Ypperlig! Bokanmeldelse: «Yellowface»

Å skrive bøker kan være en ekstremt ensom øvelse. Du skriver alene, ofte uten garanti for at teksten i det hele tatt blir gitt ut eller for at forlaget egentlig bryr seg så fælt om boken din.

Denne yrkesfrustrasjonen har forfatter Rebecca F. Kuang (27) latt løpe løpsk i den satiriske romanen «Yellowface», som ble en New York Times-bestselger da den kom ut i USA i fjor.

Bokens hovedkarakter, June Hayward, er en medioker forfatter, representert av et svært uengasjert forlag og en tilsvarende døsig agent.

Hennes studievenninne, Athena Liu, er derimot alt June ikke er – en fantastisk forfatter som nyter enorm salgssuksess.

De to har holdt sporadisk kontakt siden studiedagene, men så, etter en kveld på byen, dør Athena på særdeles plumpt vis (tenk Jennifer Coolidges fall over bord på White Lotus).

Ulykken inntreffer i Athenas leilighet, der June nettopp har fått se på et uferdig manusutkast.

Selv om teksten er røff, er den åpenbart fantastisk. Og før ambulansen rekker frem har June stappet hele papirbunken i vesken sin.

Dette teksttyveriet kan selvsagt ikke gå bra.

Athena er for det første kinesisk-amerikaner, og manuset kritthvite June har stjålet er et utkast på en historisk roman om kinesiske arbeideres innsats under første verdenskrig.

June har hverken skrevet historiske romaner eller vist nevneverdig interesse for Kina tidligere i sitt forfatterskap. Men det problemet hopper hun glatt bukk over, ved å bytte ut etternavnet sitt med det kinesiskklingende mellomnavnet «Song», for så å lulle seg inn i en slags alternativ virkelighet der det endelige manuset egentlig er helt hennes eget og hvor tyveriet er helt ok.

For som June selv spør i boken: «Hvem har rett til å skrive om lidelse?» I dette tilfellet er det ÅPENBART ikke June, men det skjønner hun på ingen som helst måte selv.

Det gjør «Yellowface» til en kostelig satire om selvmedlidenhet, selvbedrag, rasisme og plagiering.

Boken er også et ubarmhjertig skråblikk på forfatterlivet og ikke minst forlagsbransjen.

Kuang, som selv kom til USA med sine kinesiske foreldre da hun var fire år, skriver veldig krast og gøy om Junes forsøk på å nærmest gaslighte leseren til å sympatisere med henne. Og det hele ender selvsagt i total katastrofe.

Satiredelene er fantastiske, men Kuang prøver seg også på litt mindre heldig thriller-tematikk.

Flere folk fatter nemlig mistanke om opphavet til Junes bok (og etter hvert bøker), og en anonym avsender begynner å hundse June. Det hele utvikler seg til en slags «who dunnit» – hvem er det som har fått ferten i Junes tyveri?

Samme person (sammen med et stadig voksende Twitterat) anklager dessuten også June for «yellowfacing», altså å bedrive kulturell appropriasjon på vegne av kinesere.

Men hvem denne anonyme plageren er ganske åpenbart fra start, og et lite givende spenningsmoment i boken.

«Yellowface» holder et gjennomgående hurtig, nærmest manisk tempo, noe oversetter John Erik Bøe Lindgren definitivt har lykkes med å overføre til den norske versjonen.

På tross av et par flate sidespor er «Yellowface» en veldig underholdende leseropplevelse, som i disse plagiattider knytter seg fascinerende tett opp på tematiske trender i samfunnsdebatten.

Et ypperlig bidrag til påskebokbunken!