– Det er ikke koseprat, sier Kravik til VG.

– Vi gir tydelige budskap til Iran, slik vi også har gjort overfor houti-bevegelsen i Jemen: Militær opptrapping er i strid med folkeretten, men også i strid med deres egne interesser: Det som nå skjer mellom Israel og Iran undergraver mulighetene for en løsning mellom palestinere og israelere, sier han.

Kravik bekrefter at UD også opprettholder kontakt med houti-bevegelsen, og med Hamas - og at linjene i tillegg står åpne med den israelske regjeringen, og med de palestinske selvstyremyndighetene.

Statssekretæren forteller at han så nylig som onsdag formiddag har snakket med den iranske viseutenriksministeren.

Ali Bagheri-Kani
<-Ali Bagheri-Kani

Viseutenriksminister i Iran.

– Nå sender Israel og Iran signaler til hverandre med våpen. Det er basert på en antagelse av hva den andre parten vil foreta seg. Men ofte har man lav forståelse av hvilke reaksjoner som kan komme. Der kan Norge komme inn og forklare.

– Hensikten er først og fremst å forsøke å roe ned situasjonen, og hindre ny eskalering, mer ødeleggelse og mer frykt i Midtøsten, legger han til.

Iranske soldater marsjerer i Teheran i dag i forbindelse med den nasjonale militærdagen i Iran. Foto: Vahid Salemi / AP

Samordner med USA

Andreas Motzfeldt Kravik (45) er jurist og har i mange år jobbet i UDs rettsavdeling. Han ble utnevnt til statssekretær hos tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sommeren 2023.

Nå har han ansvar i politisk ledelse for arbeidet med fred og forsoning, og for den løpende kontakten med partene i Midtøsten.

Regjeringen har også påtatt seg en formidler-rolle mellom Iran og USA.

Kravik sier at han har regelmessig kontakt med den amerikanske diplomaten Brett McGurk, som koordinerer president Joe Bidens Midtøsten-politikk i USAs nasjonale sikkerhetsråd.

– Amerikanerne kan ikke ha den samme kontakten med Iran som vi har. Det er en del vi kan gjøre som de ikke kan gjøre, sier Kravik.

Et anti-amerikansk banner i dagens militærparade. Foto: Vahid Salemi / AP

Nytt reiseråd: Forlat Iran

Tirsdag kveld skjerpet UD sitt reiseråd til nordmenn om Iran:

UD fraråder nå alle reiser til Iran, og oppfordrer de som allerede er i Iran til å forlate landet.

– Skjerpes reiserådet fordi det er grunn til å frykte et israelsk angrep mot Iran?

– Vi er jo urolige for at det kan komme en israelsk reaksjon. Vi har vært veldig tydelige overfor Israel og Iran, at de må vise tilbakeholdenhet og gjøre alt man kan for å ikke eskalere dette ytterligere. Men det gjelder ikke bare Iran men også Hezbollah i Libanon. Det er det siste vi trenger nå.

FORSVARER KONTAKT: Andreas Motzfeldt i UD har hatt flere samtaler med sin iranske kollega de siste dagene. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Ble Norge varslet på forhånd om det iranske angrepet mot Israel?

– Det var gode holdepunkter for at det ville komme et iransk angrep etter det israelske angrepet mot det iranske ambassadekomplekset i Damaskus, og at Israel måtte ta alle forholdsregler. Vi fikk ikke noe forvarsel om Irans angrep fra Teheran. Vår kontakt er ikke av typen militær operativ kanal, sier Kravik.

Store mengder raketter ble vist frem i dagens militærparade i Teheran. Foto: Abedin Taherkenareh / EPA

Kjeft fra begge sider

De siste månedene har Støre-regjeringen fått kritikk fra begge sider i norsk politikk for sin linje i Midtøsten.

Venstresiden vil ha sanksjoner mot Israel, ubetinget støtte til palestinerne i Gaza og krever at Norge legger seg på en boikott-linje.

Fra den andre siden har Frp-leder Sylvi Listhaug kritisert UD og regjeringen for å overvurdere Norges rolle.

Listhaug har kalt kontakten med Iran for «naiv» utenrikspolitikk som kan legitimere regimer som undertrykker egen befolkning.

Bygger tillit

Andreas Motzfeldt Kravik avviser at norske myndigheter driver «koseprat» med myndighetene i Teheran:

– Ingen konflikter kan løses uten at partene snakker sammen. Nå er det umulig når det gjelder Israel og Palestina. Da kan vi, som har klart å bygge tillit hos mange parter i Midtøsten over tid, formidle budskap mellom partene. Kontakten er basert på tillit, troverdighet, langsiktighet, og evnen til å ivareta diskresjon over tid.

– Går man ikke god for Irans politikk når man har nå tett kontakt med dem?

– Alle ser at vi er uenige i det aller meste av Irans utenrikspolitikk. De er også veldig klar over hvor vi står, om menneskerettigheter, om kvinners rettigheter. Likevel har vi klart å bygge en relasjon og en kanal hvor vi kan snakke sammen, sier Kravik.

KONTAKT I MIDTØSTEN: I februar var Andreas Motzfeldt Kravik i Qatar og møtte sin kollega Mohammed bin Al-Khulaifi. Foto: Utenriksdepartementet

– Så sanksjoner mot Israel fra norsk side er uaktuelt fordi dere vil holde disse kommunikasjonslinjene åpne?

– Vi er skeptiske til boikott fordi vi tenker at det forhindrer samtaler med andre parter. Man mister inntak og kan ikke snakke med noen man boikotter. I Midtøsten er det nå slik at de har null tillit til hverandre. Mens vi gjennom langvarig arbeid har vi klart å posisjonere oss slik at mange land har stor tillit til Norge.

– Hva mener dere kan komme ut av disse kontaktene?

– Det ville være veldig naivt å tro at en eller to samtaler med Iran så har vi løst floken mellom Iran og Israel. Det er det ingen her i UD som tror på. Men det er gjennom tillitsskapende tiltak at vi har klart å få til noen løsninger, sier Kravik.

Han trekker fram den midlertidige ordningen, at en stor del av skattepengene som Israel krever inn for palestinske selvstyremyndigheter, blir midlertidig tatt hånd om av norske myndigheter, og at Israel overfør resten til selvstyremyndigheten. I arbeidet med ordningen hadde Kravik tett kontakt med finansministrene i Israel og Palestina, men de to kunne ikke snakke sammen.

– Det er ikke i Norges interesse å bli sittende med disse midlene, og det er milliard-beløp hver måned. Men vi gjør det inntil partene finner en måte å håndtere dette, sier han.

Soldater med iranske flagg og grønne pannebånd i dagens militærparade. Foto: Atta Kenare / AFP