40 ganger er logoen med en stor «R» eksponert rundt podiet. I M6-salen på Ullevaal stadion banker toppsjef Ole Robert Reitan og sponsorsjef Vidar Riseth inn budskapet. Presentasjonen av sponsoravtalen med Lucas Braathen skal handle om verdier. Av en annen art enn verdiene som har gjort matvarebaronene søkkrike.
Ifølge Reitan har han ikke ofret konkurransen med Norgesgruppen en tanke, verken i samarbeidet med Johannes Høsflot Klæbo eller i den ferske sponsoravtalen med en alpinist som representerer Brasil.
Historien som fortelles er om en investering for inkludering. Motivet skal være retten til å være annerledes, viktigheten av at det er rom for alle i idretten.
At Lucas Braathen har en skyhøy kommersiell appell er overhodet ikke nevnt. Beskjeden fra kommunikasjonssjefen er klar om at spørsmålene skal handle om det inngåtte samarbeidet - og bare det.
Om det etterlatte inntrykket av presentasjonen i Salzburg var at ingenting var overlatt til tilfeldighetene, fremstår ikke opplegget på Ullevaal noe mindre pr-regissert.
Dette ble mye på kort tid. Det er mulig å angripe den litt unorske seansen på to forskjellige vis.
Den ene innfallsvinkelen handler om at temaet som tas opp utvilsomt ER viktig.
Det er ingen tvil om at Lucas Braathens engasjement for raushet og rom er ekte. Han er en ekstremt viktig ambassadør for retten til å være seg selv, og idretten har knapt sett maken til kommunikatør. Akkurat som i Østerrike svarer han gjennomtenkt og velartikulert. At han har opplevd hets, også etter at nyheten om comebacket ble kjent, er selvsagt helt uakseptabelt. Han skal ha ros for at han våger å adressere det ugreie i det offentlige rom. Slik sett er det ikke rart at Lucas Braathen er attraktiv for både Reitan og andre sponsorer.
Hver gang Braathen åpner munnen gjør det litt ekstra vondt at denne stjernen glapp for Norge, mye takket være håpløs håndtering fra Norges Skiforbund.
Men det er er samtidig et eller annet rundt denne presentasjonen som gir grunn til å stille et par spørsmål. Det er et faktum at idretten skriker etter sponsormidler. I dyrtiden er det blitt vanskeligere og vanskeligere å få ting til å gå rundt.
Hvis Reitan virkelig er så opptatt av at idrett skal være for alle, av fellesskap og mangfold, er det ikke da litt rart å bruke sponsorpenger på et individuelt prosjekt i en annen verdensdel?
Hadde det ikke vært bedre å konsentrere seg fullt og helt om prosjekter som mange norske håpefulle kan få utbytte av?
Er det hundre prosent troverdig at dette bare handler om verdier?
Hva med at det er lukrativt å samarbeide med en som har så ekstremt tekke som Braathen?
Det er defintivt positivt at det er opprettet en stiftelse som kan komme gode idrettsformål til nytte. Reitan har også rett i at de også sponser en rekke andre idrettsformål enn dealen som akkurat er redegjort for.
Likevel er det ikke til å komme unna at man sitter igjen med blandede følelser etter presseseansen. Lucas Braathen er sjarmerende, og temaene som ble tatt opp er av stor samfunnsinteresse.
Samtidig er det noe litt skamløst over å koble kampen for mangfold i Norge med å sprøyte penger inn i brasiliansk skisport.