Fra et nødhjelpsfly der
VG er om bord, åpenbares
ødeleggelsene.

Men det er ikke
bare mat som
skal slippes ned.

VG i luften over Gaza: Apokalyptisk

Apokalyptisk er det eneste ordet som er beskrivende.

Et grått teppe av ødeleggelse ligger under oss.

Nabolag etter nabolag, hjem etter hjem. Store områder i Gaza er blitt pulverisert av den israelske bombingen som nå har vart i snart seks måneder.

Under det jordanske lasteflyet, er det en befolkning i dyp nød.

Internasjonale eksperter slår fast at massedød er nær forestående.

Snart skal flyet slippe lasten, seks tonn med nødhjelp.

Mandag morgen. Det jordanske luftforsvaret gjør de siste forberedelsene på flystripen utenfor hovedstaden Amman.

Kasse etter kasse sjekkes.

Det de snart skal gjøre, blir sterkt kritisert.

For nødhjelp fra fly er dyrt og lite effektivt, og av nødhjelpsorganisasjoner blir metoden sett på som gammeldags.

Det er heller ikke uten risiko å slippe tonnevis av kasser ut av et fly. I starten av mars døde fem personer i Gaza da de ble truffet av slike kasser hvor fallskjermene ikke åpnet seg. Mandag druknet også syv personer da de forsøkte å nå nødhjelp fra et annet fly som landet feil og ute i havet.

Derfor er soldatene ekstra påpasselige når lasten pakkes, og hvor ruten legges.

I tillegg til mat og vann, har jordanske skoleelever ofte tegnet og skrevet hilsener på eskene som leveres.

En stor del av befolkningen i Jordan er fra palestinske familier som måtte flykte da staten Israel ble opprettet i 1948, så de jordanske soldatene kjenner på en takknemlighet for å bidra.

– De sulter og trenger mat for å overleve. Jeg blir så trist av å se hva som skjer, folket er knust, så de trenger vår hjelp mer enn noen gang før, sier kapteinen Adel (35) til VG.

– Men denne måten å slippe nødhjelp er lite effektiv?

– Akkurat nå er dette eneste måte, og den tryggeste måten, å levere nødhjelp på. Alle land må gjøre mer enn de gjør i dag.

Jordanske myndigheter håper at maten som slippes i hvert fall kan redde noen liv.

Utenlandssjef i Redd Barna, Nora Ingdal, sier at behovet er ekstremt, for halvparten av befolkningen er i fare for hungersnød.

– Men flyslipp sikrer ikke at de svakeste får tilgang til maten. De gjennomføres på en tilfeldig, utrygg og uverdig måte, sier hun til VG.

Så får de jordanske soldatene klarsignalet.

Tillatelsen fra Israelske myndigheter er kommet, nå kan flyet ta av og entre inn i israelsk luftrom.

Israel nekter mesteparten av nødhjelpen å slippe inn, ifølge nødhjelpsorganisasjoner.

Jordansk ørken forsvinner under skydekket, før flyet vender seg mot Israel.

Lasten på seks tonn er mindre enn hva én lastebil frakter.

Forrige uke sto 7000 lastebiler klare med nødhjelp på den egyptiske siden av grensen, meldte en egyptisk tjenesteperson. Men få av dem slipper inn.

Og på grensen inn fra Israel har det ukentlig vært demonstrasjoner fra israelere som fysisk blokkerer nødhjelpen fra å krysse inn til Gaza.

Israel nekter for at de hindrer nødhjelp, men bistandsorganisasjoner sier at Israel har så mange byråkratiske hindre for å slippe inn nødhjelp, at i realiteten er det svært lite som kommer inn. Det herjer også en lovløshet og flere hjelpesendinger har blitt plyndret.

Konsekvensen er at mennesker har begynt å dø av sult, har FN meldt.

– Sult brukes som et våpen i krig, sa EUs utenrikspolitiske sjef, Josep Borrell, denne uken.

Han uttalte at Israel provoserer frem hungersnød.

