Ett smell, og granaten skytes mot en av de mange skyttergravene på frontlinjen der russiske soldater gjemmer seg.

Det varme og trange rommet i den selvdrevne artillerikanonen, haubitsen - der VG også er - fylles med røyk. Stemningen er intens og konsentrert. Skytteren, som sitter på et sete litt over de to andre soldatene inne i vognen, åpner takluken for å slippe inn frisk luft.

Over radiosambandet gir han beskjed om at oppdraget er utført. Haubitsen rygger raskt vekk fra skuddposisjonen, for å unngå å bli truffet av russisk ild, og kjører tilbake mot gjemmestedet sitt. Det hele varer i ti minutter.

Klart sikte Mannskapet i howitzer-stridsvognen jobber lynraskt. Mens sikteren har kontroll på målet, legger en annen av de tre soldatene i det trange rommet inn granaten. Foto: Espen Rasmussen
Klart sikte Mannskapet i howitzer-stridsvognen jobber lynraskt. Mens sikteren har kontroll på målet, legger en annen av de tre soldatene i det trange rommet inn granaten. Foto: Espen Rasmussen
Klart sikte Mannskapet i howitzer-stridsvognen jobber lynraskt. Mens sikteren har kontroll på målet, legger en annen av de tre soldatene i det trange rommet inn granaten. Foto: Espen Rasmussen

I skyttergravene der resten av de ukrainske soldatene i enheten venter, rister det i veggene.

Først på grunn av det høye smellet fra artillerigranaten. Så, etter noen sekunder, høres tre raske drønn fra innkommende artilleri.

Men innen russerne rakk å svare, er den ukrainske stridsvognen på vei tilbake til sitt gjemmested i lynfart.

Rundt byen Orikhiv har fronten stått ganske ubeveget i fem måneder. Ukraina kjemper for å holde de russiske fremrykningene tilbake, men kampene blir stadig hardere - og mangelen på ammunisjon hjelper ikke.


Skudd avfyrt Operasjonen VG har vært med på, er en av de 10-15 daglige forsøkene denne artillerienheten har på å skyte mot de russiske posisjonene på den andre siden. Foto: Espen Rasmussen
Skudd avfyrt Operasjonen VG har vært med på, er en av de 10 til 15 daglige forsøkene denne artillerienheten har på å skyte mot de russiske posisjonene på den andre siden. Foto: Espen Rasmussen
Skudd avfyrt Operasjonen VG har vært med på, er en av de 10 til 15 daglige forsøkene denne artillerienheten har på å skyte mot de russiske posisjonene på den andre siden. Foto: Espen Rasmussen

Tilbakemeldingen på radiosambandet kommer i øyeblikket stridsvognen er tilbake - den traff målet: En russisk skyttergrav, der de nylig hadde sett flere russiske soldater.

Langs åkrene som er frontlinjen, ser man røyken fra flere nedslag. Det lukter svidd, og bakken er dekket av kratre. I bakgrunnen høres en jevn strøm av eksplosjoner, vi teller mellom 2 og 3 i minuttet.

I byen Orikhiv, bare få kilometer unna, er ødeleggelsene totale.

Konsekvensene Foran den utbombede boligblokken er et krater etter en glidebombe. Byen Orikhiv hadde rundt 14.000 innbyggere før krigen. Nå har nesten alle flyktet. Foto: Espen Rasmussen


Russerne bruker modifiserte glidebomber fra sovjettiden. De har større presisjon enn artillerigranater, og kan gjøre store ødeleggelser. Men det soldatene er mest redde for, på begge sider, er dronene.

Dronene kan se alt som skjer - og komme susende presist ned fra himmelen, helt ut av det blå. Én av de som har opplevd det er 32 år gamle Anton.

VG møtte ham ved en evakueringsbuss med skadede soldater fra fronten. Dagen før hadde han blitt jaget gjennom skyttergravene av ti russiske droner.

– Jeg hørte eksplosjoner, jeg prøvde å kaste meg ned i skyttergraven, men det var ikke nok. Det eksploderte to til tre meter fra meg.

