Kortversjonen
- Minst 62 personer er drept og over 100 skadet i et angrep i konserthuset Crocus City Hall i Moskva.
- Det er uklart hvem som står bak angrepet.
- Angrepet skjer i en tid med intern uro og endringer i Kremls retorikk om krigen i Ukraina, påpeker Russland-ekspert.
Det oppsto fullstendig panikk under et angrep i konserthuset Crocus City Hall i Moskva fredag kveld. Flere barn skal være blant de drepte, og over 145 får behandling på sykehus.
Antallet drepte skal være 62 ifølge Telegram-kanalen Baza, som er tett på russiske nødetater.
– Det er umulig å si hvem som står bak nå, sa NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski til VG ved 21-tiden.
Like etter gikk terrorgruppen Den islamske staten (IS) ut på sin egen Telegram-kanal og hevdet de sto bak. Ifølge New York Times bekrefter amerikanske talspersoner at de mener IS står bak angrepet.
I uttalelsen fra IS, som ble postet på deres Aamaq nyhetsbyrå, hevder de å ha «angrepet en stor samling kristne», og drept og skadet flere hundre. Det skriver AP, som melder at det var rockebandet Picnic som skulle spille i konsertsalen da angrepet skjedde.
7. mars advarte den amerikanske ambassaden om at «ekstremister» hadde nærstående planer om et angrep i Moskva.
Den gang avviste president Vladimir Putin advarselen som et vestlig forsøk på å skremme folk.
Natt til lørdag har Putin foreløpig kun uttalt seg via visestatsminister Tatjana Golikova. Han ønsker god bedring til de skadede, skriver AFP.
Ifølge The New York Times sine kilder er det en gren av IS, som går under navnet ISIS-K, som kan stå bak. Det var også denne gruppen USA varslet om. ISIS-K (Islamic State Khorasan Province) har tilknytning til Afghanistan. De omtales av BBC som den mest ekstreme og voldelige militante jihadistgruppen i Afghanistan.
De første nyhetsmeldingene om angrepet tikket inn i 18.30-tiden norsk tid. Like før en konsert skulle starte, begynte bevæpnede personer å skyte rundt seg.
Dødstallene har fortsatt å stige utover kvelden, og ved midnatt norsk tid melder Telegram-kanalen Baza, som er tett på russiske nødetater, at 62 mennesker har mistet livet i angrepet.
- 1 / 4
En mann fra den russiske nasjonalgarden står foran det brennende konserthuset Crocus City Hall i Moskva fredag kveld. - 2 / 4
Ambulansepersonell utenfor Crocus City Hall. Over 100 mennesker skal være skadet i angrepet. - 3 / 4
Menn fra den russiske nasjonalgarden utenfor konserthuset. Fredag kveld var russiske styrker fortsatt på jakt etter gjerningspersonene. - 4 / 4
To sivile går forbi konserthuset. Russiske medier skriver at væpnede menn skjøt rundt seg med automatvåpen i flere omganger og kastet eksplosiver mot konsertgjengere.
– Hvorfor?
Det er fremdeles uklart hvor flere av gjerningspersonene befinner seg – og ikke minst hva som er motivet.
- USA har sagt at de ikke har indikasjoner på at Ukraina står bak.
- Russland ber USA legge frem informasjon som underbygger dette.
- Ukraina nekter blankt for å ha noe med angrepet å gjøre. Samtidig beskylder etterretningstjenesten Russlands hemmelige tjenester for å stå bak – på oppdrag fra Putin.
– Hvem kan tjene på å gjøre dette?
– Det er det store spørsmålet nå. Og neste spørsmål er: Hvorfor? sier Godzimirski.
Russland-forsker ved NUPI
Godzimirski peker samtidig på «motstridende signaler» fra Moskva.
– Noen melder at gjerningspersonene har gått i dekning inne i konserthuset, mens andre skriver at de har sluppet unna. Vi vet ikke hva som foregår, sier han.
Vitne forteller om dramatiske scener – se video:
Godzimirski mener angrepet må settes i en større kontekst. Han peker på tre usikkerhetsmomenter:
- Krigen i Ukraina har vart i over to år.
- Intern uro etter presidentvalget og Navalnyj-dødsfallet i februar.
- Fredagens Kreml-uttalelse om at Russland «er i krig» – og at det ikke lenger er snakk om en «spesiell militæroperasjon».
– Alt er uklart, sier Russland-forskeren.
Også Norges utenriksdepartement ba nordmenn unngå store folkemengder i Moskva tidligere i mars da amerikanerne advarte. Dette ble begrunnet i meldinger om en mulig forhøyet terrortrussel i den russiske hovedstaden.
Samme uke hevdet FSB at de hadde avverget et terrorangrep fra IS mot en synagoge i Moskva. Statskontrollerte medier skrev at flere militante islamister ble drept.
USAs advarsel kom etter dette.
Vil ikke spekulere
Aage Storm Borchgrevink ønsker ikke å spekulere i hvem som står bak fredagens angrep.
Han er forfatter og avdelingsleder i Den norske Helsingforskomité, og jobber med menneskerettighetssituasjonen i Russland, Tsjetsjenia og Georgia.
Den norske Helsingforskomité
Borchgrevink understreker at Russland har en lang historie med terror.
– Mange av terrorangrepene i Russland har hatt koblinger til Tsjetsjenia, men i flere av sakene har det også vært vanskelig å fastslå hvem som sto bak, sier han til VG.
Blant de mest kjente er terrorangrepet mot en skole i Beslan i Nord-Ossetia i september 2004. Mer enn 330 mennesker, de fleste av dem barn, ble drept i redningsaksjonen der opprørere tok 1.100 gisler.
