I et trangt smug møter vi Mohammad.
Armen hans er deformert, muskelen er ødelagt etter at han ble skadet da han kriget for Hamas for mange år siden.
– Hele verden prøver å late som de støtter Palestina, men ingen gjør noe for å hjelpe oss. Israel dreper uskyldige barn og kvinner.
Han har en sort skinnveske på hofta, en litt for trang T-skjorte og raske sko.
VG møter Mohammad i en palestinsk flyktningleir i Beirut, hovedstaden i Libanon.
Han har tidligere kriget for organisasjonen som står på EU og USAs terrorliste. Nå er han en del av gruppens avdeling i Libanon.
Han vil ikke la seg fotografere, ei heller oppgi etternavnet sitt av frykt for represalier.
Grønne Hamas-flagg og Palestina-flagg vaier side om side i gatene.
Samtidig som krigen herjer i Gaza, har det også i Libanon vært et intenst halvår. For Hezbollah, Hamas og andre militante grupper har kriget med Israel langs grensen i sør.
Nesten daglig har det vært trefninger, og Israel har utført angrep dypt inne i Libanon. Kampene har drept ni sivile og elleve soldater i Israel. Nesten 240 Hizbollah-krigere og rundt 40 sivile er drept i Libanon.
I flyktningleiren er støtten til Hamas sterk, for her huses titusenvis av palestinere fra familier som ble fordrevet i 1948 da staten Israel ble opprettet.
Mange måtte flykte fra kampene som oppsto, og havnet i Libanon. Nå, over 75 år senere, har lite endret seg. De er fremdeles fordrevet fra hjemmene sine.
Også familien til Hamas-representanten Mohammad måtte flykte.
– Hjemstedet vårt var virkelig vakkert, det lå ved en innsjø og der bodde det både kristne og muslimer, har slektningene mine fortalt.
For ham, og for palestinere verden over, handler mye av identiteten deres om å få komme tilbake til landsbyene de ble fordrevet fra.
I Hamas sitt partiprogram fra 2017, som er delt i Store norske leksikon, uttaler de at de ikke anerkjenner staten Israel, men erkjenner at det er en stat de må forholde seg til. De uttaler videre at de ønsker å frigjøre Palestina, altså det som i dag er staten Israel.
Men de åpner også for en mer moderat løsning – en tostatsløsning.
– Alle palestinere er en del av motstandsbevegelsen, enten de bor i Gaza eller her. De beskytter oss som er okkupert, og vi må kjempe imot, for målet er å frigjøre vårt land. Vi er stolte over hva de har gjort, sier Mohammad.
– Er du stolt over hva Hamas gjorde 7. oktober?
– Det er ingen palestiner som er imot det som skjedde den 7. oktober. Det er et veiskille i den 75 år lange historien med okkupasjon, hvor de har drept barn og kvinner. Jeg er stolt av hva de gjorde.
– Du kritiserer Israel for å drepe barn og kvinner. Det gjorde også dere i Hamas 7. oktober. Hvordan kan du forsvare det?
Det blir stille et øyeblikk.
– Bare gi oss ett bevis på at det skjedde. Ett eksempel!
Rundt står flere menn som lytter til samtalen, og flere blir tydelig engasjerte av spørsmålet.
– Jeg har sett bilder, delt av dere i Hamas og som viser at Hamas har skutt mot biler, drept familier.
– Du er fra Norge, se for deg at du er blitt fordrevet bort fra ditt eget land, ville du ikke da drevet med motstand? Dette er ikke deres land.
– Jeg har også sett de bildene, men Hamas gikk etter israelske soldater. Samtidig ble også sivile drept, men i Israel er også sivile bevæpnet. Det er vår plikt å kjempe mot alle som har tatt vårt land.
Mohammad er sent ute til Iftar-middagen, så han må plutselig haste ut.
Butikkeier Ahmad (54) har overhørt samtalen, også han er palestiner.
– Hamas bare gjemmer seg i tunnelene under bakken i Gaza, der har de penger, mat og alt de trenger. Samtidig sulter og dør de sivile over bakken.
Nå ønsker han bare fred for folket i Gaza, som han omtaler som sine brødre.
– Jeg har troen på fred, men det er vanskelig når Israel dreper sivile og unge barn får sine foreldre drept. Da vokser de også opp til å bli krigere.
Men han håper at det palestinske folket kan klare det man har klart i Libanon, nemlig at ulike religioner og folkegrupper har klart å leve sammen etter at Libanons blodige borgerkrig tok slutt i 1990.
– Vi har klart det her i Libanon, så det kan skje.