Jaktet av droner Anton er full av splintskader. Et døgn tidligere kjempet han for livet i skyttergraven. Nå sendes han til sykehuset i storbyen Dnipro. Foto: Espen Rasmussen
Jaktet av droner Anton er full av splintskader. Et døgn tidligere kjempet han for livet i skyttergraven. Nå sendes han til sykehuset i storbyen Dnipro. Foto: Espen Rasmussen
Jaktet av droner Anton er full av splintskader. Et døgn tidligere kjempet han for livet i skyttergraven. Nå sendes han til sykehuset i storbyen Dnipro. Foto: Espen Rasmussen

Dronene er overalt i krigen. Fortsatt har ukrainerne overtaket når det gjelder denne teknologien, ifølge dronegruppen VG har møtt ved fronten. Men de sier russerne tar innpå.

De ukrainske styres fra et kontrollrom gjemt i en kjeller på fronten utenfor Orikhiv. Der følger Volodymyr «Kommandøren» alt som skjer på en skjerm - både fra overvåkingsdronene, og angrepsdronene.

– Vi gir dem informasjon om hvor de burde skyte fra, og så jobber de derfra, sier han, og ser mot «Oscar», som leder artillerisoldatene.

Hemmelig kontrollrom «Oscar» er lederen for artillerigruppen VG har vært ute med. «Kommandøren» leder for operasjonsrommet. Foto: Espen Rasmussen
Hemmelig kontrollrom «Oscar» (t.v) er lederen for artillerigruppen VG har vært ute med. «Kommandøren» leder for operasjonsrommet. Foto: Espen Rasmussen
Hemmelig kontrollrom «Oscar» (t.v) er lederen for artillerigruppen VG har vært ute med. «Kommandøren» leder for operasjonsrommet. Foto: Espen Rasmussen

Skjermene viser døde russiske soldater, skyttergraver - og noen steder mopeder og ATV-er

Dette handler om den endrede russiske taktikken: I stedet for å avansere mot fronten med store mengder utstyr og folk, som lett kan oppdages og angripes av en drone, sprer de seg og kjører mot fronten med det de har.

Det er sårbart - men også mer effektivt. Det gjør at de russiske soldatene er mer spredd ut, og kan angripe med færre.


LivløsBilder av en død russisk soldat sendes direkte fra dronene som svever over slagmarken, til skjermene i kontrollrommet. Foto: Espen Rasmussen


Da VG er på besøk, får vi beskjed om å vente en stund før vi drar videre. «Kommandøren» har observert en russisk overvåkningsdrone, og vil ikke at den skal se oss på vei ut.

Etter en stund komme klarsignalet, og vi kan gå.

Gjemmer stridsvogneneSkyttergravene og tunnelene på frontlinjen utgjør forskjellen på liv eller død. Her gjemmer soldatene seg for russiske droner og artilleri. Foto: Espen Rasmussen
Gjemmer stridsvogneneSkyttergravene og tunnelene på frontlinjen utgjør forskjellen på liv eller død. Her gjemmer soldatene seg for russiske droner og artilleri. Foto: Espen Rasmussen
Gjemmer stridsvogneneSkyttergravene og tunnelene på frontlinjen utgjør forskjellen på liv eller død. Her gjemmer soldatene seg for russiske droner og artilleri. Foto: Espen Rasmussen

«Oscar» har flere ganger fått kjenne akkurat hva mangelen på våpenstøtte betyr i en kampsituasjon.

Han husker tilbake til en situasjon i høst: Russerne avanserte med fire stridsvogner mot en gruppe ukrainske infanterisoldater, men artillerisoldatene han leder hadde ikke langdistanseammunisjon som kunne nå dem.

De så hvordan russerne gradvis nådde frem til posisjonene til det ukrainske infanteriet. Først da de var like ved, kunne troppen hans begynne å skyte.

Da var det for sent. Alle ble drept.