– Det var det dødeligste terrorangrepet etter 11. september i USA, sier Borchgrevink.
To år tidligere tok tsjetsjenske opprørere 800 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva. Dager senere stormet russiske spesialsoldater bygningen og 129 gisler, samt 41 tsjetsjenere, mistet livet.
Fakta om terroraksjoner i Russland
- 29. og 30. desember 2013 ble 18. mennesker drept da en selvmordsbomber angrep jernbanestasjonen i byen Volgograd. Dagen etter ble 17 mennesker drept da en selvmordsbomber angrep en buss.
- 3. mai 2012: Minst 14 ble drept og over 120 såret da to bilbomber eksploderer samtidig i Dagestan. Et søskenpar skal ha utført selvmordsaksjonen.
- 24. januar 2011: 37 personer ble drept og 180 såret da en selvmordsbomber sprengte seg på Domodedovo-flyplassen i Moskva.
- 9. september 2010: 17 mennesker ble drept og over 20 såret i et bilbombeangrep mot en markedsplass i Vladikavkaz i Nord-Ossetia.
- 29. mars 2010: Minst 40 personer ble drept og over 100 såret da to kvinner sprengte seg på et T-banetog i Moskva.
- 27. november 2009: 28 personer ble drept og nesten 10 skadet i et bombeangrep mot et høyhastighetstog på vei fra Moskva til St. Petersburg.
- 17. august 2009: 25 personer ble drept og 160 skadet da en selvmordsbomber kjørte en bil med eksplosiver inn i en politistasjon i Nazran i Ingusjetia-provinsen.
- 6. november 2008: 12 personer mistet livet da en selvmordsbomber slo til mot en buss i Vladikavkaz i Nord-Ossetia. .
- 13. oktober 2005: 139 mennesker mistet livet, da islamistiske opprørere utførte en rekke angrep mot politiet i Nalchik i republikken Kabardino-Balkaria nord i Kaukasus. 94 av de drepte var opprørere.
- 1. september 2004: Mer enn 300 mennesker, de fleste barn, ble drept under redningsaksjonen på en skole i Beslan i Nord-Ossetia, der opprørere holdt 1.100 gisler.
- 24. august 2004: 90 drept i bombeangrep mot to fly etter avgang fra Domodedovo-flyplassen i Moskva.
- 9. mai 2004: 24 personer, blant annet den Kreml-støttede regionpresidenten Akhmad Kadyrov, mistet livet da en bombe gikk av på en idrettsarena i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj under en parade til minne om seieren over Nazi-Tyskland i 2. verdenskrig.
- 21.–22. juni 2004: Mer enn 90 personer, de fleste polititjenestemenn, ble drept da islamistiske opprørere angrep politihovedkvarteret og andre offentlige bygninger i Nazran i Ingusjetia.
- 3. desember 2003: 44 personer ble drept da en selvmordsbomber slo til på et pendlertog i det sørlige Russland, to dager før parlamentsvalget i Russland.
- 1. august 2003: Mer enn 50 personer ble drept da en selvmordsbomber kjørte en lastebil med eksplosiver inn i et militærhospital ved grensen til Tsjetsjenia.
- 5. juni 2003: Minst 16 personer døde da en kvinnelig selvmordsbomber angrep en buss på vei til en militærbase nær grensen til Tsjetsjenia. .
- 12. mai 2003: En selvmordsbomber i bil tok livet av minst 60 nord i Tsjetsjenia.
- 27. desember 2002: 72 personer ble drept da en selvmordsbomber kjørte en bil med eksplosiver inn i hovedkvarter til regionregjeringen i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj.
- 23. oktober 2002: Tsjetsjenske opprørere tok 800 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva. To dager senere stormet russiske spesialsoldater bygningen. 129 gisler og 41 tsjetsjenere mister livet.
- August 1999: Bombeangrep mot fire boligblokker førte til at om lag 300 personer mistet livet i Moskva og to andre byer. Myndighetene i Kreml brukte angrepene til å rettferdiggjøre å sendte styrker inn i Tsjetsjenia 30. september samme år.
Etter begge disse angrepene har Kreml strammet grepet om befolkningen, påpeker Borchgrevink.
– Jeg har noen russiske kolleger som er litt nervøse for at dette vil gi Putin et påskudd til å innføre kraftige reaksjoner.
Om advarselen fra USA tidligere denne måneden, sier Borchgrevink følgende:
– Russland så på det som en provokasjon. Det er mye som tyder på at amerikanerne hadde ganske god informasjon.
– Folk blir redde og stoler mer på myndighetene
Forfatteren påpeker at terror har vært en viktig del av president Vladimir Putins politiske karriere.
Putin kom til makten samme år som om lag 300 mennesker mistet livet i bombeangrep mot fire boligblokker i Moskva og to andre byer.
Den gang brukte myndighetene i Kreml angrepene til å rettferdiggjøre å sende styrker inn i Tsjetsjenia.
- Bakgrunn: 20 år med Putin
– Sporene etter terrorbombingen i 1999 ledet ikke i retning Tsjetsjenia, slik statsminister Putin sa, men pekte mot FSB, sikkerhetstjenesten Putin ledet før han ble statsminister, sier Borchgrevink.
– Terror betyr frykt, og det gjør at folk blir redde og stoler mer på myndighetene, legger han til.
– Hva tenker du om tidspunktet for dette angrepet, like etter valget?
– Det ser ut til å ha en sammenheng. Valget var ikke noe valg, men et karneval der Putin lovet mindre drikking, flere barn og mer penger til russere. Det ville tatt seg dårlig ut om dette angrepet kom før valget, sier Borchgrevink.