Svaret kan være ja på begge spørsmål. Det retten skal ta stilling til, er om Matapour var så syk at han må regnes som utilregnelig da han utførte sine handlinger. I så fall kan han ikke straffes for det han har gjort.
Forrige uke var det de sakkyndige som la frem sine vurderinger i retten. De tre er ikke enige seg imellom. To av dem mener han ikke har noen diagnoser som tilfredsstiller kravene for å bli skyldfri. Eller mangle skyldevne, som det heter i straffeloven.
Den siste, psykiateren Synne Sørheim, mener Matapour er paranoid schizofren. Blir hennes vurdering lagt til grunn, kan det innebære at Matapour ikke kan straffes.
Anders Behring Breivik
Det samme spørsmålet var oppe da terroristen Anders Behring Breivik i 2012 sto for retten. Også da var de sakkyndige splittet. Sørheim var en av dem som mente Breivik var utilregnelig.
Dommerne lyttet den gangen til de sakkyndige som mente at Breivik ikke hadde noen diagnoser som gjorde ham ute av stand til å ta ansvar for det han hadde gjort. Han ble kjent skyldig, og dømt til forvaring.
Kjernen i debatten den gangen er like aktuell nå: Finnes det handlinger som er så sinnssyke at vi må anta at den som utfører dem, ikke er ved sine fulle fem? Eller ender vi tvert om med å sykeliggjøre ondskap dersom vi ikke aksepterer at mennesker faktisk kan utføre handlinger som for oss andre er helt utenkelige?
Forkvaklet verdensbilde
Ondskap finnes. Historien har lært oss det. Både Adolf Hitler og Josef Stalin var skrudd på sine vis. Men de visste godt hva de gjorde. Deres sterke vilje og ondskapsfulle ideologi kostet flere titalls millioner mennesker livet.
Som Breivik visste hva han gjorde da han sprengte regjeringskvartalet og massakrerte ungdommer på Utøya. Manifestet hans fortalte om et forvirret og forkvaklet verdensbilde. Men han hadde planlagt terroren gjennom lang tid, og gjennomførte angrepet, målrettet og brutalt.
Det er dette spørsmålet om tilregnelighet bør handle om. Visste gjerningsmannen hva han gjorde? Visste han at det var galt, ut fra rådende moral og gjeldende lover og regler?
Høyesterett klargjorde
De fleste land som ligner vårt legger vekt på om det er sammenheng mellom psykisk sykdom og handling når domstolene skal vurdere om en gjerningsperson kan straffes. I Norge kunne lenge særskilte diagnoser i seg selv føre til at en tiltalt ble kjent utilregnelig. Dette endret seg etter rettssaken mot Behring Breivik.
Nå legger også norsk lov større vekt på om den psykiske sykdommen har hatt betydning for handlingen. Høyesterett klargjorde de nye reglene i fjor sommer:
For å bli kjent utilregnelig, må sykdommen ha hatt en avgjørende innflytelse på den tiltaltes forståelse av virkeligheten. Det er i all hovedsak snakk om aktive psykoser. Det betyr at den tiltalte må ha vært psykotisk da handlingen skjedde. Og det må være “grunnleggende realitetsbrister”. Vrangforestillinger er ikke i seg selv nok.
Rolig og kontrollert
De to sakkyndige Pål Grøndahl og Knut-Petter Sætre Langlo mener Matapour har ulike former for personlighetsforstyrrelser - både paranoid og dyssosial. Dette er ikke diagnoser som gjør en person utilregnelig.
Grøndahl og Langlo trakk i retten frem Matapours oppførsel i retten gjennom lange dager - flere uker i strekk. De la vekt på at han har sittet rolig og kontrollert, uten symptomer på schizofreni, eller synlige tegn på at det skjer ting inne i ham som tyder på at han er psykotisk.
Handler om å plassere ansvar
Matapour selv underbygget dette inntrykket da han fredag ettermiddag, etter Sørheims forklaring, tok ordet. Han har nektet å forklare seg gjennom hele rettssaken. Men han fremsto både samlet og fattet da han angrep Sørheims rapport og hennes fremstilling av samtalene dem imellom.
Han mener Sørheim har utelatt deler av det de to hadde snakket om, og at hun har sitert ham med ord han selv aldri bruker. Som ordet «drastisk».
– Jeg vil ikke gå i detaljer, men jeg har lest gjennom rapporten. Det er steder der hun har tatt ting ut av kontekst, sa Matapour.
Uansett hva som blir resultatet når det gjelder Matapours tilregnelighet, så er det ondskap som ligger bak ideologien han bekjenner seg til. Som med alle voldelige og ekstreme ideologier, som skiller mennesker mellom “verdige” og “uverdige”. Og som rettferdiggjør å bruke vold for å oppnå sine politiske mål. Fordi målet helliger middelet.
Vanskelig å akseptere
Spørsmålet om tilregnelighet handler også om å plassere ansvar. Det må være et rimelig krav i en rettsstat at den som vet hva han gjør, og vet at det er galt, også er i stand til å ta ansvar for egne handlinger.
Det er vanskelig å se for seg at Matapour ikke visste hva han gjorde, og konsekvensene det fikk. Derfor er det også vanskelig å akseptere det, dersom han ikke må ta ansvar for det han har gjort.