Snart ett år har gått siden borgerkrig brøt ut i Sudans hovedstad Khartoum 15. april i fjor. Vestlige utenrikstjenester jobbet på spreng for å hente diplomater trygt hjem, mens sivilbefolkningen gikk i dekning.
Over ni millioner mennesker er internt fordrevet, og over 1,7 millioner mennesker har siden flyktet til naboland som Tsjad og Sør-Sudan.
I forrige uke slo FN full alarm om situasjonen for sivilbefolkningen i Sudan. I et brev til FNs sikkerhetsråd fra nødhjelpssjef Martin Griffiths maler han et nedslående bilde:
- Nesten fem millioner mennesker kan bli rammet av alvorlig matmangel i noen deler av landet de kommende månedene.
- 18 millioner sudanere lider allerede av matmangel, og det har aldri før herjet slik sult under innhøstingen i landet. FNs matvareprogram varslet om dette allerede i februar.
- Nesten 730.000 barn kan bli rammet av akutt underernæring.
Griffiths brev er omtalt av både Reuters og AFP.
Ifølge nødhjelpssjefen skyldes matmangelen borgerkrigens store påvirkning på produksjonen i landbruket, skader på infrastruktur og økonomien, forstyrrelser i handelskjedene, store prisøkninger, forhindringer for den humanitære tilgangen og det enorme antallet som blir fordrevet.
- 1 / 3
En ung jente balanserer en vannflaske på hodet i en flyktningleir for internt fordrevne sudanere. - 2 / 3
Et menneske sover i skyggen i en teltleir for internt fordrevne fra Khartoum, i Gadaref sørøst i Sudan onsdag. - 3 / 3
Internt fordrevne sudanesere bryter fasten i en flyktningeleir i byen Port Sudan, øst i landet den 14. mars.
Kritiserer internasjonal passivitet
Situasjonen i Sudan ble senest tatt opp i et møte i FNs sikkerhetsråd onsdag denne uken, skriver Al Jazeera.
– Etter alle målestokker, tatt i betraktning selve omfanget av humanitære behov og antall internt fordrevne som står overfor sult, så er Sudan en av de verste humanitære katastrofene i nyere tid, uttalte Edem Wosornu.
Hun er direktør for FNs nødhjelpskontor (OCHA) operasjons- og påvirkningsavdeling.
Wosornu, som deltok på møtet i Griffiths sted, benyttet anledningen til å kritisere verdens mangel på handling.
– En humanitær katastrofe utspiller seg i Sudan under et slør av internasjonal uoppmerksomhet og passivitet.
– Enkelt og greit, så svikter vi folket i Sudan, sa Wosornu.
Bakgrunn: Over ti millioner på flukt i Sudan: – Barn dør hver andre time
Kamper om Khartoum
Det er militsgruppen RSF og regjeringshæren SAF som har brakt landet ut i sultkatastrofe.
I 2019 samarbeidet de i et kupp mot diktator Omar al-Bashir etter folkelige protester. Det var deretter håp om demokratisering i landet.
Men i 2021 tok SAF-generalen Abdel Fattah al-Burhan makten selv i et nytt kupp – og i april i fjor gikk altså de paramilitære styrkene til RSF-leder Mohamed Hamdan Dagalo til angrep.
Det hersker lovløse tilstander i landet, og flere flyktninger har fortalt BBC om etnisk vold, voldtekter og mennesker som blir henrettet på åpen gate. Minst 14.000 mennesker skal være drept så langt i konflikten, skriver kanalen.
Det siste året har kampen stått om hovedstaden Khartoum og de nærliggende byene.
RSF har tatt kontroll over områdene sør for hovedstaden, samt store deler av Darfur-regionen.
Deler av frontlinjen går nå langs elven Nilen, som deler Khartoum på østsiden av nabobyen Omdurman, skriver BBC.
Les også: Gravide skytes på flukt
I begynnelsen av mars tok FNs sikkerhetsråd til orde for en umiddelbar våpenhvile under muslimenes hellige måned Ramadan, og understreket behovet for mer nødhjelp. Ønsket ble ikke lyttet til fra de stridende partene.
Visedirektør i Verdens matvareprogram (WFP), Carl Skau, advarte også mot en kommende katastrofe i en uttalelse onsdag.
– Hvis vi skal unngå at Sudan utvikler seg til verdens største sultkatastrofe, er koordinert innsats og et samlet diplomati presserende og kritisk, sa Skau.
