Samtidig som det pågår forhandlinger om en våpenhvile på Gazastripen, har israelske stridsvogner natt til tirsdag gått inn i Rafah. Det på tross av at hele verdensssamfunnet, inkludert EU og USA, har bedt dem la være.

Bare det siste døgnet er minst 54 mennesker er drept i israelske angrep, ifølge Gazas helsemyndigheter.

Amnestys hovedetterforsker i Israel og Palestina, Budour Hassan, er i kontinuerlig kontakt med de som nå er under angrep.

– Innbyggere vi snakker med forteller oss at gårsdagen var apokalyptisk, sier Budour til VG.

Se video av stridsvognene kjøre inn i Rafah tirsdag:

De fleste av de over én million sivile som befinner seg i Rafah, er der fordi de har søkt tilflukt etter å ha blitt fordrevet fra sine hjem. Israel spredte løpesedler i forkant og ba dem evakuere.

– De vet ikke hvor de skal flykte, de vet ikke hvor de skal gå, de vet ikke hvordan de skal holde barna sine trygge når det ikke finnes noe trygt sted. De som er fanget i østlige Rafah fortalte oss at natten har vært et helvete på jord, sier Hassan til VG.

Samtidig som Israel startet sin bakkeoffensiv i Rafah, ble nye tall på drepte og skadde offentliggjort av Gazas helsedepartement.

Det er dag 214 av krigen, og 34.789 palestinere er drept.

Meldingene som kommer på nyhetsbyråene om Gaza er ofte fattige på detaljer og rike på tall.

Men for Amnestys hovedetterforsker Hassan, er hvert eneste ett av disse livene en potensiell sak hun skal etterforske. Bak hvert tall ligger navn, ansikter, drømmer og historier.

Den 34-år gamle Amnesty-etterforskeren har gjennom sitt arbeid dokumentert hvordan titusenvis av familier i Gaza har blitt fullstendig utslettet i denne krigen.

Flere lik ble i april funnet i en massegrav i Sør-Gaza:

Nå er Hassan i Oslo for å fortelle om realiteten på bakken for den palestinske befolkningen.

– Det kanskje mest sjokkerende er sakene der jeg ser systematisk utslettelse av tre generasjoner: Besteforeldre, foreldre, og deres barn. Hele familier elimineres, sier Hassan til VG.

Foto: Mohammed Salem / Reuters

Men verst er det ofte der én overlever, forteller hun. En som kanskje har mistet sine barn og må leve med skyldfølelsen av å være de eneste som fikk leve.

– En av de virkelig smertefulle tingene mange av de overlevende forteller oss, er at de ikke engang har bilder igjen av sine kjære, fordi telefonene deres ble ødelagt i angrepet.

Amnesty-etterforsker Budour Hassan (34) besøkte Oslo og norske politikere forrige uke. Foto: Gisle Oddstad / VG

Budour Hassan har jobbet med menneskerettighetsarbeid i Israel og de palestinske områdene i en årrekke, men situasjonen hun ser på Gaza nå mangler sidestykke, sier Hassan.

– Hele systemet som ble fremmet og bygget av arkitektene bak verdensordenen etter andre verdenskrig står på randen av sammenbrudd nå. Fordi nå brytes internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett, og de som står bak krigsforbrytelsene ansvarliggjøres ikke engang, sier Amnesty-etterforskeren.

Den israelske hæren hevder på sin side at de setter en «gullstandard» for moderne krigføring, og omtaler seg selv som «den mest humane hæren noensinne» til NRK.

Fra sitt kontor i Ramallah er Budour Hassan daglig nær angrep og vold på Vestbredden, og samarbeider tett med Amnestys feltarbeider inne på Gazastripen.

Hassan forteller hvordan hun og hennes kollega inne på Gazastripen jobber i ukevis, noen ganger i månedsvis, med dokumentasjon og rapporter om det de mener er overgrep mot sivilbefolkningen.

Kollegaen hennes besøker steder de vil etterforske, der de samler bevis, sjekker medisinske journaler, analyserer rester av våpen for å finne ut hvor de stammer fra og tar bilder. Hassan intervjuer øyenvitner og ettergår opplysninger de kommer med. Så sjekker hun om Israel har publisert noe om hendelsen, eller kontakter Israel for tilsvar på det de finner. Først da tillater de seg å publisere en rapport fra hendelsen, sier hun.