MangelenFør årsskiftet kunne artillerisoldatene i denne gruppen bruke fra 80 til 120 artillerigranater i løpet av en dag. Nå bruker de rundt 20. Foto: Espen Rasmussen
MangelenFør årsskiftet kunne artillerisoldatene i denne gruppen bruke fra 80 til 120 artillerigranater i løpet av en dag. Nå bruker de rundt 20. Foto: Espen Rasmussen
MangelenFør årsskiftet kunne artillerisoldatene i denne gruppen bruke fra 80 til 120 artillerigranater i løpet av en dag. Nå bruker de rundt 20. Foto: Espen Rasmussen

Etter flere måneder med politisk strid har USA nå godkjent en omfattende hjelpepakke. President Joe Biden sier de kan begynne å sende våpen til Ukraina allerede denne uken.

Det gir nytt håp.

– Jeg er lei av det - jeg vil bare hjem til min kone, sier artillerisoldaten «Volvo» om våpenmangelen.

«Kherson» tar en røyk, selv om han står midt i eksosen fra en stridsvogn han jobber med å reparere.


Lengter hjemSoldatene ved fronten sørøst i Ukraina har i måneder kjempet en kamp med både for få våpen og soldater. Foto: Espen Rasmussen


Han var bygningsarbeider før invasjonen, da hjemmet hans ble okkupert og ødelagt av russerne. Etter det meldte han seg til militærtjeneste.

Han sier motivasjonen hans er hjemmet, barna og familien. En dag vil han vende hjem igjen.

– Hvis ingen kommer tilbake, så kommer ingen til å gjenoppbygge det.

Mellom slageneGjemt i en rekke med høye trær mellom de endeløse slettene jobber soldatene med å sette i stand to howitzer-stridsvogner. Den ene må ha ny motor. Foto: Espen Rasmussen
Mellom slageneGjemt i en rekke med høye trær mellom de endeløse slettene jobber soldatene med å sette i stand to howitzer-stridsvogner. Den ene må ha ny motor. Foto: Espen Rasmussen
Mellom slageneGjemt i en rekke med høye trær mellom de endeløse slettene jobber soldatene med å sette i stand to howitzer-stridsvogner. Den ene må ha ny motor. Foto: Espen Rasmussen

De neste dagene er det ventet at Russland vil intensivere angrepene mot infrastruktur, mens Ukraina venter på å motta den økte støtten fra vesten.

I evakueringsbussen ut fra fronten ligger alvorlig skadede soldater, som også skal hjem - eller etter hvert tilbake i krigen igjen.

Ofret for krigSoldaten Igor bæres ut av evakueringsbussen. Han ble skadet da han forsøkte å redde en kamerat på fronten og en russisk drone slapp en bombe mot dem. Foto: Espen Rasmussen
Ofret for krigSoldaten Igor bæres ut av evakueringsbussen. Han ble skadet da han forsøkte å redde en kamerat på fronten og en russisk drone slapp en bombe mot dem. Foto: Espen Rasmussen
Ofret for krigSoldaten Igor bæres ut av evakueringsbussen. Han ble skadet da han forsøkte å redde en kamerat på fronten og en russisk drone slapp en bombe mot dem. Foto: Espen Rasmussen

Soldatene forteller at de har vært gjennom et helvete. En skyttergravskrig som krever mange ofre.

Ifølge beregninger gjort av det norske Forsvaret i januar, var nærmere 100.000 ukrainske soldater drept eller alvorlig skadd så langt i krigen, mot 180.000 russiske. Tallene er usikre, og britisk etterretning kom i mars frem til at Russland har tapt 355.000 soldater.


Evakueringsbuss Militærsykehuset sørøst i Ukraina ble overfylt av sårede soldater i løpet av natten. Leger og sykepleiere tar med seg skadede til et sykehus i Dnipro. Foto: Espen Rasmussen




Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.

Tips oss

Espen Rasmussen

Espen Rasmussen

Journalist

Martha C. S. Holmes

Martha C. S. Holmes

Journalist