I påsken skulle det ha vært valg i Ukraina, men det er utsatt på ubestemt tid på grunn av krigen.

Samtidig blir president Zelenskyj mektigere og mektigere.

Ukrainas tidligere president Petro Porosjenko anklager president Zelenskyj og hans nærmeste for å ha for stor makt.

– Parlamentet er ute av stand til å arbeide, fordi det har mistet sine funksjoner, som det har ifølge forfatningen. Hvem har tatt dem? Det er presidentkontoret. De folkevalgte er ikke lenger parlamentarikere, sa Porosjenko til den ukrainske tv-kanalen Espreso.tv.

Også bokselegenden Volodymyr Klitsjko, bror og rådgiver til Kyivs borgermester med fornavn Vitalij, har også kritisert presidenten:

– Hvis man kan erstatte forsvarssjefen i krigstid, så kan man vel gjøre det samme med presidenten, ikke sant, sa han i et intervju med tyske Focus.

– Vi lever i en unntakstilstand, alt blir kontrollert fra sentralt hold; domstolene, politiet, mediene. Men vi er stadig et demokrati, fastslo den tidligere så hardtslående bokseren.

Kyivs borgermester Vitaly Klitsjko har vært en kritiker av Zelenskyj. Her tar Klitsjko selfie med en soldat. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Broren, borgermesteren i Kyiv, sa omtrent det samme i Der Spiegel før jul. Han snakket om at Ukraina hadde blitt mer autoritært.

Kritikk kommer også fordi journalister - ut fra unntakstilstanden - ikke får lov til å være til stede ved møter i parlamentet. Derfor får ikke offentligheten nødvendigvis vite om alt som skjer i ukrainsk politikk.

Yevgeniy Golovchenko ved Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet forklarer for VG:

– Det er militær unntakstilstand i Ukraina, noe som betyr at noen demokratiske prosesser, som valg, blitt satt på pause til dels av selve den demokratiske forfatning, og annen lovgivning.

– Forklar!

– Det er både ulovlig å avholde valg under militær unntakstilstand, men også praktisk vanskelig å sikre frie og lik adgang til valg under kamphandlinger, besettelse av deler av landet, massive flyktningestrømmer ut av landet, samt internt fordrevne. Tanken bak disse begrensningene er å skape en mekanisme som kan forsvare demokratiet på lang sikt.

Zelenskyj besøkte sist uke soldater i Kharkiv-regionen. Foto: HANDOUT / AFP / NTB

Yevgeniy Golovchenko fortsetter:

– Selv før fullskala invasjon ble Zelenskyj kritisert av motstanderne for å sentralisere makten rundt seg, en kritikk som også tidligere er reist mot presidenter i Ukraina. Dette har naturligvis fortsatt.

Lille, store Volodymyr Zelenskyj oppnådde en ekstrem popularitet i 2022 for måten han ledet Ukraina på, ikke bare utenlands, men også blant ukrainerne. Tilliten til Zelenskyj var skyhøy rett etter invasjonen i februar 2022. Den gang lå den på 90 prosent. Nå ligger den ifølge meningsmålingsinstituttet KIIS på cirka 60 prosent.

– Hva tenker du om at tilliten til Zelenskyj faller?

– Tilliten til Zelenskyj har falt langsomt siden våren 2022 ifølge KIIS. Men den er fortsatt vesentlig høyere enn den var før russerne satte i gang fullskala invasjon.

Taler til vestlige politikere er en av Zelenskyjs viktigste oppgaver. Her er han på videolink til en internasjonal konferanse i Haag nylig. Foto: JEROEN JUMELET / AFP / NTB

– Fallet må ses i lys av at tilliten til Zelenskyj vokste eksepsjonelt hurtig til et skyhøyt nivå i begynnelsen av fullskala invasjon. Det ville være veldig vanskelig å opprettholde en så høy tillit i et demokrati i veldig lang tid. Det er både en opposisjon og borgere som har mulighet til å kritisere presidenten.

– Så det er ikke så uventet?

– Det gradvise fallet i tillit til presidenten er med andre ord en del av en relativt normal prosess. Den enorme veksten i tillit i 2022 bar til dels preg av at ukrainerne samlet seg mot russerne. Fenomenet oppstår flere steder i verden i ekstreme krisesituasjoner. Veldig ofte er den slags stigninger relativt kortvarige. I tilfellet Ukraina blir krisetilstand til en ny normalitet og innenrikspolitiske debatten vender gradvis tilbake, sier Yevgeniy Golovchenko.