Beinhardt! Bokanmeldelse: Jesper Stein: «Demoner»

Dette er danske Jesper Steins fjerde krimbok på norsk – og her skriver han beinhardt om selve grunnmotivene i krimlitteraturen:

Svik og soning, hevn og rettferdighet.

Historien er i tillegg fremstilt mot et troverdig bakteppe av internasjonal storpolitikk, terror og hemmelighold.

Resultatet er blitt en skikkelig spenningscocktail – og boken vant også den danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær, da den kom på dansk under navnet «Aisha» i 2015.

Året er 2011 og drapsetterforskeren Axel Steen er tilbake på jobb etter en lengre sykemelding.

Den tidligere PET-medarbeideren Sten Høeck er funnet fryktelig tilredt og grundig drept i penthouseleiligheten sin på Amager, København. (PET i Danmark tilsvarer det norske PST).

I arbeidet med saken får Axel Steen selskap av Khalid Taleb, et samarbeid som skjærer seg fra første stund.

Ikke helt overraskende viser det seg i tillegg at Steen sliter med sine egne personlige problemer, som tørrlagt alkohol- og stoffmisbruker. Det gjør ikke situasjonen så mye enklere at han har et forhold til den hemmelighetsfulle Henriette Nielsen, også hun tilknyttet PET.

Axel Steen får raskt erfare at PET er interessert i å tåkelegge vesentlige sider av Høecks historie. Enda mer alarmert blir han når en av Steen Høecks tidligere kollegaer, Per Larsen, også blir funnet død. Hvor er forbindelseslinjen som kan bli til en ledetråd?

Men historien utspiller seg ikke bare i 2011.

En like viktig del av intrigen er lagt til 2007, og avsløringen av en planlagt, islamistisk terroraksjon i København. Det viser seg at både Høeck, Taleb, Nielsen og Larsen var involvert den gangen, og da er det jo naturlig å resonnere seg frem til at hendelsene i 2011 har sitt utspring fire år tidligere.

Det er ganske elegant gjort når forfatteren med den ene hånden skildrer Steens etterforskning, og med den andre hånden avdekker hva som skjedde i 2007. Et viktig spørsmål som melder seg er hvor mange moralske grenser man skal være villig til å bryte i en større saks tjeneste? 

Jesper Stein er best når han er på sitt mest intense.

Enten det gjelder rene actionscener, eller de sterke følelsene som hersker mellom de involverte menneskene. Men han kan også bli litt saktegående og tung i sessen når han dveler med de mange mer eller mindre banale intrigene blant kollegaer, sjefer og ekspartnere.

Skal vi tro denne boken har for øvrig danske politifolk voldsom seksuell appetitt, også på hverandre!

Når han i tillegg bruker Axels lille datter Emilie som en ekstra, sentimental fortellerstemme, nærmer det seg det litterært billige.

Ellers skriver Stein stort sett godt og effektivt, og han evner å skape stemning med presise virkemidler.

Selv likte jeg særlig godt avsnittet der han med temperament skildrer forskjellen mellom bydelene Amager og Nørrebro. Også ellers, og ikke minst mot slutten, bruker han byens kulisser svært virkningsfullt.

Lesere med ekstra godhet for det københavnske vil i det hele tatt finne mye i denne boken.

Men forvent ikke dermed en lun dansk stemning.

«Demoner» er grunnleggende sett både grusom og rystende. Før vi når den heseblesende slutten, der Axel Steen risikerer livet for en oppklaring, har flere mennesker vært ofret på hevnens alter.

Og utsagnet om at rettferdigheten er blind har blitt grundig bekreftet.