Ukraina er på vikende front i frihetskampen mot et bedre rustet Russland. Men i stedet for å kaste ut en livline til ukrainere i nød har republikanerne i Kongressen i flere måneder stått som passive tilskuere.
President Joe Biden og et flertall i Senatet ønsker å komme Ukraina til unnsetning. Senatet vedtok tidligere i år en støttepakke på 95 milliarder dollar, over 1000 milliarder kroner, hovedsakelig til Ukraina og Israel.
Men i Representantenes hus, der republikanerne har flertall, er lovforslaget blitt lagt til side.
Det er flertallsleder Mike Johnsons skyld. Han har ikke våget å la representantene stemme over forslaget, av frykt for å påkalle Donald Trumps vrede.
Omsider har Johnson en plan. I stedet for å stemme over en samlet støttepakke til Ukraina, Israel og Taiwan, vil Johnson splitte avstemningen i flere deler.
Det er ventet at dette vil skje fredag kveld. Men på grunn av en maktkamp mellom fløyer i det republikanske partiet er ingenting sikkert.
Blant republikanerne er det kun støtten til Ukraina som er kontroversiell. Dette er den viktigste avstemningen. Republikanerne sier ja til Israel, men hvor mange av dem vil si nei til Ukraina?
Et økende antall republikanere vil ikke lenger gi Ukraina penger eller våpen. Johnson risikerer å bli kastet som speaker, bare fordi han tillater en avstemning om bistand til Kyiv.
I spissen for opprøret står representant Marjorie Taylor Greene som truer med å fremme mistillit mot Johnson. Hun taler på vegne av ytre høyre fløy i det republikanske partiet.
For å komme kritikerne i møte ønsker Johnson å gi Ukraina lån, ikke gaver. Trump skal være åpen for en slik løsning.
Uansett trenger Johnson stemmene fra de demokratiske representantene for å få flertall for hjelpepakkene. Det republikanske flertallet er redusert til bare to representanter og partigruppen er dypt splittet.
Det demokratiske partiet er i en god forhandlingsposisjon. Et ufravikelig krav er at det bevilges ni milliarder dollar, nesten 100 milliarder kroner, i humanitær støtte til Gaza, Sudan og andre kriser.
Onsdag ble minst 13 mennesker drept i et russiske missilangrep mot Tsjernihiv, nord for hovedstaden Kyiv. President Volodymyr Zelenskyj sier at det ikke ville ha skjedd hvis Ukraina hadde tilstrekkelig luftvern.
Ifjor klarte Ukraina å stanse de aller fleste russiske missil- og droneangrepene. I det siste har en større andel av de russiske missilene truffet sine mål og forårsaket høye tapstall og store ødeleggelser.
Russland har skaffet seg et militært overtak. Den vestlige bistanden til Ukraina har ikke holdt tritt med Russlands raske militære opprustning. Europa har ikke klart å erstatte bortfallet av amerikansk assistanse.
Tidligere i april sa Zelenskyj i et videomøte med innsamlingsaksjonen United24 at Ukraina kommer til å tape krigen hvis ikke den amerikanske kongressen godkjenner militær støtte til landet.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg karakteriserte onsdag situasjon på slagmarken i Ukraina som veldig vanskelig. Han oppfordret allierte til å sende mer luftforsvar til Ukraina.
Støtten til Ukraina var nesten unison i USA i tiden etter Russlands fullskalainvasjon i 2022. Vel to år senere er Ukraina-hjelpen blitt offer i et politisk spill i Washington, D.C. Det er Trumps parti som bærer ansvaret for den fastlåste situasjonen.
Det er langt på overtid, men de folkevalgte i den amerikanske Kongressen kan fortsatt løse flokene og gi Ukraina den livlinen de sårt trenger. Hvis ikke svikter de Ukraina i et kritisk øyeblikk.
