Kortversjonen
- EU-ledere samlet til toppmøte i Brussel vurderer å bruke avkastningen fra fryste russiske midler til å kjøpe våpen til Ukraina.
- Avkastningen vil utgjøre omtrent 34,5 milliarder norske kroner årlig.
- Pengene ble frosset som en del av sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina for over to år siden.
- Russiske talsmenn kaller forslaget «tyveri» og «bandittvirksomhet», og advarer om søksmål og skade på Europas økonomi.
Torsdag og fredag er EUs ledere samlet til toppmøte i Brussel. Et slagord som forventes å gjentas når de mektige treffes, er «få Russland til å betale».
Nå har Europas toppsjefer funnet ut akkurat hvordan det kan skje: Denne uken forventes de å gi tommel opp for å bruke mesteparten av avkastningen fra fryste russiske midler til å kjøpe våpen til Ukraina.
Med andre ord: Russlands penger skal brukes til å finansiere våpen til Ukraina.
I alt dreier det seg om 2,5-3 milliarder euro i året, som tilsvarer opp mot 34,5 milliarder norske kroner. Den første betalingen kan bli gjort til Ukraina så tidlig som i juli, sier kommisjonen.
– Dette er et sterkt signal. Det har aldri vært noen tvil om hvor EU-landene står i denne konflikten, men problemet har jo til tider vært å skaffe pengene, sier forsker ved NUPI, Pernille Rieker til VG.
Nå har altså EU funnet pengekilden, og rikholdig er den:
Til sammen er det snakk om renteinntektene fra verdier på svimlende 210 milliarder euro, som den russiske sentralbanken har plassert i forskjellige valutaer i EUs 27 medlemsland.
Dette er penger som vestlige nasjoner frøs som en del av sanksjonene mot Russland etter landet invaderte Ukraina for over to år siden. Siden betalinger til Russland er blokkert av sanksjoner, får ikke Moskva tilgang til disse eiendelene, og kan heller ikke selge dem eller dra nytte av rentene tjent på dem.
«Tyveri»
Reaksjonene fra Kreml har ikke latt vente på seg.
Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, har kalt forslaget for «ren bandittvirksomhet», ifølge New York Times.
Putins talsmann, Dmitrij Peskov, sier dette er et «tyveri» og hevder det vil ødelegge Europas rykte som en pålitelig forsvarer av eiendomsrett.
– Europa er fullstendig klar over hvilke skader slike beslutninger vil påføre økonomien deres, sier Peskov.
Personene og landene som står for beslutningene, vil bli gjenstand for flere tiår med søksmål, advarer han.
Forsker på europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk
– Sterkere bånd
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ser foreløpig ikke ut til å ha latt seg skremme av Kremls trusler.
– Det kan ikke være noe sterkere symbol og ingen større bruk for de pengene enn å gjøre Ukraina og hele Europa til et tryggere sted å bo, sier von der Leyen, ifølge NTB.
Dersom forslaget vedtas denne uken, vil båndet mellom Ukraina og EU styrkes, mener Nupi-forsker Pernille Rieker.
– Båndet mellom EU og Ukraina er sterkt allerede. Ukraina er kandidatland og EU har gjort enorme anstrengelser for å støtte dem, både økonomisk og ved å ta imot flyktninger. Det er vedtatt 13 sanksjonspakker mot Russland allerede. Dette er et nytt tiltak som signaliserer enda sterkere støtte, sier forskeren.