Lovpakken, som omtales som artikkel 23, utvider regjeringens mulighet til å slå ned på dem som utfordrer dens styre – og omfatter opprør, ytre innblanding og beskyttelse av statshemmeligheter.
Den innebærer også at politiet skal kunne holde folk i varetekt i opptil 14 dager uten siktelse, mot 48 timer i dag.
– Dette er et historisk øyeblikk for Hongkong, sier byleder John Lee til nyhetsbyrået AFP og legger til at loven tetter «juridiske hull» som en tidligere sikkerhetslov hadde.
Loven ble enstemmig vedtatt og trer i kraft 23. mars.
FN: – Alarmerende
FNs menneskerettighetssjef Volker Türk fordømmer hasteinnføringen av sikkerhetsloven og kaller den et tilbakeslag for beskyttelsen av menneskerettighetene.
– Det er alarmerende at en lovgivning med så store konsekvenser ble hastebehandlet, til tross for de alvorlige bekymringene om manglende samsvar mellom sikkerhetsloven og internasjonale menneskerettigheter, sier Turk i en uttalelse.
– Rammer «ekstremt liten minoritet»
Kritikere har advart om at lovgivningen vil gjøre Hongkong enda mer lik den i Fastlands-Kina. Myndighetene viser imidlertid til de omfattende demonstrasjonene i 2019 som argument for at slikt er nødvendig – og at loven kun vil ramme en «ekstremt liten minoritet» av illojale innbyggere.
Den nye sikkerhetsloven kommer på toppen av en lignende sikkerhetslov som ble innført av myndighetene i Beijing i juni 2020 i kjølvannet av demonstrasjoner som brøt ut i 2019.
Det var sommeren 2019 at det brøt ut store demonstrasjoner i Hongkong, hvor det især var studenter og andre unge som demonstrerte mot Beijings innflytelse over området. De krevde mer frihet og reelt selvstyre.
Største på 30 år
En rekke personer ble pågrepet, og flere er dømt til fengselsstraffer etter demonstrasjonene.
Tidligere denne måneden ble tolv mennesker dømt til fengsel for oppvigleri for å ha stormet bygningen som huser Hongkongs lovgivende forsamling sommeren 2019.
Hundrevis av demonstranter tok seg inn i bygningen på 22-årsdagen for britenes tilbakelevering av Hongkong, der de vandaliserte bilder og møbler.
Demokratiopprøret i Hongkong var det største mot det kinesiske kommunistpartiet siden studentprotestene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.