Situasjonen får også Ingdal i Redd Barna til å reagere sterkt.

– Hvilket ansvar hviler på Israel og Hamas for at nødhjelp kommer frem?

– Som okkupasjonsmakt er Israel bundet av sine folkerettslige forpliktelser for å sikre at sivilbefolkningen i Gaza får nok mat og medisiner. Israel sin blokade av livsviktig humanitærhjelp til Gaza er ikke et spørsmål om logistikk, men et politisk, sier Ingdal.

Så tar flyet en brå sving.

Der nede, i det fjerne, dukker Middelhavet og Gaza frem.

På en tekstmelding til VG mandag, beskriver 33 år gamle Khaled hva sulten gjør med kroppen hans.

– Hver dag våkner jeg av at jeg er sulten. Feilernæringen tærer på kroppen min og prisene har tidoblet seg.

Vanligvis ville han feiret Ramadan akkurat nå, men det blir ingen feiring i år.

Khaled (33)

Palestiner inne i sør-Gaza

Han befinner seg i det sørlige Gaza der tilgangen på mat er mye bedre enn i nord.

Men også der må de ofte gå kilometer på kilometer på jakt etter mat. Andre har begynt å spise dyremat.

– Maten er dårlig, skitten og ubrukelig. Barna våre vokser ikke opp, det er ingen ernæring, ingen vaksiner.

På bakken
er ødeleggelsene
totale.

Også åkrene
som skal brødfø
befolkningen, er
blitt ødelagt.

Og i gatene
er det prikker
å se.

Mennesker
i sult.

FN-eksperter har også uttalt at det kan være Israel bruker sult som våpen.

– Palestinere i Gaza – barn, kvinner, menn – sitter fortsatt fast i et mareritt uten ende, sa FNs generalsekretær António Guterres på besøk ved grenseovergangen Rafah i helgen.

– Her på denne overgangen, ser vi det hjerteløse – på den ene siden av grensen en lang rekke med blokkerte lastebiler med nødhjelp, på den andre siden den lange skyggen av sult, sa han.

Og blant de få lastebilene som kommer inn til Gaza, er det de færreste som kommer seg helt til det nordlige Gaza. Det er her situasjonen er mest prekær.

– Det internasjonale humanitærsystemet har kollapset totalt, sier Ingdal i Redd Barna.

– Gaza er vitne til det verste nivået av underernæring blant barn i hele verden, og barn dør av sult og sykdom i det høyeste tempoet verden noen gang har sett siden man begynte å føre statistikk for dette, fortsetter hun.

Flyet nærmer seg området nødhjelpen skal slippes.

Lasteluken bak senkes ned og Gaza åpenbarer seg. En av soldatene gir tommel opp, og så fyker kassene med nødhjelp ut av flyet.

Så fort kassene er ute, går lasteluken opp igjen over området der over 32.000 mennesker er blitt drept.

Hvordan nødhjelpen distribueres på bakken, er det vanskelig å få innsikt i.

Israel har nektet internasjonale journalister å reise fritt inn i Gaza, til forskjell fra hvordan de har gjort under tidligere kriger.

Samtidig har minst 103 palestinske journalister blitt drept i israelske angrep etter at krigen brøt ut, ifølge organisasjonen Reportere uten grenser.

USA, Israels viktigste støttespiller, har tidligere lagt ned veto i FNs sikkerhetsråd mot våpenhvile i Gaza. Før helgen gjorde Russland og Kina det samme da de mente USAs vilkår var for dårlige.

Men mandag ettermiddag ble det et gjennombrudd.

FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjonresolusjon En offisiell beslutning som er vedtatt av en organisasjon eller et styrende organ, som for eksempel FN. som krever umiddelbar våpenhvile og betingelsesløs frigivelse av alle gisler i Gaza. USA avsto fra å stemme over resolusjonsforslaget.

Men selv om det kan være ett skritt nærmere en våpenhvile i Gaza, er situasjonen med sult fremdeles ikke løst i det flyet lander igjen i Amman.