Kortversjonen
- Iran skjøt hundrevis av droner og raketter mot Israel natt til søndag, men 99 prosent av disse ble skutt ned.
- Angrepet var et svar på Israels angrep mot Irans konsulat i Syria tidligere i april.
- Det store spørsmålet nå, er hvordan Israel vil svare på angrepet.
- FNs sikkerhetsråd skal etter planen holde et hastemøte om situasjonen søndag kveld norsk tid.
Iran gikk lørdag kveld til direkte angrep mot Israel.
Det har blitt avfyrt flere hundre droner og missiler – de aller fleste er blitt stanset av Israels forsvarssystemer.
Det er usikkert hvor mye skade angrepet har gjort. Men en syv år gammel jente skal være skadet, skriver Al Jazeera.
Flybasen Nevatim skal være truffet, men skadeomfanget er ukjent.
Derfor angriper Iran
- Bakgrunnen for Irans angrep mot Israel, er et angrep mot det iranske konsulatet i Damaskus i Syria i begynnelsen av april.
- Syv medlemmer i Irans Revolusjonsgarde ble drept, deriblant en høytstående iransk general.
- Israel har ikke tatt på seg ansvaret for angrepet, men USAs forsvarsdepartement har sagt at angrepet var israelsk.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har natt til søndag sittet i møter med sitt krigskabinett for å avgjøre hvordan landet skal svare.
– Vi sto imot. Sammen skal vi vinne, skriver han på X søndag morgen.
Les også: Slik forsvarer Israel seg mot angrep
Han har i natt snakket med USAs president Joe Biden på telefon, og det er ventet at FNs sikkerhetsråd skal holde et hastemøte om situasjonen søndag.
Al Jazeera skriver at de snakket sammen i 25 minutter. Biden sa at USA vil fortsette å støtte Israels forsvar, men at de vil ikke ta del i noe angrep mot Iran.
Bli oppdatert: Følg utviklingen her
Planlegger «betydelig respons»
Ifølge den israelske avisen Haaretz er det ventet at Israel kommer til å svare på angrepet.
Den israelske TV-kanalen Channel 12 melder at Israel planlegger en «betydelig respons».
Dette er ikke bekreftet av offisielle kilder.
– Den som skader oss, vil vi skade, sa Netanyahu da angrepet var et faktum lørdag kveld.
Iran advarer mot å gjengjelde.
– Vårt svar vil være mye større enn kveldens militære aksjon hvis Israel gjengjelder, sier Mohammad Bagheri ved Irans Revolusjonsgarde.
Forholdet mellom Iran, Israel og USA grovt forklart:
Iran
De var en gang allierte. I dag er de rivaler i en kamp om innflytelse og makt i regionen.
Det islamistiske regimet i Iran har siden den iranske revolusjonen i 1979, hatt en konfliktfull relasjon til Israel og USA. Iran anses som en stormakt i regionen, og har i lang tid hatt et omstridt atomprogram. I tillegg har det islamistiske regimet koblinger til andre islamistiske grupper i Jemen, Libanon, Egypt, Syria og Gaza – ofte kalt motstandsaksen.
14. april gjennomførte Iran et større luftangrep mot Israel. Det skjedde etter at Irans ambassade i Damaskus ble bombet. Israel har ikke tatt på seg skylden, men USA har uttalt at angrepet var israelsk.
Israel
Israel anser Iran som en fiende, og i mange år har israelske regjeringer fremstilt Irans atomprogram som en stor trussel mot Israels eksistens. Israel har selv atomvåpen, og er nær alliert med atomstormakten USA.
I etterkant av det iranske angrepet, uttalte Israel at de vil komme til å svare på angrepet.
USA
Iran omtaler USA som store satan, mens USA kaller Iran for verdens ledende sponsor av terror. Samtidig har de to nasjonene hatt et stabilt forhold, frem til 2018. Under tidligere president Donald Trump trakk USA seg ut av atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Det til tross for at FNs observatører konkluderte med at Iran holdt seg til sin del av avtalen.
USA sa søndag 14. april at de vil støtte Israels forsvar, men at de ikke vil ta del i noen form for angrep mot Iran.
Kilder: FN, Rand og Wilson Center
NBC skriver at USA er bekymret for at Netanyahu skal svare på Irans angrep uten å tenke på de potensielle konsekvensene.
Ikke-navngitte kilder sier til kanalen at Biden skal ha uttrykt bekymring for at Israel vil prøve å dra USA med i en større, regional konflikt.
IDF-talsmann Daniel Hagari omtaler angrepet som en «stor eskalering».
På spørsmål om Israel vil besvare angrepet, svarer han bare at militæret «gjør og vil gjøre det som trengs for å verne om sikkerheten til staten Israel».
Advarer mot farlig utvikling
Eksperter sa natt til søndag til VG at et svar fra Israel kan føre til en enda farligere utvikling.
– Da vil Iran trykke på «Hezbollah-knappen», og da er det snakk om enorme mengder raketter som vil sendes mot Israel. Det kan bli farligere for Israel enn noe de har stått overfor siden 1948, sa Midtøstenforsker Dag Tuastad.
Jurist og samfunnsviter Cecilie Hellestveit sa samtidig at en direkte eskalering ikke er ønskelig for noen av partene.
Kraftig advarsel fra Iran
Irans revolusjonsgarde sier natt til søndag at de ikke vil nøle med å handle dersom det trengs, og at enhver trussel vil bli besvart.
Irans FN-utsending skriver at Iran har rett til å forsvare seg etter angrepet i Damaskus tidligere i april. De advarer samtidig Israel mot å svare på angrepet, som de omtaler som selvforsvar.
– Denne saken kan være over. Men skulle Israels regime begå en ny feil, vil Irans svar være mye sterkere. Dette er en konflikt mellom Iran og Israel, og USA må holde seg unna!, la de til.
Også Irans utenriksdepartement understreker dette.
– Iran vil ikke nøle med å ta flere forsvarsmessige grep for å verne om sine interesser mot enhver militære aggresjon og ulovlig maktbruk, sier de i en uttalelse gjengitt av Reuters.
Les også: Tobarnsmor Batya Maria i Israel: – Jeg er redd
Rettelse
I en tidligere utgave skrev VG at Israel hadde mottatt atomvåpen fra USA. Det var feil. Det som derimot er riktig er at Israel mottok norsk og fransk støtte i sitt atomvåpenprogram, ifølge Wilson Center. Dette ble rettet 14.04.24 klokken 09.30.