Pascal Engman: –⁠ Et menneskeliv i Sverige er ikke verdt noe lenger

«Den nye krimkongen heter Pascal Engman», skrev VGs anmelder om den nye krimboken «Bestselger» – og ga den svenske forfatteren terningkast 6 for andre gang på et halvt år.

– Jeg er veldig klar over at jeg lever midt i en drømmeverden nå, men jeg er like klar over at det ikke kommer til å være evig.

– Snart kommer alt til å gå til helvete, sier Engman.

Vi møter ham i Gyldendals lokaler i forbindelse med lanseringen av «Bestselger» på norsk. Det er bare gått et lite døgn siden han landet i Stockholm etter to måneders skriveperiode med familien i hans andre hjemland Chile – og turen gikk så å si rett videre til Oslo og en lang rekke intervjuer og bokbad.

– Men jeg har en regel: Jeg skal aldri, aldri klage på livet som forfatter. For det er en sånn jævla frihet, og er det en ting jeg har strebet etter hele mitt liv, så er det frihet.

Det er snart 10 år siden han sluttet som journalist i Expressen for å satse alt på å bli forfatter. Livet er snudd på hodet siden den gang.

– Livet er virkelig totalt forandret. Da jeg sluttet i Expressen kunne jeg ikke engang få et banklån, sier han og forteller at det smalt allerede med den første boken «Patriotene».

– Da agenten ringte og fortalte at forlag i Norge og andre land ville kjøpe rettighetene for helt uvirkelige summer, tenkte jeg. Hva faen er det som skjer? Jeg får betalt masse penger for å gjøre det jeg elsker aller mest: skrive.

Tett på gjengkriminaliteten

Han skriver fra 07 til 11, og etterpå liker han å sitte alene på kafé i lunsjen der han godter seg når andre folk stresser tilbake til kontoret etter en liten time.

– Mens jeg kan lene meg tilbake og tenke på om jeg vil trene, hente sønnen min tidlig i barnehagen eller kanskje legge meg i badekaret og lese en bok.

I den nye boken lar han en suksessrik krimforfatter bli skutt og drept utenfor sitt hjem i Stockholm – på vei for å lansere en ny bok på bokmessen i Göteborg. Krimhelten Vanessa Frank skjønner raskt at forfatteren hadde mange kilder i det kriminelle gjengmiljøet – og at han trolig er drept på grunn av en ny bok han var i gang med.

Denne bestselgerforfatteren minner veldig mye om den ekte forfatteren Pascal Engman – som selv har jobbet tett på gjengkriminaliteten og kokainverdenen i Stockholm.

– Da jeg skrev om denne forfatteren og hvordan han ble drept, ble jeg tvunget til å tenke: Hvordan ville folk reagere dersom jeg faktisk ble skutt?

– Den første tanken til politiet ville – som i boken – være å knytte det opp mot gjengkriminelle og lete etter motiver der.

– Kontaktet av kjent kriminell

Han forteller at han i likhet med forfatteren i boken ble kontaktet av en av Sveriges mest kjente kriminelle innen narkoverdenen – med spørsmål om han ville skrive en bok om ham.

– Jeg takket først ja. Men så begynte jeg å innse at det fantes mennesker i denne personens gamle liv som kanskje ikke ville at denne boken skulle skrives. Mennesker som ikke respekterer et menneskeliv så høyt, sier Engman.

Han forteller at han har kjent på paranoia og dødsangst, og at han er blitt mer forsiktig etter at han fikk barn.

– Og reddere. Det er klart jeg blir påvirket av å skrive om disse mørke greiene. Jeg forstår hvor fort det kan gå: –⁠ I det ene øyeblikket lever du, i det neste er du død. Jeg tenker nok på døden en gang i halvtimen! Jeg kan se på meg selv i speilet og fundere på hva det siste jeg kommer til å se i livet. Hvordan mitt siste øyeblikk blir.

– Det er jo så deilig å leve – og kanskje blir det ekstra herlig å leve når man samtidig har dødsangst, sier Engman.

Arbeidet med boken «Kokain» (2021) forandret hans syn på omverdenen.

