Putin ventet lenge med å kommentere det grufulle angrepet mot sivile i konsertlokalet i utkanten av Moskva på fredag kveld. Kreml hadde et forklaringsproblem.

I Putins falske fortelling er det nynazister i Kyiv, støttet av vestlige russofobiske land, som truer Russland. Hvis noe går galt i Russland har det ondsinnede Vesten skylden. Og fredag kveld gikk det forferdelig galt i Moskva.

En ortodoks prest leder en seremoni ved et provisorisk minnested utenfor Crocus City Hall der terrorangrepet fant sted. Foto: OLGA MALTSEVA / AFP / NTB

Da Putin først uttalte seg nevnte han ikke den såkalte islamske stat (IS) eller islamistisk terror. Han påsto i stedet at terroristene forsøkte å flykte i retning av Ukraina.

Kremls propagandaapparat fulgte opp ved direkte å anklage nabolandet.

– Det var ikke IS. Det var ukrainerne. Gjerningsmennene var valgt for å overbevise en dum global opinion om at det var IS, skrev redaktøren for Russia Today, Margarita Simonjan på Telegram.

Mandag kveld hadde tonet blitt en annen. Putin sa at terrorangrepet var blitt utført av radikale islamister.

Det var ikke lenger mulig å bortforklare det åpenbare.

Den islamske stat i Khorasan (IS-K) påtok seg allerede sent fredag ansvar for angrepet. De la ut bilder som tidligere var tatt av de fire gjerningsmennene foran det svarte IS-flagget. De publiserte en video som skal vise terroristenes blodige ugjerninger i konsertlokalet.

USA og andre vestlige land konkluderte raskt med at dette var IS-Ks ugjerning.

Blomster er lagt ned ved den russiske ambassaden i Berlin, til minne om de som ble drept i terroraksjonen. Foto: CLEMENS BILAN / EPA / NTB

7. mars advarte USA om stor fare fare for at ekstremister hadde umiddelbare planer om angripe store folkeansamlinger i Moskva, inkludert konserter.

Putin kalte advarselen for en provokasjon. Han sa at amerikanernes hensikt var å skremme russerne og destabilisere samfunnet.

Regimet var låst i et fiendebilde og så ikke den reelle trusselen.

Og fortsatt sier Putin, uten noe som helst bevis, at terrorangrepet en tilknytning til krigen i Ukraina.

Det er en del av Ukrainas angrep mot Russland, påstår Putin.

Som alle vet var det Putin som gikk til krig mot Ukraina. Og det er absolutt ingenting som tyder på at Ukraina hadde noe som helst å gjøre med fredagens terrorangrep i Moskva.

Vladimir Putin ledet mandag et møte hvor det ble diskutert tiltak etter terroraksjonen fredag kveld. Foto: MIKHAIL METZEL / AFP / NTB

All terror må fordømmes, noe også vestlige land gjorde i skarpe ordelag etter angrepet i Moskva.

IS anser både Russland og vestlige land som fiender og mål, noe vi smertelig har erfart i Europa.

For å bekjempe terrorbevegelser er internasjonalt samarbeid svært viktig. For noen år siden ønsket Russland å delta i kampen mot terror, men nå er avstanden til Vesten blitt større enn på noe tidspunkt siden Den kalde krigen.

Redningsmannskaper leter i ruinene av den utbrente Crocus City Hall i Krasnogorsk 25. mars. Foto: RUSSIAN EMERGENCIES MINISTRY HANDOUT / EPA / NTB

Etter en terrorangrep må etterforskningen gi svar på hvem som sto bak. Men det bør også foretas en granskning om beredskapen var god nok og om terrorplanene kunne ha blitt avslørt.

I autoritære regimer, som det russiske, er det andre regler som gjelder. Gjerningsmennene må passe inn i den offisielle fortellingen om hvem som truer nasjonen. Og for all del må man unngå at det rettes et kritisk søkelys mot regimets egen håndtering av sikkerheten.

Ansvaret må plasseres et annet sted. Det må passe inn i Putins fortelling om hvem som Russlands fiender.

Mange sørgende oppsøkte mandag stedet der minst 137 mennesker ble drept i et terrorangrep på fredag. Foto: MAXIM SHIPENKOV / EPA / NTB

For islamistiske ekstremister er Russland fiende og et mål på grunn av de to krigene de førte i det hovedsakelig muslimske Tsjetsjenia på 1990- og 2000-tallet. At Russland fra 2015 deltok i krigen i Syria på diktator Bashar al-Assads side forsterket fiendebildet.

Tidligere var de russiske sikkerhetstjenestene på vakt mot radikale og voldelige islamister. De siste årene har imidlertid Kreml rettet all oppmerksomhet mot fronten i Ukraina og mot de som våger å kritisere Putin i Russland.

Det kan ha gått på bekostning av oppmerksomheten mot høyst reelle trusler fra et helt annet hold.

En av de mistenkte for terrorangrepet føres inn i rettssalen i Moskva for å bli varetektsfengslet. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

Tre av de fire mistenkte terroristene som er blitt fremstilt for varetektsfengsling er fra Tadsjikistan, trolig også den fjerde. Tadsjikistan er en tidligere Sovjet-republikk som grenser til Afghanistan i sør.

I dette fattige landet rekrutterte IS mange krigere til sitt tidligere selverklærte kalifat i Syria og Irak. Det samme gjorde IS-K som oppsto i 2015 og som hovedsakelig opererer i Afghanistan.

En av de mistenkte etter terroren ble søndag fremstilt for varetektsfengsling i Moskva. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

IS-K kjemper mot Taliban, som de utrolig nok mener ikke er nidkjære nok i innføringen av religiøse lover. Dessuten er Taliban en afghansk bevegelse, mens IS-K har større ambisjoner. Deres mål er å opprette et kalifat over dagens landegrenser sørvest i Asia.

IS-K har utført en lang rekke terroraksjoner mot muslimske minoriteter i Afghanistan, attentater rettet mot Taliban og angrep på utenlandske ambassader. De skal stå bak store, blodige terrorangrep i Pakistan og Iran.

Hvis IS-K virkelig er ansvarlig for Moskva-terroren er det første gang de gjennomfører en større aksjon utenfor denne regionen.

En kvinne i sorg kommer med blomster til åstedet for fredagens terror i utkanten av Moskva. Foto: MAXIM SHIPENKOV / EPA / NTB

Det er urovekkende. Det er en påminnelse for alle land om at terrortrusselen fra IS består.

IS-K skjuler seg i Afghanistan og grenseområdene til Pakistan. Hverken Taliban eller Pakistan har klart å nedkjempe dem. Vi har sett at IS-K er i stand til å planlegge kompliserte og omfattende terrorangrep, langt fra sine baser.

Etter al Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001 gikk USA til angrep mot nettverket baser i Afghanistan og Taliban-regimet som huset ekstremistene.

USA og vestlige allierte ble stående med store styrker i Afghanistan i 20 år. En av årsakene, som stadig ble gjentatt, var at Afghanistan aldri mer skulle bli base for internasjonal terror.

Nå er det likevel er i ferd med å skje. Det er nedslående og farlig.

Hør mer i podkasten Giæver og gjengen:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.