Kortversjonen
- Ingrid Gjessing Linhave (46) debuterer som musikalartist til høsten. Hun overtar rollen som Miss Hannigan i «Annie» på Folketeateret i Oslo
- NRK har gitt henne permisjon for å delta i musikalen
- Gjessing Linhave måtte trekke seg fra TV-skjermen i vinter på grunn av pårørendesituasjonen etter faren Einar Gjessings demenssykdom
- Demens er fremdeles en kampsak for henne, og hun har jevnlig kontakt med pårørende fra «Demenskoret»
- Har alltid hatt en drøm om scenelivet, har blant annet gått på Paul McCartney-skolen i Liverpool
Til høsten overtar hun rollen som Miss Hannigan i «Annie» fra Henriette Steenstrup på Folketeateret i Oslo.
– Jeg svarte ja med en gang. Det er alle disse drømmene jeg har, og dette er en av dem. Jeg er fast ansatt i NRK, men de er veldig snille og ga meg permisjon for å gjøre dette, forteller Ingrid Gjessing Linhave.
Egentlig skulle hun ha vært på TV-skjermen nå i vinter for å følge opp braksuksessen med «Demenskoret» på NRK. Men i fjor sommer måtte hun trekke seg da faren Einar ble dårligere av sin demenssykdom.
For en drøy uke siden døde Einar Gjessing.
Les også: Ingrid Gjessing Linhave uteblir i ny sesong av «Demenskoret»
– Det var pårørendesituasjonen som gjorde at jeg måtte trekke meg. Serien skapte et rush av henvendelser fra tusenvis av mennesker som ønsket å fortelle om sin situasjon eller be om hjelp og råd, sier hun og innrømmer samtidig at hun brant lyset i begge ender da hun prøvde å svare alle.
– Til slutt sov jeg ikke, og det ble klart for meg at jeg ikke klarte å være i beredskap og være en omsorgsperson både privat og på jobb. Jeg ville, men jeg gikk rett og slett på en smell og brukte tid på å komme meg opp igjen, sier Ingrid Gjessing Linhave.
Les også: Ingrid Gjessing Linhave er demenspårørende: – Man blir til slutt helt utslitt og maktesløs
Demens er fremdeles en kampsak for henne, sier hun. Gjessing Linhave har jevnlig kontakt med de pårørende fra den første sesongen og lar seg imponere over hvordan de jobber inn mot norske politikere.
– Det er som om de har en doktorgrad i demens og jobber veldig aktivt for å påvirke demensomsorgen og opplyse politikerne så de forstår hva som er de helt konkrete behovene, sier hun, og legger til:
– Og så jobber de med å skape mer kunnskap om pårørenderollen. For den er ganske spesiell når man lever tett på demens. Dette brenner jeg så for!
NRKs «Demenskoret» fikk publikumsprisen under Gullruten 2023:
Det mange kanskje ikke vet er at Ingrid Gjessing Linhave også brenner for sangen. Helt siden hun spilte i «Showboat» mot Anders Baasmo Christiansen på Romerike folkehøgskole, har hun hatt drømmen om de skrå bredder.
Det førte henne blant annet til Paul McCartney-skolen i Liverpool, LIPA.
– Jeg dro til Liverpool med rød koffert og tyggis i kjeften, mørkredd og med musefletter. Det første jeg hørte da jeg kom dit var at to jenter nettopp var blitt voldtatt der jeg bodde ...
Det var mer enn nok til at Ingrid Gjessing Linhave aldri følte seg helt trygg i Liverpool.
– Jeg elsket skolen, men fritiden ble brukt til å tegne kruseduller. Jeg savnet familien noe så veldig. Gråt og gråt, sier hun og rister på hodet.
– Jeg har deilig adrenalin og trygghet på scenen og som programleder – da er jeg helt rolig inni og jeg føler meg veldig velkommen. Jeg er mye mer nervøs i det vanlige liv. Så jeg trekkes mot husflid og trygge ting. Livet mitt er ikke alltid helt i vater, jeg kvier meg mye, smiler hun.
Les også: Jan Runar (48) fra Demenskoret: Derfor ville han trekke seg
Med glimt i øyet forklarer hun hvordan den sosiale Ingrid kan være.
– Altså, jeg kan fint gå i selskap, men da begynner hodet å kverne. Må jeg være morsom? Mystisk? Stille? Må jeg gå på rød løper, er jeg skikkelig kvalm. Må jeg ut i seilbåt, er det farvel til livet. Det første jeg tenkte da Folketeateret ringte, var; å nei, hva galt har jeg gjort nå da?
Men hun trives bak en maske også. Da Ingrid Gjessing Linhave gjemte seg som Frøya i «Maskorama» for halvannet år siden, fikk mange hakeslepp av den klokkeklare stemmen som dommer Jan Thomas mente måtte tilhøre Sissel Kyrkjebø.
– En dag satte lillebroren seg inn i bilen og bare sa; Halla, Frøya! Og jeg; what? Men jeg lagde jo Grand Prix omtrent hver kveld da vi var små og sang 20 land der han var jury, så han kjente nok stemmen min godt, sier hun.
Nå gleder hun seg til å gå i gang med prøvene til «Annie».
– Det er med litt skrekkblandet fryd jeg gjør det, men det orker jeg ikke å forholde meg til. Jeg var akkurat for stor da jeg så Maria Haukaas Mittet som Annie og jeg husker at jeg tenkte hvor heldig hun var.