– Det var så sørgelig alt sammen. Det som sitter sterkt i meg er at «alle» gjengkriminelle jeg var i kontakt med, egentlig ville forlate gjengkriminaliteten.

– Men det veldig vanskelig å komme seg ut. Vi har sett eksempler på to gutter som ble torturert til døde i skogen fordi de ikke ville utføre ordre fra gjenglederen. Bilder av likene deres ble spredt for å advare andre gutter mot å trosse ledersjiktet.

– Situasjonen er så jævla sinnssyk. Det må jobbes for å stanse rekrutteringen til gjengene, sier Engman.

3d-printede våpen sprer seg

Som journalist og forfatter har han fulgt utviklingen i Sverige på nært hold. Bare i 2022 ble 62 mennesker skutt og drept i Sverige. Ifølge Engman har Sverige mer enn seks ganger så mange skyteepisoder som ender med drap, enn Danmark, Norge og Finland til sammen.

– Et menneskeliv i Sverige er ikke verdt noe lenger. 15–16-åringer skyter i hjel en annen gutt for 100.000 kroner. Og hva gjør de med pengene? Jo, de går på NK dagen etter og kjøper merkeklær, forteller Engman.

I «Kokain» fra 2021 skrev han om kriminelle 20–25-åringer, men sier at han i dag måtte ha skrevet om 15-åringer.

– Det er skremmende unge gutter som rekrutteres. Når du starter som 8-åring, og gjør grovere og grovere saker, blir det normalisert. Det er gutter som går ut av den svenske skolen som 15–16-åringer uten å kunne lese og skrive.

– Det eneste språket de lærer seg er vold og trusler.

Økt konfliktnivå fra svenske organiserte kriminelle er blant det norsk politi er spesielt urolige over i årets trusselrapport.

Engman mener Norge er som skapt for de svenske kriminelle nettverkene.

– Norge er et rikere land og har et tillitsbasert samfunn - og det kan de kriminelle like å virke i. De bruker åpenheten samfunnet er bygget på for å tjene penger. Det er nok dessverre uungåelig at svenske kriminelle bygger seg enda mer opp i Norge.

I den nye boken skriver han også om 3d-printede våpen. Plastvåpen som faktisk fungerer.

– De første tre månedene i 2023 beslagla svensk politi like mange 3d-kopierte våpen som i hele 2022. Vi har en situasjon der 14-åringer kan skape sitt eget våpen på gutterommet. Det er bare et tidsspørsmål før vi får det første drapet med 3d-pistol, mener Engman.

Takker Tinder for kjæresten

Engman vokste opp med chilensk far og svensk mor – som begge jobbet mye for å få familien til å gå rundt. Likevel gikk han på en overklasseskole på Östermalm.

– Jeg kjente meg utenfor veldig ofte. Det kan jeg kjenne på fortsatt, men nå liker jeg det. Som barn var det veldig sårt.

Samtidig som han opplevde at venner helt naturlig ble fraktet til landstedet i helikopter, spilte han fotball i den nå belastede bydelen Rinkeby.

– Jeg hadde nok ikke vært den forfatteren jeg er i dag uten, for jeg kan skrive om begge verdenene med autentisitet.

Det var slik han skapte krimhelten Vanessa Frank, som er noe så sjeldent som en politietterforsker fra overklassen.

– På den måten kan jeg skrive om min egen oppvekst i dette miljøet. De første to-tre bøkene så var jeg helt besatt av henne. Det eneste jeg kunne tenke på 24 timer i døgnet var Vanessa Frank.

– Nå tenker jeg bare på henne mellom 07 og 11, og det er bra, for det var faktisk grusomt å ha henne i hodet hele tiden.

Den nye boken er dedikert til Linnea og deres felles sønn Benjamin – og han skriver at han ikke ville klart seg uten kjæresten hverken som forfatter eller menneske.

– Så takk, Tinder, ler han og forteller hvordan de møttes.

– I begynnelsen turte vi ikke å si til så mange at vi traff hverandre på Tinder, det føltes ikke ut som noen vakker kjærlighetshistorie. Men jeg som ikke har kjent meg hjemme noe sted, kan nå kalle Linnea og Benjamin mitt hjem.