Lovpakken, som omtales som artikkel 23, vil utvide regjeringens mulighet til å slå ned på dem som utfordrer dens styre – og omfatter opprør, ytre innblanding og beskyttelse av statshemmeligheter.
Loven innebærer også at politiet skal kunne få holde folk i varetekt i opptil 14 dager uten siktelse, mot 48 timer i dag.
Kritikere har advart om at lovgivningen vil gjøre Hongkong enda mer lik den i Fastlands-Kina. Myndighetene viser imidlertid til de omfattende demonstrasjonene i 2019 som argument for at slikt er nødvendig – og at loven kun vil ramme en «ekstremt liten minoritet» av illojale innbyggere.
Les mer: Forslag om livstidsfengsel for opprør
Loven vil formelt tre i kraft den 23. mars.
Hongkong har de siste årene vært preget av flere store demonstrasjoner siden Paraplyrevolusjonen i 2014, og en annen omstridt sikkerhetslov ble vedtatt allerede i 2020.
Politikerne i Hongkongs lovgivende forsamling er i all hovedsak lojale mot president Xi Jinpings styre i Beijing – som har slått hardt ned på demonstrasjoner med krav om demokrati, selvbestemmelse og uavhengighet fra fastlands-Kina.
Den forrige sikkerhetsloven forbyr blant annet det Kina stempler som løsrivelsesbevegelser, statsfiendtlig virksomhet, terrorisme og samarbeid med fremmede makter.
Se dokumentaren om studenter og unge i protestene mot regimet og brutalt politi i Hongkong på VGTV: When a City Rises.