Korrupte rikinger, ideologiske fanatikere og en paranoid etterretningstjeneste.
Det er blant grunnpilarene som Vladimir Putin baserer sitt eneveldige russiske rike på.
Den italiensk-sveitsiske forfatteren Giuliano da Empolis dokumentarroman «Trollmannen fra Kreml» avkler med uhyggelig presisjon tankegangen, maktspillet og de økonomiske motivene som har muliggjort at president Putin i dag er Russlands nye tsar.
Det er fascinerende og frastøtende på en og samme tid.
BOKANMELDELSE
«Trollmannen fra Kreml»
Forfatter: Giuliano da Empoli
Oversatt av: Thomas Lundbo
Sjanger: Roman
Sider: 262
Pris: 429
Romanens forteller er en perifer skikkelse i Moskvas akademiske liv.
Han har en sterk interesse for (den reelle) forfatteren Jevgenij Zamjatin, og særlig romanen «Vi» fra 1922.
Boken ble i sin tid lest som et oppgjør med alle former for diktatur, og i internettets gråsoner blir fortelleren kjent med en annen Zemjatin-elsker som opptrer under pseudonym.
Da de to en kveld møtes i den mystiske personens praktfulle eiendom utenfor Moskva, viser det seg at fortelleren står ansikt til ansikt med Vadim Baranov. Den sagnomsuste Putinrådgiveren som for noen år siden plutselig forsvant fra maktens korridorer, og dermed fra offentligheten.
Her er det på sin plass å skyte inn at Vadim Baranov etter all sannsynlighet er modellert etter virkelighetens Vladislav Surkov.
Det er Surkov som har fått «æren» for å ha formulert putinismen som ideologi, og i forlengelse av dette tanken om suverent demokrati. Med andre ord, dagens autoritære, russiske styresett der all makt er samlet rundt presidenten og hans nærmeste menn.
I løpet av en lang kveld og natt foran peisilden forteller Baranov om sitt liv.
Et liv som speiler de viktigste sidene i Russlands nyere historie. 1990-tallets sjokkartede overgang fra kommunisme til jungelkapitalisme beskriver han slik:
«De hadde vokst opp i et fedreland og befant seg plutselig i et supermarked.»
Vadim Baranov kaster seg inn i den vidunderlige nye verdens muligheter, og etter en kort karriere som TV-produsent blir han knyttet til rikmannen Boris Berezovskij.
I likhet med bokens øvrige hovedkarakterer er også Berezovskij en virkelig person.
Hans forsøk på å være «kongemaker» la til rette for FSB-sjefen Vladimir Putins vei til makten rundt det kaotiske tusenårsskiftet. Men i stedet for å være en nikkedukke for landets nye, kapitalistiske elite, viser Putin seg raskt som en mye dyktigere maktspiller enn dem.
Uhyggelig presis
En rekke personer hentet fra virkeligheten, passerer revy i jevn strøm. Blant dem «Putins hovmester» og senere Wagner-leder Jevgenij Prigozjin. Alle blir de trukket inn i, og senere knust, av maktens malstrøm.
I mindre roller møter vi utenlandske ledere som Bill Clinton og Angela Merkel. De er representanter for den internasjonale ydmykelsen av Russland, og bekrefter maktelitens mistanker om at Vesten til syvende og sist ønsker å overta og kontrollere Russland.
Svaret på denne innbilte trusselen er altså putinismen. Grunntankene forklarer Vadim Baranov, Putins trollmann, slik:
«Politikken har bare ett mål: Å svare på menneskenes frykt ... Alt som får folk til å tro at du er sterk, gjør deg også sterkere i virkeligheten.»
«Trollmannen fra Kreml» er både en litterær fabel og en uhyggelig presis politisk analyse.
Bare noen unødvendig sentimentale scener mot slutten trekker helhetsinntrykket en smule ned.
Men skulle du være nysgjerrig på å forstå bare litt av den politiske mentaliteten hos vår aggressive nabo i øst, er Giuliano da Empolis bok et svært bra sted å starte.