SELMA KRISTIANSEN KOLLTVEIT, Organisatorisk nestleder i Rogaland AUF
De siste ukene har det vært en del debatt og engasjement rundt norske fødetall.
Tall fra SSB viser historisk lave fruktbarhetstall i Norge, på 1,40 per kvinne.
Flere politikere fra både mitt eget parti og andre oppfordrer kvinner til å få flere barn, og det blir et ekstra stort press på min generasjon til å gjøre nettopp det.
Men det føles så feil når vi lever i en verden med så mye vondt, så mye krig og uroligheter og ikke minst en pågående klimakrise.
Klimakrisen herjer for fullt og FN har gitt oss til 2030 til å kutte utslippene våre.
Min generasjon, «Generasjon Greta Thunberg» som Ola Svenneby (H) kaller oss, har fryktet konsekvensene av klimaendringene i årevis.
Vi har deltatt i skolestreik, vi har skrevet skoleoppgaver og meldt oss inn i ungdomsorganisasjoner for å kjempe klimakampen.
Likevel ser vi overskrifter daglig som kunne vært tatt ut fra mareritt om hva som vil skje med jorden vår.
Vi ser dyster statistikk om verdens dyrebestand, og verdifull og uerstattelig natur har allerede blitt ødelagt.
Klimakrisen vil også ramme de fattigste aller hardest.
Det skjærer i hjertet å se bilder av fortvilte mødre som bærer barnet sitt gjennom utenkelige forhold for å beskytte det kjæreste de har.
Flere rapporter viser hva barn og unge i Norge tenker om klimakrisen, og en gjenganger er at unge forteller om en redselsfølelse.
I UNICEFs U-report fra 2024 var det en 13-åring som skrev følgende: «Jeg blir veldig redd for mine barns fremtid. Får meg til å ikke ville ha barn» om klimakrisen.
Når har vi noen gang i Norge hørt om en 13-åring som allerede er bekymret for sine teoretiske barn?
I stor grad syns jeg ikke dette presset om fødetall skal ligge på oss unge, men de voksne bør ta på seg deler av ansvaret.
Hvordan da?, spør du.
Ved å lytte, svarer jeg.
Jeg mener den beste måten voksne politikere kan oppfordre oss og få oss til å ønske oss barn, er å ta oss på alvor.
Vi er ikke i nærheten av å nå klimamålene, slik det ser ut i dag. Da er det ikke rart at vi unge tviler på om det er riktig å få barn.
Vi vet at unge er redde for forsøpling og forurensing, og for internasjonale konflikter og kriser på grunn av klimakrisen.
Da trenger vi at politikerne lager gode tiltak, og viser at de tar tak og står på vår side.
At vi unge ikke er alene i dette, selv om det er vi som skal arve en verden som vil være helt annereldes enn den foreldrene og besteforeldrene våre vokste opp i.
La oss være med å bygge ett samfunn vi ser en fremtid i.
Vis at det finnes en utvei, at Norge kan gå fram som et eksempel i kampen mot klimaendringene og at vi har viljesterke politikere som tar ansvar.
Presset om å løse klimakrisen, bo i en verden med mange grusomheter, og nå presset om å få barn midt opp i alt kan være veldig tungt på små skuldre.
Så kjære voksne, vær med å bære litt av dette lasset.