Kortversjonen
- Henrik Kristoffersen har vært i konflikt med skiforbundet som toppet seg for fem år siden da han var i retten mot Skiforbundet og tapte.
- Nå kommenterer han bråket som fortsatt pågår i Ski-Norge med blant andre Lucas Braathen og Aleksander Aamodt Kilde.
- Kristoffersen sier han kjempet for alle utøvere og ikke bare seg selv.
- Han påpeker økonomiske endringer og utfordringer i skisporten som gjør at det må tenkes nytt.
- Kristoffersen har trent utenfor landslaget, men i et opplegg betalt av sponsoren, siden 2019.
– Jeg sto relativt alene den gang, sier Kristoffersen til VG.
Han kjempet for å ha sin sponsor på alpinthjelmen. Skiforbundet sa nei. De møttes i retten i 2019. Kristoffersen tapte.
Denne sesongen ble 29-åringen Norges beste alpinist i verdenscupen etter tre pallplasser.
Men sesongen startet dramatisk for norsk alpinsport. En av hans konkurrenter, Lucas Braathen, sa skiforbundet hadde tatt fra ham gleden ved å være alpinist, og ga beskjed om at han legger opp.
Braathen hevdet han ikke kunne være seg selv. Det hadde lenge vært bråk om markedsrettigheter
.– Velkommen etter, syv år etter. Noe jeg er ganske stolt av er at jeg har vært en rett pil, jeg har aldri snudd med vinden. Jeg har stått med de meningene jeg har og ikke byttet mening. Jeg syns andre har snudd mer med vinden. Jeg kjempet en kamp, folk kan tro jeg kjempet for meg selv, men jeg kjempet for alle, sier Kristoffersen til VG.
For noen uker siden meldte Braathen at han gjør comeback for Brasil.
Striden om rettigheter
- Flere alpinister og langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo er i konflikt med Norges Skiforbund (NSF) om landslagskontrakter og eierskapet til utøvernes bilderettigheter.
- Utøverne ønsker en større grad av innflytelse og en slags begrensning på hvordan forbundet selger deres bilderettigheter.
- I november 2023 fastslo lovutvalget til Norges idrettsforbund at «utøverne har eiendomsrett til eget navn, bilde og signatur».
Også Aleksander Aamodt Kilde og langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo har stått i konflikt med skiforbundet.
Klæbo valgte å forlate landslaget, Kildes siste kunngjøring er at han med støtte fra landslagets utøvere ikke ville sitte i utvalget som skal vurdere landslagsavtalen. I februar gikk han i strupen på skiforbundet.
Siden 2019 har Kristoffersen trent utenfor landslaget og satset for seg selv med Red Bull. Siden den gang har han vært Norges beste alpinist i fire sesonger og vunnet to VM-gull.
29-åringen fra Rælingen
mener den økonomiske situasjonen for skisport har endret seg de siste årene.– Utstyret blir bedre, det selges færre ski, varene varer lenger, det er blitt dyrere, så utstyrssponsorene er ikke hva det var, så da må man se på andre løsninger, sier Kristoffersen.
Han tror østerrikske og sveitsiske utøvere alltid vil ha mer enn norske alpinister, men mot andre nasjoner ønsker han seg like vilkår.
– Norge og Sverige er de nasjonene som ikke får lov til å selge sponsormerke på eget hodeplagg. Det skaper en vanskelig situasjon, at de vi konkurrerer mot – som er mindre skinasjoner enn oss, større og like store – får muligheter vi ikke får. Det er vanskelig å bite i seg, sier Kristoffersen.
Han bor i Salzburg og har sitt opplegg med pappa Lars Kristoffersen som nestor i teamet. Han har lite å melde om comebacket til Lucas Braathen.
29-åringen bare registrerer at det nå er andre utøvere som er i konflikt med skiforbundet.
Men for de som måtte lure, han har kamerater på landslaget.
– Jeg føler jeg har et godt forhold til Timon Haugan og Sander Steen Olsen. Adrian (Smiseth Sejersted) er jeg familievenn med. Vi har stått på ski sammen og vært på ferier sammen. Vi ser hverandre ikke så ofte, siden han kjører fartsdisiplinene, men han er en veldig god kompis. Jeg syns jeg har et godt forhold til alle, det er ikke noe vondt mellom oss, sier Kristoffersen.
Nå blir han lagkamerat med Lucas Braathen i Red Bull, men han har lite å si om på hvilken måte de vil være lagkamerater.
Kristoffersen har kjørt sitt siste verdenscuprenn for sesongen, mens fartsdisiplinene avslutter kommende helg.
Les også: Timon Haugan tok karrierens første verdenscupseier: – Helt uvirkelig