Eurovision: –⁠ Mot tidenes mest kontroversielle seier

Før semifinalen på torsdag lå Israels bidrag på en åttendeplass på bettinglistene over hvem som vinner Eurovision i år.

Etter torsdagens sending spratt Eden Golan opp til andreplass, ifølge nettsiden Eurovision World.

I dag melder en rekke medier, norske og internasjonale blant annet metro.com.uk at Italias allmenkringkaster Rai ved en feiltagelse la ut tallene og stemmene italienerne ga de ulike bidragene. Der kunne man se at Israels deltager hadde sanket hele 39, 31 prosent av stemmene fra italienske seere.

– Hvis dette stemmer, går vi trolig mot tidenes mest kontroversielle seier. Det er ingen grunn til å tro at dette stemmemønsteret vil være spesielt mye annerledes i resten av Europa, sier Nils Petter Strømmen, medieviter, seniorrådgiver i Kantar Media til VG.

Rai kunne fredag ettermiddag fortelle at tallene ble lagt ut ved en feil, og ikke stemte. De har beklaget for hendelsen.

«Sympatistemmegiving»

Strømmen mener det har vært en mobilisering for å stemme frem Israel.

– Det ser ut til at Israel-venner vil bruke Eurovision til å vise sympati for Israel. For tre dager siden trodde jeg det ville være motsatt, sier Strømmen.

Det store spørsmålet dagen før Eurovision-finalen i Malmø er ikke hvilket bidrag som er best, men i hvilken grad den politiske konflikten mellom Israel og Hamas vil påvirke folks stemmegivning.

– Jeg tipper at vi vil se elementer av «sympatistemmegivning», sier omdømmeekspert Kjell Terje Ringdal.

Han sier at dette viser at Eurovision også handler om politiske sympatier og antipatier.

– Nå vil vi kanskje få bekreftet for alvor at musikk og politikk henger sammen, sier han.

– Fullt av politikk

Journalist, programleder og tidligere Eurovision-kommentator, Jostein Pedersen, mener Eurovision er «fullt av politikk».

– Eurovision må være veldig varsomme og på vakt med hva de vil formidle. De må si det som det er: det handler mest om musikk, men politikk er en stor del av det også.

– Det har det alltid vært også. Det kommer frem i form av både sanger og opptredener.

Han mener at dersom Israel vinner, vil neppe mange andre land dra dit.

– Dersom Israel vinner, og arrangerer Eurovision, tror jeg ikke det blir samme folkefest som vi har sett tidligere. Israel er et helt annet land enn alle andre og i tillegg til det politiske bakteppet her, så blir det noe helt annet, sier Pedersen.

– En vanskelig situasjon

Underholdningsredaktør i NRK, Charlo Halvorsen, har selv tenkt på hvilken betydning det ville hatt dersom Israel vant helgens Eurovision-finale.

– Jeg har ikke noe godt svar annet enn at det ville vært interessant å være flue på veggen i EBU etter en eventuell Israel-seier.

– Hvorfor det?

- Det er jo en vanskelig situasjon. Storbritannia tok over for Ukraina etter deres seier i forbindelse med invasjonen der, og slik det ser ut i dag vil det ikke være mulig å arrangere Eurovision i Israel.

- Hvis situasjonen er den samme om et år, kan det være en del deltagerland som reagerer. Det kan bli problematisk, sier Halvorsen.

Han påpeker at dersom Israel stikker av med seieren, er det åpenbart mange som som kommer til å bli veldig fornøyde.

– Det er nok mange sympatistemmer som ligger bak dersom de vinner. Det viser i så fall en bølge av sympati for Israel og situasjonen der nede, og forholdet til Israel er veldig annerledes andre steder i Europa sammenlignet med Norden.

På spørsmål om hva som skjer med NRK sin dekning ved en eventuell Israel-seier, svarer Halvorsen:

– La oss se hva som skjer på lørdag. Foreløpig er planen at Gåte vinner og vi arrangerer i Norge.

– Påvirket utvilsomt stemmegivningen

I februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Mens Russland ble ekskludert fra Eurovision 2022, fikk Ukraina en flom av sympati og støtte og ble storfavoritt til å vinne.

VGs anmelder Tor Martin Bøe ga for øvrig det ukrainske bidraget en femmer på terningen.

Fra scenen kom Kalush Orchestra med en bønn:

– Vær så snill, hjelp Ukraina, Mariupol. Det eneste jeg ber dere om, er å hjelpe Ukraina, Mariupol, sa frontfigur Oleh Psiuk etter fremføringen.

Denne appellen kan være diskvalifiserende, men EBU mente støtten var humanitær snarere enn politiske i natur.

Ukraina vant senere konkurransen takket være en rekordstor poengsum fra TV-seerne.

Ukraina vant også i 2016 året etter at de måtte trekke seg som følge av at Russland gikk inn og annekterte Krim-halvøya i 2014 .

– Hva kan man lese av de avstemningene?

– Det er en god parallell. Men det er en forskjell på en polarisert konflikt og en sympatibølge. Det var massive sympatibølger for Ukraina og de påvirket utvilsomt stemmegivningen, sier valgforsker Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap til VG.

– I hvilken grad vil folk stemme på Israel på grunn av krigen med Hamas?

– Folk som ser på Eurovision bryr seg nok mest om musikken. De som demonstrerer og de som er mest opptatt av Eurovision er ikke den samme gruppen, sier han.

Like fullt tror han konflikten vil mobilisere.

– De som normalt ikke ser på Eurovision, men er pro Israel, vil kanskje gå inn og stemme. Sånn sett kan Israels bidrag tjene på konflikten, sier Tuastad.

Tilsvarende vil mange som støtter Palestina, trolig boikotte hele stemmegivningen, mener han.

– Hvilke er det i så fall som vil stemme på Israel av politiske årsaker?

– Det vil nok være dem som er veldig engasjert i konflikten på Israels side, typisk folk som er kristenkonservative, sier Tuastad.