Kortversjonen
- Den norske ambassadøren i Moskva skal delta på seremonien som markerer gjenvalget av president Vladimir Putin
- Flere politiske partier reagerer; de mener Norges deltagelse legitimerer et valg som ikke var reelt
- På tross av kontroverser, mener regjeringen det er i Norges interesse å opprettholde diplomatiske kanaler med Russland
- EU og flere europeiske land har avklart at de ikke vil delta på seremonien
– Pinlig av Norge, sier Venstre-leder Guri Melby.
– Uklok beslutning, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).
– Russlands propagandaapparat vil bruke dette for alt det er verdt, sier KrF-nestleder Dag Inge Ulstein.
Tirsdag skal Vladimir Putin formelt innsettes som Russlands president for seks nye år, i en seremoni i Kreml.
Den norske ambassadøren Robert Kvile vil være til stede på innsettelsen, bekrefter Utenriksdepartementet overfor VG tirsdag morgen.
Ifølge Russlands valgkommisjon oppnådde Putin mer enn 87 prosent av stemmene da det russiske folk gikk til urnene søndag 17. mars.
– Uheldig signal
Ine Eriksen Søreide (H), leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, reagerer også:
– Jeg forstår veldig godt at det er mange hensyn som skal avveies, og at dette ikke er en enkel beslutning. Jeg mener likevel det sender et uheldig signal at Norge stiller på ambassadørnivå ved gjeninnsettelsen av Putin. Presidentvalget var hverken fritt eller rettferdig, Putin fortsetter sin brutale krig mot Ukraina og valget kom like i kjølvannet av drapet på Navalnyij, skiver hun i en epost til VG.
Derfor deltar Norge
– Norges forhold til Russland er sterkt preget av Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i en uttalelse til VG.
– Russland står på feil side av historien. Likevel er det i Norges interesse å opprettholde diplomatiske kanaler med vårt naboland, ikke minst i krevende tider, for å kunne håndtere viktige spørsmål om sikkerhet til havs, fiskerisamarbeid og grensehåndtering. Derfor er Norge representert ved vår ambassadør ved president-innsettelsen, legger han til.
– Norges deltagelse renvasker det russiske valget, som vi tidligere har kritisert, sier Christian Tybring-Gjedde.
Han mener at Norge sender gale signaler til allierte, men også til den russiske befolkningen.
– Det er direkte pinlig fordi det bidrar til å legitimere presidentvalget – et valg som ikke var reelt. Norge møter opp på en seremoni for en president som har gått til krig mot et annet europeisk land, Ukraina, som har Norges fulle støtte både militært og politisk, sier Guri Melby.
– Hva Norge vil oppnå med dette er umulig å forstå, legger hun til.
– At de fleste av våre venner og allierte uteblir fra seremonien, gjør Norges beslutning enda mer umusikalsk, sier Tybring-Gjedde.
– Når ledende opposisjonspolitikere er drept, det avholdes valg i okkuperte ukrainske områder og Putin «oppnår» 87 prosent av stemmene er det meget uklokt av Norge å gi legitimitet til innsettelsen, sier KrF-nestleder Dag Inge Ulstein.
Boikotter
Det er uklart hvor mange lands ambassadører som møter opp i Kreml for å markere gjenvalget.
Tyskland, Estland, Latvia og Litauen har avklart at de ikke vil være til stede under Putins seremoni i Kreml.
Canada og Storbritannia vil ikke være representert, og EU har bekreftet at deres Moskva-ambassadør heller ikke vil delta på seremonien.
Frankrike har derimot bekreftet at deres Moskva-ambassadør vil overvære innsettelsen.
Norges ambassadør til Russland.
– Det såkalte valget
Dagen etter valget i Russland, 18. mars, sendte UD ut en uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om «det såkalte valget i Russland», og omtalte det som hverken fritt eller rettferdig gjennomført.
– Det har ikke vært et valg slik vi kjenner det fra demokratier, uttalte Eide.
Norske myndigheter reagerte spesielt på at valget også ble gjennomført i de områdene av Ukraina som Russland har okkupert.
– Det er et alvorlig brudd på folkeretten, sa utenriksministeren i uttalelsen.
– Valget har skjedd mens ledende regimekritikere og opposisjonelle er fengslet, sitter bortgjemt i straffekolonier, eller er tvunget i eksil. Den fremste opposisjonslederen, Aleksej Navalnyj, døde i Putins straffekoloni, la han til.