Iran gikk lørdag kveld til direkte angrep mot Israel. Det har blitt avfyrt et hundretalls droner og kryssermissiler – de fleste er blitt stanset av Israels forsvarssystemer.
Midtøstenforsker Dag Tuastad understreker at angrepet fra Iran er ventet, og at spørsmålet nå er om denne markeringen er tilstrekkelig for Iran og Israel.
– Iran er tvunget til å respondere på Israels angrep, men samtidig ønsker de ikke en direkte endring av situasjonen, mener han.
Tuastad tror dermed at situasjonen kan deeskaleres, med mindre det iranske droneangrepet fører til høye israelske dødstall. Da vil situasjonen utvikle seg i en farlig retning.
– Hvis Israel angriper Iran på nytt etter denne responsen, vil det bli en farlig utvikling i krigen. Da vil Iran trykke på «Hezbollah-knappen», og da er det snakk om enorme mengder raketter som vil sendes mot Israel, sier forskeren.
– Det kan bli farligere for Israel enn noe de har stått overfor siden 1948.
Førstelektor ved Midtøsten-studier ved UIO
– Disse angrepene må ses i lys av hvordan hele teateret utvikler seg. Det er så mange forskjellige aktører og konfliktlinjer. Israel og Iran har en egen konflikt gående som har foregått parallelt, siden 2020. Men det som er spørsmålet nå, er om israelerne vil svare i sin tur, sier jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, Cecilie Hellestveit, til VG.
Hun tror det er lite trolig at de ønsker å ta opp en konflikt med iranerne.
– De har ikke kontroll verken i Sør-Gaza eller på Vestbredden. En flerfrontskrig slik situasjonen er nå vil være en marerittsituasjon for Israel.
Folkerettsekspert, Midtøstenkjenner og konfliktforsker
– Tror du USA vil trappe opp de militære styrkene for å støtte Israel?
– USAs opptrapping er avhengig av rammene for eskaleringen, men mye tyder på at dette angrepet har ført til høye skuldre, fordi risikoen for slik eskalering har blitt ansett som liten siden nyttår, sier Hellestveit.
– Jeg tenker at en direkte eskalering ikke er ønskelig for noen av de to statene involvert her, som jo er et gunstig utgangspunkt for å unngå nettopp det.
Les også: Bakgrunn: Frykter storkrig mellom Hizbollah og Israel
Forholdet mellom Iran, Israel og USA grovt forklart:
Iran
De var en gang allierte. I dag er de rivaler i en kamp om innflytelse og makt i regionen.
Det islamistiske regimet i Iran har siden den iranske revolusjonen i 1979, hatt en konfliktfull relasjon til Israel og USA. Iran anses som en stormakt i regionen, og har i lang tid hatt et omstridt atomprogram. I tillegg har det islamistiske regimet koblinger til andre islamistiske grupper i Jemen, Libanon, Egypt, Syria og Gaza – ofte kalt motstandsaksen.
14. april gjennomførte Iran et større luftangrep mot Israel. Det skjedde etter at Irans ambassade i Damaskus ble bombet. Israel har ikke tatt på seg skylden, men USA har uttalt at angrepet var israelsk.
Israel
Israel anser Iran som en fiende, og i mange år har israelske regjeringer fremstilt Irans atomprogram som en stor trussel mot Israels eksistens. Israel har selv atomvåpen, og er nær alliert med atomstormakten USA.
I etterkant av det iranske angrepet, uttalte Israel at de vil komme til å svare på angrepet.
USA
Iran omtaler USA som store satan, mens USA kaller Iran for verdens ledende sponsor av terror. Samtidig har de to nasjonene hatt et stabilt forhold, frem til 2018. Under tidligere president Donald Trump trakk USA seg ut av atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Det til tross for at FNs observatører konkluderte med at Iran holdt seg til sin del av avtalen.
USA sa søndag 14. april at de vil støtte Israels forsvar, men at de ikke vil ta del i noen form for angrep mot Iran.
Kilder: FN, Rand og Wilson Center
– Ukjent farvann
Også Ali Vaez, som er leder for Iran-studier ved tenketanken International Crisis Group, understreker alvoret i situasjonen:
– Iran og Israel tar regionen inn i ukjent farvann. Det er vanskelig å overdrive hvor farlig dette øyeblikket er, og hvor katastrofale konsekvensene kan bli, sier han til New York Times.
Lørdag ble også et skip bordet av iranske spesialsoldater i Omanbukta i Hormuzstredet.
Bakgrunn: Derfor skjer angrepet
Bakgrunnen for Irans angrep mot Israel lørdag kveld og natt til søndag, er et angrep i Damaskus i Syria i begynnelsen av april.
Syv medlemmer i Irans Revolusjonsgarde drept i et angrep mot det iranske konsulatet i landet, som Israel har blitt beskyldt for å stå bak.
En høytstående iransk general ble drept. Israel har ikke tatt på seg ansvaret for angrepet, men USAs forsvarsdepartement har sagt at angrepet var israelsk.
Det har vært advart mot et angrep fra Iran i flere dager, og Israel har iverksatt flere tiltak for å forberede seg. Lignende tiltak har ikke Israel brukt siden terrorangrepet fra Hamas 7. oktober i fjor.
Rettelse
I en tidligere utgave skrev VG at Israel hadde mottatt atomvåpen fra USA. Det var feil. Det som derimot er riktig er at Israel mottok norsk og fransk støtte i sitt atomvåpenprogram, ifølge Wilson Center. Dette ble rettet 14.04.24 klokken 09.30.