Hvorfor har Iran angrepet Israel?

Hva har skjedd i Midtøsten nå?

13. april gikk Iran til motangrep på Israel. Det er første gang noensinne at Iran går til direkte angrep mot landet.
Natt til fredag mot de første meldingene om et Israels motangrep. Det har blitt meldt om eksplosjoner og droner som har blitt skutt ned.
I tillegg pågår det en massiv krigføring i Gaza, hvor over 31.700 mennesker er drept i israelske angrep.

Israel ser Iran som en stor trussel, blant annet på grunn av deres støtte til grupper som Israel anser som fiendtlige. Den israelske regjeringen, ledet av statsminister Netanyahu, har lenge ønsket å ta sterkere handling mot Iran, inkludert mulige angrep på Irans kjernefysiske anlegg.

Angrepet var et svar på et israelsk angrep mot det iranske konsulatet i Damaskus i Syria tidligere i april.
Syv medlemmer av Irans Revolusjonsgarde ble drept, blant dem en høytstående general.
Ifølge den israelske hæren IDF ble over 300 droner og missiler sendt mot Israel i motangrepet. Israel hevder at 99 prosent av disse ble stoppet.
Forholdet mellom Iran og Israel har vært anstrengt i flere tiår. Det er blant annet fordi at Iran støtter flere antiisraelske grupper som Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon.

Iranske myndigheter avviste først at det var blitt gjennomført et missilangrep mot landet.
Senere uttalte en iransk offiser at det ikke foreligger planer om et umiddelbart motangrep.
Professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Prio, Hilde Henriksen Waage, forklarer overfor VG at prestestyret i Iran har kommet med dempede reaksjoner, noe som tyder på at Iran ikke ønsker noen regional krig. «Iran har det siste halvåret vist at de ikke ønsker noen regional krig mot Israel», sier Waage.
Ekspertene sier at det likevel er fare for full krig. Det er usikkerhet knyttet til om Israel vil fortsette sine angrep, og hvordan Irans allierte kan reagere uavhengig av Irans offisielle politikk.

Her er det mange koblinger, så heng med!

Israel og Palestina har vært i konflikt siden 1948. Den eskalerte da Hamas i Gaza gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023 og Israel svarte med massive angrep mot Gaza. Over 31.000 er så langt drept i Gaza.
På Hamas sin side finner vi den væpnede gruppen Hizbollah i Libanon. De er sponset av Iran, som også støtter Hamas. Houthi-bevegelsen har også engasjert seg i krigen i Gaza ved å sende raketter og droner mot Israel.

Konflikten i Midtøsten eskalerte da Israel gikk til angrep mot det iranske konsulatet i Syria i april. Det er dette angrepet Iran sier de svarte på den 13. april, før Israel skal ha gjengjeld dette den 19. april.
Storbritannia og USA var ikke direkte involvert i konsulat-angrepet, men det israelske militæret sier de hjalp Israel med å stoppe motangrep fra Iran. Jordan hjalp også til på israelsk side.
USA sier at de heller ikke har vært involvert i angrepet fredag den 19. april.
USA er også en viktig part i fredsforhandlingene i Midtøsten. Det samme er Saudi Arabia, Qatar og Egypt.

USA er en nær alliert av Israel og støtter Israels rett til å forsvare seg. USA har også vært en viktig støttespiller når det gjelder militærhjelp.
Men president Joe Biden har uttrykt bekymring for Israels krigføring og den humanitære situasjonen i Gaza.
Etter Irans angrep, advarte president Joe Biden Israel mot å hevne seg.
Ekspert Waage mener Israel trolig har fått streng beskjed om å vise tilbakeholdenhet i forbindelse med motangrepet den 19. april.

Iran er på Gazas side i krigen, og sponser den væpnede gruppen Hizbollah. De hører til i Libanon som grenser til Israel.
Hizbollah er en støttespiller av Hamas, som gikk til angrep på Israel 7. oktober i fjor.

Iran-angrepet den 13. april skapte håp blant befolkningen i Gaza. Flere palestinere tror angrepet kan tvinge nabolandene og USA til å komme til en løsning på krigen i Gaza, for å hindre en større krig. En realitet som fremstår enda nærere, ettersom det blir uttrykt bekymring etter Israels angivelige angrep den 19. april.