En grusom scene utspiller seg i Haitis hovedstad Port-au-Prince.
Et gjengmedlem er tatt av dage. Kroppen hans blir satt i brann utenfor ruinene av et ødelagt hus.
Noen titalls meter unna står en folkemengde og følger med. En sulten gris leter etter søppel nær den døde. Svart røyk stiger mot himmelen.
På samme tid er pastor Lucon Rigaud (46) på desperat flukt ut av landet.
Reisen til Haiti var preget av uro og sorg. Han skulle hjem til et land i total kollaps for å begrave sin far.
Nå vil han bare ut.
På vei mot grensen tar han et bilde av soloppgangen. Det er slik han vil huske Haiti.
– Kampene pågikk for fullt i Port-au-Prince, så vi gjorde alt for å omgå hovedstaden på vei mot grensen, forteller pastoren VG.
Øya Hispaniola består av det fransktalende Haiti og den spansktalende Dominikanske republikk.
Ferieidyllen på den dominikanske siden av øya, omtales jevnlig som et tropisk paradis.
Gjentatt kaos, lidelse og død gjør at Haiti jevnlig sammenlignes med et helvete på jord.
Ved grenseovergangen møter de som vil ta seg ut av Haiti stengte dører. Men pastoren hadde et ess i ermet: Et amerikansk pass.
Han tilhører de i overkant av 730.000 migrantene i USA som er født i Haiti.
Etter 15 år i USA, og med dobbelt statsborgerskap, er pastoren likevel ikke i tvil.
– Mitt hjem er Haiti. I hjertet vil det alltid være slik. Men livet er nesten uutholdelig i Port-au-Prince. Og når hovedstaden er i kaos, lider hele landet, forklarer han.
Haitis historie er preget av vold. Bygd på brutalt slavehold, fikk øystaten sin frihet etter en svært blodig revolusjon i 1804.
– Haiti betaler fortsatt prisen for å frigjøringen av de svarte slavene, mener pastor Rigaud.
– USA og Frankrike har alltid presset oss. Samtidig har våre ledere sviktet folket. Nå er situasjonen grusom. Nok en gang.
Frankrike tvang på 1800-tallet den frigjorte staten til å betale en enorm erstatning til de tidligere plantasjeeierne, og Haiti klarte aldri å komme seg på beina.
De siste tiårene av 1900-tallet ble preget av det brutale diktaturet til far og sønn Duvalier, kjent under kallenavnene «Papa Doc» og «Baby Doc». De ble støttet av USA.
Siden 2018 har kriminelle gjenger tatt fullstendig over. Nå er det verre enn noensinne.
En gjengleder med det groteske tilnavnet Barbecue, angivelig fordi han brenner sine fiender til døde, har tatt makten.
Men hvor får gjengene alle våpnene fra, undrer pastor Rigaud?
– Haiti ligger rett ved Florida. Vi produserer ikke våpen selv. Og disse gjengene er blitt mektigere enn politiet og hæren, forklarer han.
– USA klarer ikke å stanse ulovlig våpensalg til Haiti, men klarer å stanse folk fra Haiti som vil komme hit som flyktninger, utdyper pastoren.
VG får høre det samme argumentet fra alle vi snakker med i området i New York kjent som «Little Haiti».
De vi snakker med påpeker at dagens totale krise i øystaten skyldes tiår på tiår med kombinasjonen dårlige ledere og utenlandsk påvirkning.
Sinnet og skuffelsen retter seg særlig mot USA og Frankrike.
– Hvis man vil overleve, så må man forlate Haiti.
Aktivisten Pascale Solages (36) er blant dem som har klart å komme seg til USA.
– Vi vet at gjengenes våpen kommer fra USA. Det internasjonale samfunnet har støttet opp om korrupte ledere. Og de samme lederne har brukt gjengene til å styre over folket. Det er en ond sirkel, forklarer hun.
I tillegg til en bølge av brutale drap, voldtekter, ran og ødeleggelser, har gjengene spesialisert seg på kidnapping og utpressing.
Mange haitiere i USA er blitt nødt til å kjøpe fri sine slektninger.
– Hver gang telefonen ringer, føler man på et voldsomt stress. Jeg tenker alltid at nå kommer det dårlige nyheter, forteller Marc Joassaint (23).
Krisen de fleste tenker på når de hører om landet Haiti, er det grufulle jordskjelvet i 2010.
230.000 mennesker mistet livet, ytterligere 250.000 ble skadet og 1,5 millioner mistet sine hjem.
– Situasjonen nå er enda verre enn i 2010, mener Pierrot Lazarre (43), som er assisterende pastor ved den katolske kirken i Brooklyn.
Han forklarer det med at til tross for milliarder av dollar i nødhjelp, er ikke landet blitt gjenoppbygd.
– Jordskjelvet kunne markert en ny begynnelse, men nødhjelpen ble skuslet bort. Nå er det et skrekkvelde i hovedstaden. Broren min bor der, og har mistet hjemmet sitt to ganger, forteller han.
I de katolske kirkene i New York samles troende fra hele verden.
Flertallet av dem som deltok i messen VG var med på i påsken, har bakgrunn som migranter til USA.
Omtrent halvparten av kirkegjengerne er fra Latin-Amerika, den andre halvdelen fra Karibiske land.
– Vi som er fra Haiti føler oss så maktesløse. Når broren min ringer fra Port-au-Prince kan jeg høre skyting og kamper i bakgrunnen. Jeg har prøvd å registrere ham og mine nieser som flyktninger til USA, men de har ikke fått tillatelse til å reise, forteller Yvette Sainvil (41).
– Det eneste jeg kan gjøre er å be for dem.
En ny FN-rapport som kom rett før påske, påpekte en katastrofal voldsspiral på Haiti:
I fjor var det hele 4451 drap, og frem til 22. mars i år ble minst 1554 drept. Folk angripes i sine hjem fordi de antas å støtte politiet eller rivaliserende gjenger, eller fanges i kryssild.
Lynsjing og seksuell vold mot kvinner er utbredt, advarer FN.
I sin gudstjeneste forsøker pastor Rigaud å få støtte fra oven.
– I påsken ber vi om fred mellom mennesker, mellom raser og mellom alle land. I mitt eget land er situasjonen grufull nå. Kjære gud, jeg ber en bønn for Haiti, sier han.
