Historisk seier i «Kompani Lauritzen»: –⁠ Hadde lovet meg selv aldri å gjøre det

– Maurstad måtte holde hånden min de siste meterne. Det var så beinhardt, sier Djupvik til VG.

Men det holdt til seier, selv om han måtte dele den med lagkamerat Stinius Maurstad (29).

Det var nemlig en ny tvist i årets sesong at de skulle være to og to i innspurten.

Djupvik og Maurstad slo Silje Nordnes (39) og Mikkel Bratt Silset (33) – og Jonas Lihaug (34).

Sistnevnte måtte kjempe alene etter at makker Robin Hofset (32) trakk seg fra fallskjermhoppet.

Djupvik husker at han ramlet i mål.

– Jeg visste at om jeg bare klarte de siste meterne, så kunne jeg kaste meg over. Så fikk det være avslutningen, enten det gikk sånn eller sånn. Jeg var fullstendig kjørt, proppfull av melkesyre.

Han roper og begynner å gråte når han skjønner at de vant, mens en mer behersket Maurstad bare utbryter «Hva?».

Djupvik, som tidligere har vunnet både «The Voice» og «Stjernekamp», deler denne gangen gjerne triumfen med Maurstad.

– Det var helt topp. Jeg ville ikke byttet. Å kunne samarbeide i en så viktig setting, betydde mye.

Han beskriver seg og Maurstad som både like og ulike.

– Jeg har et ekstremt konkurranseinstinkt og er den voldsomme. Maurstad er den nøkterne, som tar kloke avgjørelser.

Djupvik var i helspenn både fysisk og psykisk hele finaledagen.

– Og jeg fant vel ut at jeg simpelthen elsker finaler. At hvert sekund, hver kalori, hver avgjørelse betyr noe for hvor bra det går. Det gir et rush som jeg lever lenge på.

Maurstad skriver i en e-post til VG at han mener «konseptet seier» i denne sammenhengen virker «litt utvannet» – etter så mange store og små seire.

– Hele det siste døgnet var som å være med i en actionfilm. Hvem som kom først opp på det fjellet til slutt, gjenspeiler ikke nødvendigvis hvem som var de beste kompanijegerne, mener han.

– Men det var en helt rå opplevelse, og Djupvik leverte både på prestasjon og hygge underveis.

Maurstad takker alle som gjorde finaledagen mulig.

– Inkludert alle innleide skuespillere som holdt oss med selskap i «fiendens» transportbiler. Og beklager til alle som heiet på Silset, og var sikker på at han skulle vinne.

Djupvik presset seg helt til grensen, og vel så det. Da han brakk flere ribben under hinderløypen tidligere i konkurransen, var han nær ved å måtte trekke seg.

– Der og da var jeg redd for varige mén. Jeg er jo småbarnsfar og skulle på turné etter innspillingen, forteller artisten.

Samtidig var viljestyrken enorm.

– Den sviktet ikke. Jeg gjorde mange øvelser som ikke var forenlig med smertene.

Smertene forsvant etter et par måneder, forklarer han.

– Eller ... Jeg kan nok fortsatt merke litt når jeg ligger på venstresiden.

For Djupvik var fallskjermhoppet før finalen den sterkeste opplevelsen av alle.

– Det står ut som en ekstrem hendelse, og det toppet seg jo da én av fem måtte dra nødprosedyre og få ut reserveskjermen, sier han og sikter til Maurstads nervepirrende øvelse.

Hans eget hopp var også noe helt spesielt.

– Jeg hadde egentlig lovet meg selv aldri å gjøre det etter at jeg fikk barn, sier Djupvik.

– Men her ble det et unntak, og det angrer jeg selvsagt ikke på. Det var en helt sinnssyk opplevelse. Den stillheten i luften med bare meg og de omgivelsene, er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Djupvik har to barn på seks og fire år. Eldstemann hadde nettopp begynt på skolen da pappa dro ut på tur.

– Det gjorde at de første dagene uten telefon eller jevnlige rapporter om hvordan han hadde det, var blytunge.

Sangeren fikk også telefonkrøll da han skulle ringehjem første gangen. De hadde 60 tilmålte minutter, og han mistet 20 av dem. Da det gjensto 40 minutter, fikk han låne en telefon.

– Da jeg hørte kona mi, gråt jeg de 20 første, og så fikk jeg en rapport om at det gikk bra til slutt. En kruttsterk time.

– Er det lett å bli høy på seg selv – med tre seire i store realityserier?

– Jeg er såpass ydmyk at jeg vet jeg har hatt sterke konkurrenter, svarer Djupvik.

– Hva blir det neste?

– Nå tør jeg nesten ikke å si ja til noe mer, med tanke på statistikken. Men om det skulle være noe, kanskje litt mer friluftsliv fra sør til nord? sier Djupvik og hinter til «71 grader nord: Norges tøffeste kjendis».

– Eller noe med matlaging? legger han til.

– Hva med dansing?

– Nei, svarer han kontant og ler.

Silset har vært en favoritt blant mange i sesongens «Kompani Lauritzen». Han synes det å komme i mål var helt fantastisk.

–  For meg var målet der inne alltid å etterstrebe å yte mitt aller ytterste i enhver situasjon og øvelse. Noe jeg følte at jeg gjorde hele veien, sier han til VG.

– Og det å komme i mål og vite at jeg makset det hele med den intensjonen, samtidig som at jeg gikk i mål hånd i hånd med makker Silje, og så igjen alle de vi har delt den reisen og opplevelsen med var en helt perfekt ende på det hele spør du meg!

Han forteller at deltagelsen i «Kompani Lauritzen» er noe han er en opplevelse med seg resten av livet.

Pressesjef i TV 2, Jan-Petter Dahl, synes det er fint at to gikk til topps.

– «Kompani Lauritzen» handler ikke om å vinne, men om å overvinne frykter og begrensninger, bygge lag og sette andre foran seg selv, sier han til VG.

Han forklarer at det å kåre én vinner egentlig strider mot grunnkonseptet.

– Det at finalistene kom sammen i mål som makkere, ga oss noe annet og litt nytt, som vi synes kler formatet.

– Betyr det at «Kompani» vil fortsette å kåre to vinnere i fremtiden?

– Nei, det betyr det ikke nødvendigvis.

Dramatiske øyeblikk – se VGTV: