Må ha sterk mage for å lese dette. Bokanmeldelse: «Lukk, lukk, lås»

Yrsa Sigurdardottir er et velkjent navn for krimleserne.

Nå lanserer islendingen boken «Lukk, lukk og lås» på norsk, første bind i det som skal bli «Svart is-kvartetten». Boken ble ifølge forlaget den mest solgte på Island det året den kom ut der (2021), og starten lover slett ikke verst.

Et uhyggelig syn møter den hjelpsomme Karl som tar seg inn i våningshuset på nabogården i forblåste Hvalfjördur. Moren, døtrene og en annen ung kvinne er myrdet på særdeles blodig vis, og mannen i huset er sporløst forsvunnet.

Da politimannen Tyr og kriminaltekniker Idunn ankommer åstedet, viser det seg at noen har befunnet seg i huset flere dager etter at drapene fant sted. Er det snakk om familiefaren Reynir eller en annen? Og om det er en annen gjerningsmann enn Reynir, hva skulle i så fall være motivet?

Politiet famler lenge i blinde i det nedsnødde islandske vinterlandskapet, mens leseren følger deres jakt på mer eller mindre gode svar.

Forfatteren har gjort et dristig fortellergrep: Boken veksler mellom nåtid, etter at drapene er begått, og jevnlige sprang tilbake i tid der vi følger drapsofrene gjennom deres siste dager. 

En hovedperson her er ungjenta Sóldi, som på flukt fra en truende eks-samboer har tatt seg jobb hos det rike ekteparet på gården.

Snart kommer en ekstra utrygghetsfølelse snikende.

Uforklarlige hendelser inntreffer, ting forsvinner og skikkelser dukker opp i snødrevet utenfor vinduene. Opplevd innenfra på denne måten, blir også de fæle drapene alt bygger opp mot ekstra uhyggelige.

Yrsa Sigurdardottir er en forfatter som tar seg god tid, og språket er gjennomgående variert og godt.

Her er det stemningsfulle skildringer av natur og dyr. Både hunder og hester spiller viktige biroller.

Det er en effektiv motsetning mellom den tildels groteske handlingen, og den rolige tonen det hele fortelles i. Relasjonene personene imellom bygges sakte opp, men flere av karakterene kunne vært bedre utviklet.

Midtveis lanseres et nytt moment, når Tyr ved en tilfeldighet oppdager en rystende sannhet om sine egne foreldre. Dette er i tråd med krimlitteraturens konvensjoner, at politifolkene vi møter skal slite med personlige problemer.

Men her har heldigvis forfatterens fantasi strukket seg lengre enn til klisjéene skilsmisse, alkohol og vanskelige barn!

Dessuten har forfatteren lagt inn en åpen slutt når det gjelder akkurat denne delen av Tyrs personlige historie. Fortsettelse følger med andre ord.

Bokens avslutning er paradoksalt også starten på historien. Nå får vi nemlig skildret selve drapshandlingene i detalj. Du skal ha sterk mage for å lese akkurat dette. Ganske opprivende, rett og slett. «Lukk, lukk og lås» er ingen bok for lettskremte sjeler. Men spennende, det er den!