Etterforskeren hun skal granske forbrytelser på begge sider.

Budour Hassan (34) på jobb i hjembyen Ramallah. Foto: Amnesty International

Da Hamas angrep Israel 7. oktober ble rundt 1140 mennesker drept. Blant dem var 332 israelske soldater og 57 politifolk. De øvrige var sivile, blant dem 36 barn, ifølge NTB.

De påfølgende israelske angrepene på Gazastripen har drevet 1,7 millioner av Gazas 2,3 millioner innbyggere på flukt fra sine hjem.

Ifølge det palestinske helsedepartementet er rundt 42 prosent av de 34.535 drepte barn.

Amnesty fordømmer ikke bare Israels krigføring i Gaza, de har også fordømt Hamas angrep 7. oktober.

Den første rapporten Amnesty kom ut med etter 7. oktober handlet om nettopp Hamas sitt angrep på Israel. Fortsatt jobber Budour Hassan med å etterforske overgrep israelere ble utsatt for den dagen.

Fundert i menneskerettigheter og humanitær rett krever Amnesty at begge sider skal  løslate gislene de har.

Noa overlevde Hamas-angrepet 7. oktober:

Hassan er på reise i flere europeiske land i forbindelse med lanseringen av Amnestys årlige rapport om status for menneskerettigheter rundt om i verden, hvor palestinernes situasjon naturlig nok er en sentral del. I Oslo traff hun stortingspolitikere og utenriksminister Espen Barth Eide.

– Generelt sett har Norge vært blant de bedre landene når det gjelder å håndtere konflikten, ved å kreve våpenhvile og understreke viktigheten av ansvarlighet, sier Hassan. Menneskerettsaktivisten Hassan har likevel noen forbedringspunkter:

Dette kan Norge gjøre

Aktsomhet i våpeneksport

Norge eksporterer ikke direkte våpen til Israel, men eksporterer deler til F-35 jagerfly til USA, som igjen kan ende opp i israelske hender siden Israel bruker F-35 i sin militærkampanje i Gaza. Selv når det indirekte eksporteres våpen som kan brukes i alvorlige brudd på menneskerettighetene, må det utøves større aktsomhet, mener hun.

Ansvarlige investeringer

Norske selskaper, spesielt oljeselskapene og Oljefondet, bør ikke investere i noen selskaper som er medskyldige i menneskerettighetsbrudd, inkludert de som har forbindelser med bosetninger i de okkuperte Vestbredden. Det må legges betydelig press på disse fondene for  å stoppe enhver direkte eller indirekte forbindelse med selskaper som er ansvarlige for brudd på internasjonal lov, sier Hassan.

Bevisst handel

Det er også viktig at Norge støtter og fremmer alle tiltak for ansvarlighet og internasjonal rettferdighet. Det bør etableres flere mekanismer i Norge for å støtte palestinernes kamp for rettferdighet og menneskerettigheter, inkludert å fullstendig stoppe all handel med bosettinger, mener Hassan.

Mer støtte

Norge er bedt om å øke støtten til palestinske menneskerettighetsorganisasjoner for å fylle tomrommet som er skapt etter at andre land har trukket sin finansiering.

– Vi vil også be om at Norge bruker all sin makt til å legge press på Israel for å gi adgang til Gaza for dem som etterforsker menneskerettighetsbrudd, sier Hassan.

Til slutt har Amnestys etterforsker en oppfordring til nordmenn flest: At de fortsetter å gå ut i gatene, og fortsetter å kreve rettferdighet og våpenhvile.

– Det kan være vanskelig å fortsette når det har gått nesten syv måneder, og noen ganger blir vi avstumpet av brutaliteten i det som skjer. Men det som skjer i Gaza, bør aldri normaliseres. Det bør aldri være normalt at barn blir revet i stykker og blir ugjenkjennelige fordi en massiv bombe har truffet hjemmet deres. Det må ikke være normalt at barn sulter og at folk må leve gjennom nok en fordrivelse. Alt dette vi ser, burde ikke være normalt.