I teorien er tanken om kultur- og idrettsarrangementer som upolitiske, samlende arenaer vakker og visjonær.
I virkeligheten er ideen ganske naiv.
Nå kan temaet bli satt på en ordentlig prøve, når årets Eurovision denne uken skal avvikles i Malmö med Israel blant deltagerlandene.
Det kan bli ordentlig betent i byen de nærmeste dagene, ikke minst rundt den varslede koranbrenningen fredag. Selv om politiet stiller mannsterkt og vil overvåke med droner, vil sikkerhetsutfordringene være betydelige.
For dette kan bli kaos.
Et nøkkelspørsmål er om det er mulig å arrangere en melodifestival som utelukkende blir en musikkfest, uten at noen av dem som vil uttrykke sin støtte til Palestina får brukt sendingen til det budskapet.
Å fronte det palestinske flagget er et mye brukt virkemiddel, men det har altså arrangøren bestemt seg å forby i arenaen sør i Sverige.
Det er en risikabel linje å velge.
Det er nemlig ekstremt vanskelig å kontrollere et slikt forbud, gitt at det dreier seg om en direktesendt TV-sending med et gigantisk TV-publikum.
Dersom noen i salen ønsker å ta med seg palestinske flagg inn, er det neppe en veldig vanskelig sak å få det forbi vaktmannskapene.
Så betent er situasjonen rundt det som skjer i Gaza, at en flagg-nekt fort kan provosere folk. Å få et slikt nei kan bli ren bensin for dem som insisterer på å flagge.
Vel så aktuelt kan det bli for artister å gi blaffen i bestemmelsen.
Arrangøren er satt sjakk matt om noen benytter direktesendingen til å blåse i reglene til Den europeiske kringkastingsunion (EBU).
Om vi får et Palestina-stunt live, vil det selvsagt generere voldsom oppmerksomhet. Det er noe aktører i Grand Prix-sirkuset ikke nødvendigvis har noe imot.
Det kan igjen føre til at mye at historien om Eurovision vil handle om noe annet enn hvem som har den beste sangen eller det feteste sceneshowet.
Tidligere har både Tix og Mona Berntsen brukt scenen til å få frem det palestinske flagget.
I arrangørbyen er det mange som vil bruke anledningen til å markere. Det skal være søkt om rundt hundre demonstrasjoner i Malmø de siste dagene før gigantarrangementet.
Malmø er en by med store folkegrupper som ikke er spesielt Israel-vennlige.
Det betyr igjen at det trolig vil bli et massivt politioppbud de neste dagene. Israelske myndigheter har skjerpet reiserådene for egne innbyggere.
Spørsmålet blir da i hvor stor grad det vil lykkes å holde politikken unna popmusikken.
Opp gjennom historien har vi sett utallige eksempler på hvor fånyttes det er å tro at idrett og kultur kan skjermes fra virkelighetens verden.
Et av de mest ikoniske eksemplene er hvordan de amerikanske friidrettsutøverne Tommie Smith og John Carlos fremmet «Black Power»-budskapet på seierspallen under OL i Mexico CIty i 1968.
I nyere tid utløste quarterbacken Colin Kaepernick store diskusjoner i USA, etter at han knelte under nasjonalsangen for å protestere mot politivold og behandlingen av fargede.
Under fotball-VM i Qatar truet FIFA europeiske fotballnasjoner til å droppe planen om å la kapteinen spille med Pride-bind på armen.
I samme mesterskap dro Marokko den palestinske saken aktivt inn.
Flagget ble aktivt frontet foran kameraene og det vaiet hyppig på tribunene, selv uten et palestinsk landslag blant deltagerne.
I kulturens verden har vi sett boikottaksjoner under Oscar-show og filmfestivaler.
Symbolikken lå tungt over Ukrainas seier med Kalush Orchestra i 2022, en triumf som neppe bare hadde sammenheng med bidragets musikalske kvaliteter.
Det er slett ikke sikkert at politikken kommer til å blande seg inn når det drar seg til i Malmø, men ingen bør bli overrasket over om det kommer markeringer til støtte for den palestinske saken.
Uansett hvor upolitisk arrangøren tviholder på å fremstå.
