ERIK MARTINEZ RØNHOVDE, politisk nestleder i KrFU
Mia Amalie Gramstad Marcussen i Unge Høyre tok til orde for å selge vin på matbutikken i et leserinnlegg i VG.
«Jeg tror faktisk at vin i matbutikken kan hjelpe nordmenn med å få et bedre forhold til alkohol», skrev hun.
Det tror ikke jeg.
Jeg er glad for at Norge har for tradisjon å føre en alkoholpolitikk der hensynet til sårbare grupper i samfunnet og folkehelsa står i sentrum.
Liberaliseringer i alkoholpolitikken er med på å true nettopp dette.
En enkelt endring kan isolert sett fremstå fornuftig, men da glemmer man at det er summen av alle tiltakene som utgjør en forskjell.
Jeg kan gjerne si meg enig med Mia Amalie om at nordmenns, og spesielt unges, alkoholkultur ofte oppleves å være preget av fyll.
Men å hevde at folk sitt forhold til alkohol vil bedre seg om man åpner opp for vinsalg i matbutikkene, er en grunnløs påstand og ren ønsketenking.
Jeg støtter gledelig opp om politikk som kan bidra til at folk får et sunnere forhold til alkohol, men å gjøre det lettere å kjøpe vin er ikke et slikt tiltak.
Tvert imot er forskningen krystallklar på at økt tilgjengelighet fører til økt forbruk, noe som igjen øker omfanget av risikofylt alkoholkonsum.
For et sunt og lavt forbruk av alkohol er det viktig at vinmonopolet fortsetter å ha monopol på salg av drikkevarer med høyere alkoholprosent.
Heldigvis er fortsatt over 70 prosent av det norske folk fornøyde med pol-ordningen.
Vi må anerkjenne at alkohol ikke er en ordinær vare og det derfor må behandles annerledes.
Alkoholkonsum påfører både individ og samfunn sosiale og helsemessige skader.
Verdens helseorganisasjon (WHO) oppgir alkohol som en av de viktigste årsakene til dårlig helse og tidlig død i vestlige land, og om lag 90.000 barn i Norge vokser opp med en eller flere foreldre som drikker for mye.
Les også: Jeg drakk jo ikke til frokost?
Unge Høyre møter seg selv i døra når de på den ene siden har et mål om lavere skatter og avgifter, men på den andre siden jobber aktivt for en politikk som vil øke helseutgiftene med alkoholrelaterte skader.
Å legge til rette for økt forbruk av drikkevarer med høyere alkoholinnhold er samfunnsøkonomisk ulønnsomt når vi vet at statens utgifter til helse og omsorg i årene fremover vil øke.
Allerede i dag koster nordmenns drikkevaner staten mellom 80 og 100 milliarder kroner i året om man også inkluderer kostnader for pårørende og tapte skatteinntekter som følge av sykefravær og redusert produktivitet.
Selv er jeg ikke avholds, men likevel villig til å ofre noe av min egen frihet til fordel for andres frihet.
Hensynet til sårbare og utsatte grupper som rammes av alkoholens skadevirkninger bør gå foran at enkelte av oss synes det er upraktisk å handle på polet.
