KRIMKOMEDIE

«Døde menn går på ski»

Premiere på kino fredag 15. mars

Norge. 12 år. Regi: Daniel Anda og Ruben Anda

Med: Trim Balaj, Per Christian Ellefsen, Eivind Sander, Helene Eidsvåg, Nikis Theofilakis, Stig Henrik Hoff, Ingar Helge Gimle, Anne Krigsvoll, Knut Nærum

Terningkast 3

Lavt budsjett, godt humør.

Fryktelig sjarmerende historie bak denne påskekrim-farsen: Tvillingene Daniel og Ruben Anda var bare 16 år (!), og hadde én kortfilm bak seg («Portal: Tyveriet var bare begynnelsen», 2017), da de i sin tid sendte humorist og forfatter Knut Nærum en e-post og ba ham om lov til å lage film av hans komiske roman «Døde menn går på ski» (2002).

Nærum, som den gentlemannen han sikkert er, sa «gå i gang!», lot de to brødrene, Anders Borgersen og tante Lill Kristine Anda gjøre som de ville med manus, og stilte senere velvillig opp da kameraene begynte å rulle. (Jepp, Nærum gjør sin første og trolig siste innsats som «dramatisk skuespiller» her).

SÅ BLODSPRUTEN STÅR: Per Christian Ellefsen i «Døde menn går på ski». Foto: Manymore

Tid har det tatt. Syv år, faktisk. Anda-barna er menn i dag – hele 23 år gamle langfilm-debutanter. Pandemien får ta sin del av skylden. At det er uhyre vanskelig å finansiere filmproduksjon i Norge – spesielt utenfor det vanlige støttesystemet – har nok også spilt inn. For å si det pent.

Men her er den altså: «Døde menn går på ski», en film laget på ungdommelig intitiativ og noen doser «voksen» velvilje. Kom ikke å si at dét ikke er en vakker ting!

Mange vil kjenne Nærums historie fra før, fra bok, lydbok og radioteateret. Vi snakker om en parodi på såvel André Bjerke som Agatha Christie, en harselas med to mer eller mindre særnorske fenomener: Hytte-i-fjellheimen fetisjisme og påskekrim.

Ja, en viss forhåndskunnskap kan være på sin plass, vil jeg si, all den tid manuset haster hurtig av sted, og ikke akkurat har vektlagt at vi til enhver tid skal forstå hvem disse menneskene er, eller hva det er som skjer. Her er en kort-kort recap:

NARKOMAN BARNETIMEONKEL: Eivind Sander i «Døde menn går på ski». Foto: Manymore

En klysete millionær, spilt av Nikis Theophilakis, har invitert en gruppe gamle klassekamerater på fjelltur i påsken. Skjønt venner? Ingen av dem liker ham noe særlig. Hvilket gir absolutt alle «motiv» for å ta ham av dage.

Og det er nettopp det de, eller én av dem, skal. Millionæren har nemlig tatt det gamle «i løpet av de kommende dagene skal én av dere drepe meg»-trikset. Som bestilt, så utført.

Vennene er en broket gjeng. Kjell (Trim Balaj) er det nærmeste vi kommer en hovedperson. En mislykket krimforfatter som er avstandsforelsket i fakiren Ursula Wang (Helene Eidsvåg).

«CAMP!»: Per Christian Ellefsen i «Døde menn går på ski». Foto: Manymore

Det er paret Omar (Oscar Jean) og Hilde (Tone Nielsen), som driver kebabsjappe. Det er sladderjournalisten Gina (Sunniva Lind Høverstad) og den hundsede mannen hennes (Hans Kristian Ingelsrud).

Ikke minst er det den narkomane barnetimeonkelen Per Terje (Eivind Sander). Ja, og så den kvinnevonde psykiateren Konrad Stang (Per Christian Ellefsen), som har invitert seg selv.

FLAMMESLUKER I FJELLHEIMEN: Helene Eidsvåg i «Døde menn går på ski». Foto: Manymore

Legg til at begivenhetene utspiller seg på en hytte der noe fælt har skjedd før, at en psykiatrisk pasient – «Tindermorderen» – er på frifot i Geilo-området og at påskeevangeliet, det om gjenoppstandelsen, bakes inn, og vi skjønner at vi snakker om en buskis-farse av typen «ellevill». Som det ikke er meningen at noen skal ta spesielt alvorlig.

De unge auteurene Anda kan ikke beskyldes for å ha laget en hundre prosent strømlinjeformet krimkomedie. Det er ikke blitt «Knives Out» i fjellheimen, dette. «Døde menn går på ski» er en av ikke mange filmer som kan skilte med flere skrivefeil på rulleteksten (!). Og den har sine kontinuitets-utfordringer.

Men iveren Anda-brødrene legger for dagen, og skuespillernes helhjertede innsatser (de har sikkert ikke fått de største honorarene), veier opp og vel så det.

LOVENS LANGE ARM: Stig Henrik Hoff og Knut Nærum i «Døde menn går på ski». Foto: Manymore

Det er for øvrig artig å konstatere, når det gjelder sistnevnte, at: Jo mer etablerte de er, jo mer tillater de seg å overspille. Det gjelder Anne Krigsvoll, og i aller høyeste grad den usjenert camp-y Ellefsen.

Det går over stokk og stein, det må sies, i en produksjon som føles mer som å delta i et rebusløp, eller et brettspill på påskehytta, enn å se en film –med stor, høytidelig «f».

Men om man ikke akkurat kan beordre folk til å bruke ekte penger på å se «Døde menn går på ski» på kino (for all del: gjør det gjerne!), så vil ingen ha så mye å klage på når den dukker opp på TV påsken 2025.

Hatten av for de unge ildsjelene. Vi har neppe hørt det siste fra Anda-brødrene.