundt banen hver eneste kamp, tap eller seier. Han takker alle som kom. Så også denne lørdagen på Emirates.

På Emirates Stadium, lørdag: Vegard Aulstad, for VG. Foto: Vegard Aulstad / VG
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.