Toshiyuki Mimaki overlevde angrepet på Hiroshima som treåring.
Han sier til nyhetsbyrået AP at han er fascinert av historien om J. Robert Oppenheimer, som omtales som «atombombens far» for å ha ledet Manhattan-prosjektet.
– Hva var det japanerne tenkte på da de gjennomførte angrepet på Pearl Harbor og startet en krig de aldri kunne drømme om å vinne, sier Mimaki til AP over telefon.
Han leder en gruppe japanske ofre for atombombene og var på en førpremiere av filmen.
Viser ikke atombombens ødeleggelser
Filmen dreier seg om Oppenheimer som person og hans indre konflikter, og forsøker ikke å vise hva som skjedde på bakken da atombombene ble sluppet på de to byene.
– Gjennom hele filmen ventet og ventet jeg på scenen med bombingen av Hiroshima, men det gjorde den aldri, sier Mimaki.
Rundt 100.000 mennesker døde umiddelbart, og tusenvis av andre døde i dagene som fulgte, de fleste av dem sivile.
Temaet er sensitivt i Japan, og det var knyttet spenning til premieren, som kommer mer enn åtte måneder etter at filmen først kunne ses i amerikanske kinosaler.
Kritisk Hiroshima-ordfører
Tidligere Hiroshima-ordfører Takashi Hiraoka er kritisk til at ikke bombingen av byen blir fremstilt i filmen.
– Fra Hiroshimas standpunkt ble ikke atomvåpnenes grufullhet godt nok fremstilt. Filmen ble laget for å validere konklusjonen om at atombomben ble brukt for å redde amerikanske liv, sa han på en førpremiere av filmen.
Men enkelte kinogjengere roser filmen, skriver AP. En mann som så den i Tokyo fredag, sa til nyhetsbyrået at filmen var god, og understreket at temaet både er svært vanskelig og interessant for japanere.
En annen sa at han ble preget av scenene som fremstiller Oppenheimers kamp med seg selv. Ingen av de to ville si hva de het, skriver AP.
Omstridt markedsføring
Markedsføringen og nettomtalen av filmen, særlig det såkalte «Barbenheimer»-fenomenet, der komedien «Barbie» ble sammenkoblet med «Oppenheimer» på grunn av filmenes sammenfallende premiereperiode, ble møtt med kraftige reaksjoner.
Warnes Bros. Japan, som distribuerte «Barbie» i landet beklaget etter at Barbie-dukken i noen bilder i sosiale medier – som ikke var laget av selskapet – ble fremstilt sammen med ting som henspilte på atombombene.
Blant annet vekket et bilde der Barbie-skuespiller Margot Robbie sitter på skuldrene til «Oppenheimer»-hovedrolleinnehaver Cillian Murphy med et oransje flammehav i bakgrunnen, oppsikt. Den offisielle «Barbie»-kontoen svarte til bildet at det «kom til å bli en sommer for minnebøkene».
Japansk svar?
Professor Kazuhiro Maeshima ved Sophia-universitet i Tokyo jobber med amerikansk politikk og omtaler filmen som et uttrykk for «en amerikansk samvittighet».
Folk som forventer å se en film med antikrigs-budskap, kan bli skuffet. Men det å fortelle Oppenheimers historie i en Hollywood-storfilm ville vært utenkelig i fortiden, da en rettferdiggjøring av atombombene preget den amerikanske kulturen i større grad, ifølge Maeshima.
– Filmen viser at USA har endret seg dramatisk, sier han til AP.
Andre sier at verden kan være klar for et japansk svar på fortellingen. Takashi Yamazaki er regissør av «Godzilla Minus One». Filmen vant Oscar for spesialeffekter, og Godzilla-historien anses av mange som en metafor for atombomben.
– Jeg føler at det trengs et svar fra Japan på «Oppenheimer». En dag vil jeg gjerne lage den filmen, sa han i et nettintervju med «Oppenheimer»-regissør Christopher Nolan, som sa seg enig.
Mulig utgangspunkt
Advokat Hiroyuki Shinju påpeker at også Japan og Tyskland gjorde seg skyldig i grusomme ting under krigen.
Historikere sier at også Japan arbeidet med å fremstille atomvåpen, og at de nesten garantert ville ha brukt dem mot andre land, ifølge Shinju.
– Denne filmen kan fungere som et utgangspunkt for samtalen om hvorvidt bruken av atomvåpen mot Hiroshima og Nagasaki var legitim, og om menneskehetens og Japans refleksjoner om atomvåpen og krig, skrev han i sin kommentar om «Oppenheimer» som ble offentliggjort av Tokyos advokatforening.
Les også: «Oppenheimer» vant syv Oscar: – Stemningen er euforisk