– Nå har jeg vært så mye i pressen at det har blitt en form for performance for meg. Et stykke kunst om hvordan man kan bruke pressen. Nå gjør jeg stort sett bare intervjuer jeg får betalt for, sier kunstner Unni Askeland (61).

Askeland forteller at hun for tiden opplever en medieinteresse hun ikke har opplevd siden 2008, da Nasjonalmuseets innkjøp av kunsten hennes skapte enorm debatt.

Bakgrunn:

Dureks mor på kontrakt med Se og Hør
  • Søndag publiserte VG en større sak om Se og Hørs dekning av Durek Verrett. I saken kommer det frem at Dureks mor er på kontrakt med Se og Hør. Ukebladet har det siste året trykket flere intervjuer med moren, hvor hun er sitert på uttalelser som «Durek har hjernevasket Märtha» og «jeg vil advare alle nordmenn mot min egen sønn».
  • Prinsesse Märtha Louise mener ukebladet utnytter Verretts mor, og sammenligner det med hvordan ukebladet i flere år betalte kronprinsesse Mette-Marits far for eksklusive oppslag.
  • Se og Hør-redaktør Ulf «Uffe» André Andersen sier ukebladet har brukt «helt ordinære journalistiske metoder» i deres dekning Durek Verrett, og sier Verretts mor «har full rett til å fortelle sin historie slik hun har opplevd den».

Denne gangen har interessen kommet fordi hun har deltatt på TV-programmet «Farmen kjendis». Også der var økonomien en faktor:

– Det er jo ingen som gidder å gjøre det greiene der i skogen der hvis de ikke får betalt, sier Askeland.

Unni Askeland var blant deltagerne i årets «Farmen kjendis». Foto: Anton Soggiu / TV 2

Taus om sum

Askeland har stilt opp i flere intervjuer i både Her og Nå og Se og Hør. Hun sier disse intervjuene var betalt. Hun ønsker ikke å si hvor mye hun fikk betalt.

Her og Nå sier de unntaksvis honorerer intervjuobjekter når «det går med mye tid» og at de forholder seg til pressens etiske regelverk. Se og Hørs redaktør sier de kun har kjøpt bilder. Les hele hans svar senere i saken.

Andre intervjuer, som et stort portrett i Dagbladet, sier Askeland ikke var betalt, men noe hun gjorde fordi det var kunstnerisk interessant og noe hun «håper gavner kunsten».

– Burde få betalt

VG skrev søndag en lengre reportasje om Se og Hørs journalistikk, hvor betalingsjournalistikk ble problematisert. Askeland forsvarer det å betale intervjuobjekter.

– Når jeg stiller opp og setter av tid til pressen, så synes jeg man burde få betalt for det. Jeg mener det virkelig altså.

Askeland forteller at hun også forsøker å bruke oppmerksomheten til fordel for kunsten sin.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at min kunstnergjerning har blitt forsømt av å ha fire-fem intervjuer i uken. Du blir sliten og mister piffen. Så da snudde jeg intervjuene til en form for performance i media som jeg bruker bevisst. Og når jeg kan få betalt, så gjør jeg det.

– Dette er ting jeg tror mange kjendiser vil være for forsiktige eller feige til å snakke åpent om?

– Selvfølgelig, vi bor i Norge, folk er for forsiktige og feige til å snakke om alt. Jeg snakker rett ut om alt. Du vet jo det, så jeg er jo et yndet intervjuobjekt. 

«Leken med pressen»

Askeland forhandler selv.

– Har du en manager forsvinner 20 prosent der, og så er det skatt. Så får du for eksempel 50.000 så blir det jo ikke det.

Askeland sier hun ikke er sikker på om det er noen temaer pressen dekker hvor hun mener betaling av intervjuobjekter ikke er greit.

– Jeg setter så stor pris på at de betaler at du aner ikke. Jeg synes det er stuerent som bare det. Det er en kunst også å leke med pressen egentlig. Jeg har også vært heldig, for det har også vært mange interessante ting.

Askeland sier livet hennes og kunsten hennes går inn i hverandre. Derfor blir det hun kaller leken med pressen også en del av kunsten, argumenterer hun.

Askeland sier samtidig at hun ikke leser mange av intervjuene, og aldri leser kommentarfelt eller tilbakemeldinger i sosiale medier.

I februar skrev Se og Hør over forsiden at Askelands eksmann hadde «falt for datterens venninne», i forbindelse med et intervju med Askeland som hun forteller var betalt.

– Det syntes jeg var kjempegøy, det må jeg ha sagt. Det var «hahaha» fra min side. Den har jeg faktisk her.

Foto: Faksimile Se og Hør

Sjefredaktøren i Se og Hør: – Vi kjøper ikke sitater

I 2007 ble pressens regler om betaling av intervjuobjekter strammet inn, etter at Se og Hørs metoder ble brettet ut i boken «En helt vanlig dag på jobben». ’

De seneste årene har Se og Hør stort sett gitt samme svar hver gang de får spørsmål om betalingsjournalistikk: Bladet kjøper ikke intervjuer, men betaler for bilder.

– Vi kjøper ikke sitater, vi kjøper bilderettigheter, sier sjefredaktør Ulf «Uffe» André Andersen

Sjefredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen. Foto: Tore Kristiansen / VG

– Kan man risikere at bildebetalingen blir en kamuflering av det som i realiteten er et kjøp av et intervju?

– Vi mener jo ikke det. 

– Unni Askeland sier at hun får betalt hver gang hun gjør intervjuer med dere. «Jeg gjør omtrent ikke intervjuer uten å få betalt lenger», sier hun. 

– Etter vår oppfatning er det billedreportasje, sier Andersen.

– Men hvis avtalen sier bilder og hun opplever at hun har tatt seg betalt for å la seg intervjue: Er ikke skaden allerede skjedd?

– Hvis det er bilder involvert, så er det bildereportasje.

– Ja, men hvis hun uansett oppfatter det som at hun lar seg betalte for å intervjues, er ikke skaden allerede skjedd?

– Jeg kan ikke uttale meg når jeg ikke ser den konkrete saken.

Etter litt frem og tilbake, gjentar Andersen:

– Vi oppfatter at vi har betalt for bildereportasjer.

– Hun opplever å bli betalt for å gjøre intervjuer?

– Da må hun stå for det.

En siste oppklaring

Etter intervjuet forlot VGs reportere Se og Hørs lokaler og gikk til nærmeste T-banestopp. Der tikket det inn en tekstmelding fra Unni Askeland:

«Hei Markus

– Jeg vil gjerne poengtere etter å ha gått igjennom avtalene med Se og Hør, at jeg har fått betalt for eksklusive bilder og sendt faktura for fotohonorar ...

Unni»

Hun opplyser i en påfølgende melding om at det var assistenten hennes som minte henne på dette.