KOMEDIE / EVENTYR
«Ghostbusters: Frozen Empire»
Premiere på kino fredag 22. mars
USA. 12 år. Regi: Gil Kenan
Med: Mckenna Grace, Paul Rudd, Carrie Coon, Bill Murray, Finn Wolfhard, Dan Aykroyd, Ernie Hudson, Patton Oswalt
Ettersom jeg er fryktelig gammel kan jeg huske følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett «Ghostbusters – spøkelsesligaen» på kino i 1984. (Kanskje 1985 – det var langt fra Hollywood til Halden den gangen).
Jeg var nybakt tenåring, uhyre opptatt av amerikanske komikere av «Saturday Night Live»-skolen, og var blitt ettertrykkelig varmet opp av Ray Parkers Jr.s klebrige slager med samme navn.
Den hadde vært en mega-hit i Norge i månedsvis, og fungerte som en særdeles effektiv trailer for det «alle» visste at ville bli en begivenhet av en komedie.
Bortsett fra at: Det ble den ikke. «Ghostbusters» var, i alle fall for denne snobben in spe, en bitter skuffelse. For sær-amerikansk til at en provinsiell nord-«mann» fikk med seg alle vitsene, det er så (visste jeg hva en marshmallow var i 1984?). Men mer generelt bare ikke morsom nok.
Min kjærlighet til Bill Murray døde ikke. Ei heller den til Sigourney Weaver. Men mitt forhold til Dan Aykroyd ble aldri det samme igjen. Jeg er 99% sikker på at jeg hoppet over oppfølgeren «Ghostbusters II» i 1989. Tror fremdeles ikke jeg har giddet å se den.
Det uforklarlige er at nå, på 2020-tallet, sitter det fremdeles noen folk der borte i USA og mener at «Ghostbusters» var en så uforglemmelig film at den bare må leve videre som en evigvarende franchise.
Det er absurd antagelse. Men den har allerede resultert i tre filmer i moderne tid. En utgave med primært kvinnelige skuespillere i 2016, som virkelig brakte kvinnehatet i nerde-kulturen til overflaten. Dernest en liksom «offisiell» oppfølger for tre år siden, bleke «Ghostbusters: Afterlife».
Nå altså: «Frozen Empire». Om det er på tide å buste denne serien nå? Ja.
For å ta det mildt positive først. Det er fint å se New York på film igjen. Minner en på at man egentlig ikke gjør det så ofte lenger.
Dernest er det en del sympatisk skuespill å glede seg over. 17 år gamle Mckenna Grace (hun spiller 15 i filmen) bærer den i praksis på sine spede skuldre, og hadde fortjent en mer meningsfull jobb å gå til om morgenen.
Carrie Coon og Paul Rudd er begge sjarmerende voksenpersoner. Men de har biroller. Og sistnevnte gå i Crocs.
Regissør Gil Kenan synes rent å glemme at Finn Wolfhard er med. Patton Oswalt er innom i tre minutter, uten å gjøre inntrykk. «Ghostbusters: Frozen Empire» sparer de fattige kreftene sine til gjesteopptredenene fra stjernene i den første filmen: Aykroyd og Murray.
Denne vektleggingen av noe som skjedde for 40 – førti – år siden, denne sykelige opptattheten av sentimentale hint og vink til 1984, sender «Frozen Empire» lukt mellom to stoler:
Det er en barnefilm, dette her. Men også noe så grunnleggende meningsløst som en barnefilm som gjør sitt ytterste for å tilfredsstille nostalgiske gubber i 40- og 50-årene.
Resultatet er, aldeles forutsigbart, at ingen blir fornøyde.
Jeg gidder ikke å si noe om «handlingen», som er det samme som i alle de foregående filmene. De skal buste spøkelser, OK? Med de antikvariske proton pack-ene sine. Dett er dett.
Det er en umorsom komedie, et uinspirerende eventyr, en uengasjerende familiefilm (med overrumplende mange «fucks» – derav 12-årsgrensen?).
Stopp nå, er dere snille.
Rettelse: Denne anmeldelsen ble først publisert med terningkast tre. Det er var feil. Riktig terningkast er to. Anmeldelsen ble retter omtrent klokken 10.00 fredag 22. mars 2024.
