Søndag ble TV-kanalen Al Jazeera stengt ned i Israel. Dette er det siste av en lang rekke tilbakeslag for pressefriheten i Midtøstens eneste demokrati. Heller enn å kritisere og diskutere dekningen deres, har Netanyahus regjering valgt den autoritære linjen.

Siden Hamas utførte terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor, har Gaza vært stengt for internasjonale journalister. Det er ikke mulig for internasjonale journalister å slippe til for å gjøre uavhengig journalistisk arbeid.

Lokale journalister har gjort en heltemodig innsats for å formidle til omverdenen hva som skjer der. Mange av dem er erfarne, dyktige journalister, som samarbeider med internasjonale redaktørstyrte medier. At nær 100 journalister har mistet livet siden krigen begynte, viser hvor høy risiko de tar.

Den israelske regjeringen og statsminister Benjamin Netanyahu vedtok i helgen å stenge ned TV-kanalen Al Jazeera i Israel. Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTB

Til tross for innsatsen disse gjør, er fraværet av internasjonal presse er svært uheldig. I all for stor grad blir oppgaven med å formidle hva som skjer på bakken i Gaza overlatt til aktivister på sosiale medier og utslitte lokale journalister.

VG og andre medier prøver etter beste evne å dekke det som skjer, med kritisk og uavhengig journalistikk. Eksempelvis dokumenterte VGs journalist de omfattende ødeleggelsene fra luften i et jordansk nødhjelpsfly.

Selvsagt hadde det vært lettere å beskrive det som skjer om internasjonal presse kunne supplere de lokale journalistene. Være til stede for å se med egne øyne og selv snakke med vitner og ofre.

Journalistisk arbeid i krig medfører alltid risiko, og farene ved å jobbe i områder som Gaza er åpenbare. Det bør være det enkelte mediehus, ikke den israelske staten, som tar beslutningen om hvorvidt journalister skal reise inn og dekke krigføringen i Gaza.

I praksis er eneste mulighet for å komme inn i Gaza som journalist i dag å reise sammen med det israelske forsvaret. Det innebærer å gå med på helt uakseptable begrensninger, og uten mulighet for at journalistene selv velger hvem de snakker med.

Russland legger tilsvarende begrensninger på journalisters mulighet for å dekke krigen i de okkuperte områdene i Ukraina.

Det er uforståelig at Israel ønsker å være i et slikt selskap.

Nei, hverken Hamas eller statene Israel grenser til er noen fyrtårn for ytringsfrihet. Tvert imot. De lokale journalistene i Gaza må vokte seg for å ikke havne i unåde hos Hamas. Både Egypt og flere Gulf-stater har tidligere stengt ned Al Jazeera der.

At andre stater og organisasjoner skyr pressefrihet, er ingen unnskyldning for at demokratiet Israel skal gjøre det samme.

En alvorlig side ved dette, er at den israelske befolkningen får begrenset med informasjon om hva som skjer i Gaza. Det skjer også på et tidspunkt der omverdenen har behov for mer, ikke mindre, informasjon om krigen.

Talsperson for den israelske regjeringen David Mencer sa i et intervju med NRKs Yama Wolasmal at Israel har satt gullstandarden i krigføring. Hvis det stemmer, burde de slippe pressen til for å se det med egne øyne.

Istedenfor å stenge ned mediene de ikke liker, bør israelske myndigheter gå motsatt vei og slippe den internasjonale pressen til.

Hør dagens Giæver og gjengen: Blir det bakkeinvasjon i Rafah?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.