– Ukraina har kritiske behov. Enhver forsinkelse vil ha konsekvenser på slagmarken, sa Stoltenberg.

– Vi ser hvor krevende situasjonen er for Ukraina akkurat nå, la han til.

Nato-toppene diskuterer nå internt et forslag fra Stoltenberg om å sette av opptil 100 milliarder euro til Ukraina i et fond.

Fondet skal sikre bidrag til Ukrainas krig mot Russland og understøtte et fremtidig Nato-medlemskap i en periode på fem år. Det skal også sikre mangeårig støtte imot «skiftende politiske vinder», blir det sagt i Brussel.

I klartekst betyr det at fondet er tenkt å sikre at støtten kommer fram til Ukraina, selv om Donald Trump vinner USA-valget.

Fondet er også et svar på mange måneders stillstand i den amerikanske kongressen, hvor det republikanske flertallet blokkerer nye bidrag til Ukraina.

Forutsigbart

– Jeg kan ikke gå i detaljer om forslaget. Men vi diskuterer måter å gjøre vår støtte til Ukraina mer forutsigbar og robust. Ukraina må bli mindre avhengig av kortvarige bidrag, sa Nato-sjefen.

– Signalet til Moskva må være at de ikke kan vente oss ut på slagmarken, men sette seg ned ved forhandlingsbordet og finne en varig løsning slik at Ukraina overlever som en selvstendig stat, la han til.

Får norsk støtte

Den norske regjeringen har allerede gitt sin tilslutning til ideen om et slikt Ukraina-fond.

– Dette er kloke og gode forslag som vi støtter, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i UD, som deltar på ukens utenriksministermøte i Nato.

– Vil være lettere å forløse penger fra republikanerne i USA via Nato enn via Biden-administrasjonen?

– Vi venter fortsatt på nye beslutninger i Kongressen, og det vil være veldig bra. Men dette handler også om byrdefordeling på den måten at europeiske land må ta mer ansvar, sier han.

Petersson sier at forslaget nå vil bli gjenstand for forhandlinger internt mellom Nato-landene fram mot toppmøtet i juli.

Mer Ukraina-støtte

VG har tidligere rapportert om to andre konkrete forslag som er oppe til diskusjon mellom hovedstedene på begge sider av Atlanteren, og som skal få sin endelige utforming på Natos toppmøte i Washington i juli:

  • Det er aktuelt at Nato overtar ansvaret for å koordinere den militære støtten i kontaktgruppen for Ukraina, et arbeid som til nå har vært ledet av USA med om lag 50 land i og utenfor Nato som bidragsytere.
  • Flere store Nato-land inngår nå avtaler med detaljerte sikkerhetsforsikringer direkte med Ukraina. Det presiseres at dette ikke er garantier om at Nato vil komme Ukraina til unnsetning, men forsikringer om fremtidig støtte.

– Det vil komme nye steg på veien til Washington. Jeg har tro på at det blir vellykket både for Nato og for Ukraina, sier den norske statssekretæren.

Jubileum

Torsdag skal Natos utenriksministere markere at det er på dagen 75 år siden Nato-pakten ble undertegnet i Washington 4. april 1949 av 12 land, blant dem Norge.

Norge skal etter intern kostnadsfordeling i Nato, dekke 1,76 prosent av alliansens budsjett. Dersom Ukraina-fondet skal fylles med 100 milliarder euro, betyr det at Norge må bidra med om lag 20 milliarder kroner.