Sterke inntrykk fra Ukraina: –⁠ Det er et skikkelig slaktehus

– Europa må bidra enda sterkere til Ukrainas forsvarskamp, er hans budskap etter tre dager i Ukraina og Moldova denne uken.

Han sier at behovet for å fortsette norsk støtte, også utover Nansen- programmet på 75 milliarder kroner, er stort:

– Jeg har ingen nyheter om det nå. Men vi diskuterer både en videreutvikling og en mulig opptrapping, basert på at vi forstår at alle må bidra mer, sier utenriksministeren til VG.

Tar enorme tap

Denne uken har Espen Barth Eide vært i hovedstaden Kyiv og i havnebyen Odesa, sør i Ukraina. Han har også hatt et eget møte med presidenten Volodymyr Zelenskyj, og med topplederne i nabolandet Moldova.

Han kommer hjem med sterke inntrykk av det ukrainerne fortalte:

– Russland presser på med voldsom kraft og tar enorme tap. De har en enorm tapstoleranse. De sender straffanger uten særlig opplæring fram til den sikre død. Der blir de nedkjempet av ukrainerne, som da har vist posisjonene sine, og så kommer det nye angrep.

– Det er et skikkelig slaktehus, forteller utenriksministeren.

Ukrainske myndigheter har gjentatte ganger har etterlyst mer artilleri. Nå handler mye av appellen om militær støtte, om luftvern.

– De uttrykker stor takknemlighet for den støtten de får. Men de påpeker at etter målestokken om de klarer å vinne fram, så er det de får ikke bra nok. Målestokken er om de får nok ammunisjon, luftvern og det de ellers trenger til å holde posisjonene, og eventuelt avansere. Og etter den målestokken har ingen av oss gjort nok, sier han.

F-16 i år?

Natos forsvarsministere skal møtes ekstraordinært fredag til et digitalt møte i Nato-Ukraina rådet. Eide er også er glad for at det kanskje går mot en endelig avstemning i den amerikanske Kongressen, hvor det er håp om at USA igjen kan åpne for støtte til Ukraina.

– Det kan jo være at vi er på vei til et bedre sted, sier han.

– Initiativet fra Tsjekkia om å kjøpe ammunisjon utenfor Europa er oppmuntrende, og de første leveransene kan komme i juni. Det er litt sent, egentlig, men det kommer noe i hvert fall, sier han.

– Når kan Ukraina få F-16 kampfly fra Norge og andre land?

– Zelenskyj spurte om vi kunne fremskynde det, og sa at han håper det skjer i løpet av året. Det er ambisjonsnivået hans. Kampfly kan dempe fordelen med russisk overlegenhet, når man kan angripe mer fra luften.

10 års støtte

Den varslede sikkerhetsavtalen mellom Norge og Ukraina er nå klar, men den blir ikke formelt inngått før Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre finner tid til å møtes og undertegne den sammen.

Eide vil ikke si så mye om innholdet, men bekrefter at den vil løpe i 10 år fra den inngås:

– Avtalen er i denne omgang for ti år om at vi også i fremtiden skal stille opp for Ukrainas sikkerhet med politisk støtte, med økonomisk støtte og med militær støtte om nødvendig – noe som peker på at vi ser fram til en tid ut over denne krigen, sier han.

«I» eller «mot»

Denne uken var det seks måneder siden Espen Barth Eide ble utnevnt til utenriksminister, da Anniken Huitfeldt måtte forlate regjeringen.

Gjennom dette halve året har han opplevd hvordan globalt samarbeid om klima, skatt, utvikling og andre temaer er blitt svært mye vanskeligere.

Et ferskt eksempel er finansministermøtet med verdens 20 største økonomier i Brasil nylig, der Trygve Slagsvold Vedum (Sp) deltok.

Landene var enige om behovet for globale skatteregler. Men uenighet om omtalen av krigen i Ukraina gjorde at landene ikke kom fram til en felles uttalelse.

– De klarte ikke å bli enige om hvorvidt krigen skulle omtales som «i» Ukraina eller «mot» Ukraina. Så vanskelig er det å få fremgang på andre avgjørende områder, i skyggen av to store kriser i Ukraina og i Midtøsten, sier Eide.